IFLA – what´s in it for norske bibliotek?

– Det er dessverre ikke så veldig god oppslutning om IFLA blant norske bibliotekfolk, men noen ildsjeler finnes her og der, sier Ellen Ovenstad i Fagforbundet.

En av dem finner vi ved Høgskulen i Volda. Biblioteksjef Mariann Schjeide er en skikkelig IFLA-fan – langt ifra en ukritisk tilhenger, men hun kan snakke på inn- og utpust om betydningen av internasjonalt samarbeidet i bibliotekverdenen.

– Jeg vet det høres svulstig ut, men jeg sier det likevel: IFLA gir meg følelsen av å være del av noe større, sier Schjeide.

– Angår det meg?

Mange av leserne husker sikkert Schjeide fra da hun var leder av Norsk Bibliotekforening. Og det var som NBF-leder hun ble kjent med IFLA. Hun debuterte på verdenskongressen i Lyon i 2014.

Først ble hun overveldet, men det gikk ikke langt tid før hun var «frelst».

– Jeg havnet på et seminar om skolebibliotek på den afrikanske landsbygda og tenkte: Hva gjør jeg her, dette angår overhodet ikke meg, eller gjør det kanskje det likevel?

Svaret ble ja, og siden den gangen har hun vært engasjert i IFLA.

– Det handler om å løfte blikket, og det handler om å få til noe bra sammen, uansett hvor i verden du bor og jobber på et bibliotek, sier Schjeide, som er glad for at Høgskulen i Volda også gir tommel opp for internasjonalt arbeid.

Organisering

En føderasjon som skal romme det meste som foregår i bibliotek over hele verden, må nødvendigvis bli stor og kompleks. Men som seg hør og bør for en bibliotekorganisasjon er IFLA systematisk organisert.

Alt i alt er det 79 enheter i systemet. Hovedkategoriene er de åtte fagdivisjonene (Professional Division A til H). Hver av dem administrerer, eller kanskje er det riktigere å si lytter til, seks til åtte undergrupper. Undergruppene kan enten være fagenheter (Professional Units) eller interessegrupper (Special Interest Groups). Per i dag er det 42 fagenheter og 12 interessegrupper i IFLA.

I tillegg finnes det seks regiondivisjoner (en for hver verdensdel), fire rådgivende komiteer, fire Review Groups og to råd (ett for fagenhetene og ett for regiondivisjonene).

Den årlige generalforsamlingen utpeker styret, som består av elleve representanter: president, påtroppende president (President-elect), kasserer, de tre lederne av rådene for fagområder, regioner og bibliotekorganisasjoner, og fem valgte medlemmer.

Generalsekretæren fungerer som sekretær for styret og leder 18 ansatte ved hovedkontoret i Prins Willem-Alexanderhof 5, Haag, Nederland.

I ytringsfrihetens tjeneste

Mariann Schjeide fikk i sommer beskjed om at hun er valgt inn i FAIFE, Advisory Committee on Freedom of Access to Information and Freedom of Expression. Dette er en av de fire rådgivende komiteene i IFLA. Arbeidet begynner etter årets verdenskongress.

FAIFE arbeider for å beskytte intellektuell frihet og ytringsfrihet. I en tid da ytringsfriheten er under press på flere fronter, er komiteens arbeid særs viktig, mener Schjeide.

Gladnyheten om plass i FAIFE kom omtrent samtidig som IFLA slapp nyheten om at Dubai er valgt som vertsland for verdenskongressen i 2024. Dette ble det – selvfølgelig – bråk av. Ikke uventet protesterte Norden høylytt.

– Ofte er det vi fra Norden som sier ifra. Vi føler vi må ta ansvar. Men generelt vil jeg si at det egentlig er for lite diskusjoner i IFLA. Det kunne gjerne vært flere som tok talerstolen i bruk, mener Scheide.

– Må rydde opp

Historien forteller både om lignende upopulære avgjørelser og om internt bråk i IFLA.

I fjor måtte generalsekretær Gerald Leitner gå av etter beskyldninger om mobbing og trakassering på hovedkontoret i Haag. Da bråket sto på som verst, truet svenske medlemmer med å melde seg ut. I Norge var det egentlig ganske stille. Ingen tok til orde for å forlate IFLA.

Direktør Julie Andersland for Bergen Offentlige Bibliotek mener det er helt avgjørende at IFLA nå viser seg tilliten verdig og faktisk rydder opp, hvis de skal unngå utmeldinger.

– Det er helt klart at IFLA har en viktig jobb å gjøre for å bygge et godt omdømme etter en tid med flere negative saker. Håndteringen av disse, samt opplevelsen av IFLA som en tungrodd og vanskelig tilgjengelig institusjon, gjør nok at mange stiller spørsmål ved hele organisasjonens troverdighet. Samtidig har IFLA nå signalisert at de ønsker å rydde opp, og den nye ledelsen må få muligheten til å vise at de er seg sitt ansvar bevisst. Det er viktig at de nå foretar en grundig gjennomgang av strukturen og bygger opp tillitten til medlemmene igjen, sier Andersland.

