Hva gjør halve bibliotek-Norge på Facebook?

I siste nummer av Bok og Bibliotek (nr 5/10, s. 18-20), kan vi lese at nå er
160 norske bibliotek på Facebook. Kanskje burde det vekke mer bekymring
enn begeistring.

Sosiale medier kommer, sosiale medier går – bibliotekets fysiske rom
består.

Får vi håpe.

Det er det som skjer i det fysiske rommet som
gjør et bibliotek til et bibliotek.

I siste nummer av Bok og Bibliotek (nr 5/10, s. 18-20), kan vi lese at nå er
160 norske bibliotek på Facebook. Kanskje burde det vekke mer bekymring
enn begeistring.

Sosiale medier kommer, sosiale medier går – bibliotekets fysiske rom
består.

Får vi håpe.

Det er det som skjer i det fysiske rommet som
gjør et bibliotek til et bibliotek.

Jeg var på et seminar om sosiale
medier i vår. Her fortalte en ansatt ved Bergens Tidende en interessant
historie. Bergens Tidende (BT) åpnet Facebook-konto i januar. Grunnen til at
avisa gjorde det, var at de trodde og håpet at Facebook ville sluse en rekke
nye brukere inn på BTs nettutgave, bt.no. Joda, BT fikk noen venner, men det
gikk tregt. Og folk i den gamle ærverdige vestlandsavisa klødde seg i hodet:
Hvordan skal vi få flere venner?

     Løsningen
var enkel: Vi lokker til oss venner på Facebook ved å lodde ut en iPhone hver
uke. Dette ga utbytte på dotcomnivå og plutselig hadde BT 18 000 venner.
Men statistikkverktøyet var nådeløst. Trafikken til bt.no økte på langt nær
slik man hadde håpet. Det var derfor naturlig å konkludere med at den nye
skaren av venner først og fremst hadde strømmet til i håp om å vinne en iPhone
– og ikke fordi de var genuint interessert i Bergens Tidende, enten vi snakker
om papir eller på nett.

     Ja,
ja, tenkte kanskje de ansatte i BT, Facebook-satsingen økte ikke bruken av nettstedet
vårt nevneverdig, men det er likevel viktig å være der hvor brukerne er.

En interessant historie, spør du meg. Jeg har gjort noe av den
samme erfaringen. Jeg opprettet i vår en Facebook-konto for å promotere Bok og
Bibliotek. Jeg tenkte at hvis jeg legger ut noen små smaksprøver fra
bokogbibliotek.no på Facebook, vil antall besøkende – og abonnementstallet – fyke
til himmels. Der tok jeg feil. Det påvirker riktig nok trafikken noe, men det
som påvirker mest er å legge ut en melding på Biblioteknorge-lista. Det gjorde
jeg mye før, men har i det siste bestemt meg for å gjøre det sjeldnere. Det
viktigste er at bokogbibliotek.no lever et eget liv uten hjertemassasje på
Biblioteknorge.

Hvis jeg hadde brukt mer tid på Facebook, hadde kanskje enda noen
brukere blitt fristet til å klikke seg inn på bokogbibliotek.no. Men likevel sitter jeg igjen med et
stort spørsmål: Ville det ha vært verdt tidsbruken?

     Nei?

     Nei!

     Facebook er først og fremst en blanding av et fotoalbum og en adressebok og credoet lyder: Enten er du på Face all the time, ellers så er du uinteressant.
Skulle jeg vært på Facebook hele tiden, ville jeg ikke fått særlig mye tid til
å gjøre jobben min, som er å fylle Bok og Bibliotek med innhold. Da ville tiden
gått med til å mele min syke mor og snakke om alt fra kattunger og vafler på
regngrå søndager til å ergre meg over at sykkelsporten er så full av doping.
For det er slik man virkelig får venner på Face.

     I dag er vissnok 160 norske bibliotek på Facebook. Jeg har full forståelse for at dere prøver dere, at det er viktig å følge meg i timen og teste ut de sosiale nettstedene. Men nettstedene er "upålitelige" og brukerne vandrer i flokk. Nettby er nettopp lagt ned, Second Life ble aldri noen suksess, i dag er det Facebook som regjerer. Om to år kanskje noe helt annet?

     Felles for alle disse nettstedene er at de lett kan bli noen sleipe tidstyver. Jeg kan derfor ikke dy meg for å spørre dere der ute i
vårt langstrakte land: Hvor sikre er dere på at Facebook – og en del andre
sosiale medier – ikke bare er en blindvei? Hvor sikre er dere på at Facebook
ikke bare er et tidssluk, noe biblioteket er dratt inn i fordi det
liksom må, fordi en eller annen har
sagt at man alltid må være der hvor brukeren er – eller fordi det å sveve in
the coluds er den beste garanti for å bli oppfattet som tidsriktig.

     Er det
ikke tvert i mot viktigere å sørge for at brukeren får positive opplevelser når han er i
biblioteket?

     Med de kommenede e-bøkene og muligheter for fjernlån fra en nasjonal base direkte hjem til eget lesebrett, er det i det fysiske biblioteket de største utfordringene ligger, enten vi tenker på biblioteket som en møteplass eller et sted for skaping og formidling av kultur og kunnskap.

– Av Odd Letnes, redaktør