Ifølge bibliotekdirektøren i Bergen vurderte de aldri å melde seg ut. Heller ikke for Fagforbundet har dette vært et alternativ, sier Ellen Ovenstad, enhetsleder i Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst der.

– IFLA er jo mye mer enn ledelsen, og så sant de klarer å rydde opp i sine utfordringer, vil jeg tro at IFLA som organisasjon kan jobbe videre med sine saker.

– Viktig nettverk

IFLA har om lag 1500 medlemmer fra 150 land. 22 av dem er fra Norge (se liste lenger nede). Spør du dem om hvorfor de er medlemmer i IFLA, er svarene ganske like. Det handler om

• å være del av et viktig internasjonalt nettverk
• å bidrar til ny utvikling, kunnskap og kompetanse
• å møte kollegaer fra hele verden

Julie Andersland i Bergen kaller IFLA et viktig nettverk for folkebibliotek verden over.

– Som en verdensomspennende institusjon bidrar IFLA med kunnskapsdeling på tvers av landegrenser og globale forskjeller. Det er et internasjonalt nettverk som gir oss venner og kontakter i bibliotek verden over. Det bidrar til å utvikle bibliotekene og til viktig kunnskap om bibliotek og samfunn, sier hun.

Fagforbundet ble medlem i 2009.

– Som en av veldig få arbeidstakerorganisasjoner har vi brukt mulighetene IFLA gir til å framsnakke betydningen av å organisere seg og stå sammen i kampen om bedre bibliotek, sier Ellen Ovenstad.

I tråd med lange tradisjoner i LO-familien bruker Fagforbundet IFLA-medlemskapet til å støtte solidaritetsprosjekter og har finansiert norsk representasjon i IFLA-komiteer. To ganger har Fagforbundet arrangert åpne konferanser med internasjonale bibliotekspesialister i forbindelse med «midyearmeetings» i Oslo.

– På den måten bidrar vi til utvidet forståelse og nettverksbygging både nasjonalt og internasjonalt, sier Ovenstad.

Veteranen med F-ordene

Når Julie Andersland snakker varmt om IFLA i Bergen, er ikke det noe nytt. Hun og andre viderefører arven etter Leikny Haga Indergaard, som inntil nylig var biblioteksjef mellom de syv fjell. Før det var hun biblioteksjef på Sølvberget i Stavanger – en annen norsk IFLA-bastion. Hun er en av dem i norsk bibliotekverden som de fleste omtaler ved fornavn. I fjor ble Leikny pensjonist. Da var det også slutt på IFLA-vervene. Men hun er fremdeles personlig medlem og snakker gjerne om organisasjonen.

– Engasjementet i IFLA ga meg energi, sier hun.

Leikny var med i IFLA i 24 år. Hennes første møte med organisasjonen var på verdenskongressen i 1997. Som ny opplevdes den store kongressen som et totalt kaos.

– Jeg skjønte ingen ting. Det var «ørten» komiteer, masse som skjedde, og tusenvis av folk, minnes hun.

Men det gikk seg til. Leikny ble med i seksjoner og komiteer, engasjerte seg i saker og prosjekter, hjemme og internasjonalt, og ble kjent med kollegaer over hele verden.

Et nordisk samarbeidsprosjekt om en felles stand med nordiske barnebøker var viktig i starten.

– Det var mye jobbing og utrolig inspirerende å være med på, minnes hun.

Etter hvert var hun også med på å utvikle retningslinjer og etikk i bibliotekene, for eksempel gjennom revisjonen av manifestet for folkebibliotek. Dette er et arbeid hun tenker på som spesielt viktig.

– Det var så spennende at jeg klarte ikke å slutte, sier hun.

Grunnen til det er to F–ord: folk og fag.

Hun har lært masse, om seg selv, om andre, om livet og selvfølgelig mye om hvilken rolle bibliotekene har uavhengig av om det er i Bergen eller på landsbygda i Afrika.

– Selv om det er store forskjeller, har vi mye felles, og vi kan inspirere og lære av hverandre.

Som under IFLA–kongressen i Sør-Afrika i 2015, da en finsk kollega tok med seg hjem ideen om å etablere «containerbibliotek», for det hadde vært gjort med hell i flere afrikanske land. Noen år senere var containerbibliotek en realitet også i Finland.

– Viktig rolle

Biblioteksjef Knut Skansen på Deichman har selv aldri vært på verdenskongressen. Det handler om tid og penger, sier han.

– Verdien av å delta er ikke så stor for meg, men derimot er det veldig nyttig å være med i seksjonen for storbybibliotek. Vi utveksler erfaringer og lærer av hverandre. Vi får også et nettverk som gjør at det er enklere å ta kontakt med hverandre i hverdagen, sier Skansen.

«Metropolitan Libraries Section» er for bibliotek i byer med mer enn 600 000 innbyggere. Her møtes bibliotekrepresentanter fra storbyer i hele verden, som Helsinki, New York, Buenos Aires, Shanghai og Cape Town, digitalt eller fysisk hver måned.

Selv om Skansen selv ikke er veldig aktiv, mener han IFLA har en viktig rolle.

– I en tid hvor vi opplever at ytringsfrihet er under press, er det viktig at vi står sammen og står opp for verdier som ytringsfrihet. IFLA er et godt forum for det, sier han.

Vanligvis deltar en gruppe fra Deichman på den årlige verdenskongressen.

Bibliotekenes FN

Også Nasjonalbiblioteket søker helst faglig kunnskap i andre internasjonale fora enn IFLA for europeisk og globalt samarbeid. Det som skjer i IFLA og på verdenskongressen, oppleves ikke som så faglig relevant, forteller Svein Arne Tinnesand, direktør for bibliotekutvikling på Nasjonalbiblioteket.

– IFLA er et slags «bibliotekenes FN». Den skal fange opp litt av alt, ta vare på bredden og er, etter vår smak, for lite spisset på fagområder og faglig utvikling. Det er ikke nødvendigvis her de nye tankene blir utviklet, sier Tinnesand, men legger til:

– Den er likevel en viktig bibliotekpolitisk aktør. Derfor vil nasjonalbibliotekaren delta på General Assembly i år.

Når det gjelder neste års IFLA–møte i Dubai, er nok ikke siste ord sagt. •

IFLA

• International Federation of Library Associations and Institutions
• Internasjonal interesseorganisasjon med formål å fremme kvalitet og samarbeid innenfor bibliotek- og informasjonsfag
• Etablert i 1927, i Skottland, med 15 medlemmer fra 15 land
• Har i dag omkring 1500 medlemmer fra 150 land
• Hovedsete i Haag, Nederland
• IFLA-president 2021–2023: Barbara Lison, Tyskland
• Generalsekretær: Sharon Memis, England
• IFLA har hatt to norske presidenter, Wilhelm Munthe (1947–1951) og Else Granheim (1979–1985).
• Arrangerer årlig verdenskongressen WLIC – World Library and Information Congress. I år er  den i Rotterdam, Nederland, 21.–25. august. Kongressen samler flere tusen deltakere.
• WLIC har vært arrangert i Oslo tre ganger, i 1947, 1975 og 2005.

Norske medlemmer

• Norsk Bibliotekforening
• Norsk fagbibliotekforening
• Fagforbundet
• Bærum kommune, Bærum bibliotek
• Bergen Offentlige Bibliotek
• Biblioteksentralen SA
• Deichman bibliotek
• Seksjon for bibliotekutvikling (Nasjonalbiblioteket)
• Nasjonalbiblioteket
• Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek
• NTNU Universitetsbiblioteket
• Stormen bibliotek
• Stortingsbiblioteket
• Tønsberg og Færder bibliotek
• Trondheim folkebibliotek
• Universitetsbiblioteket i Bergen
• Universitetsbiblioteket i Oslo
• Universitetsbiblioteket i Sørøst-Norge
• Universitetetsbiblioteket i Tromsø
• Vestfold og Telemark fylkesbibliotek
• Viken fylkesbibliotek
• Biblioteket ved Høgskulen på Vestlandet

(Kilde: IFLA, juni 2023)

Norske representanter i IFLA, 2023–2025

Almuth Gastinger – Information Literacy, Europe Regional Division Committee

Jorun Systad – Continuing Professional Development and Workplace Learning

Anne-Inger Hellekjær, OsloMet – Library Publishing

Mariann Schjeide, Høgskulen Volda – Advisory Committee on Freedom of Access to Information and Freedom of Expression, FAIFE

Norske representanter i spesialseksjoner

Almuth Gastinger, NTNU, (secretary) – The Continuing Professional Development and Workplace Learning (CPDWL)

Linn T. Sunne, Innlandet fylkesbibliotek – Libraries for Children and Young Adults Section

Tone Larssen Rogne, Sølvberget bibliotek og kulturhus – Libraries for Children and Young Adults Section

Vidar Lund, Norsk Bibliotekforening – Management of Library Associations Section

Alexander Haraldsvik-Lyngsnes, NTNU – Rare Books and Special Collections Section

Hans-Petter Storemyr, Norsk Bibliotekforening –  School Libraries Section

Jannicke Røgler, Trondheim – Statistics and Evaluation Section

Elise Conradi, Biblioteksentralen – Cataloguing Section

Trine Adolfsen, Nasjonalbiblioteket – Cataloguing Section

Helen Sakrihei, Nasjonalbiblioteket – Document Delivery and Resource Sharing Section

Per Eide, Bergen Offentlige Bibliotek – Environment, Sustainability and Libraries Section

Anna Tereza Barbosa Da Silva, Oslo Politidistrikt – Information Technology Section

Jorunn Anna Wold, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek – Libraries Serving Persons with Print Disabilities Section

Anne Torill Stensberg, Sølvberget bibliotek og kulturhus – Literacy and Reading Section

Hans A. Vigen, Biblioteksentralen – Management and Marketing

Knut Skansen, Deichman bibliotek – Metropolitan Libraries Section

Elin Golten, Vestland fylkesbibliotek – Public Libraries Section

(Kilde: IFLA, juni 2023)