Få vet om digitale bibliotektilbud

– Dersom innbyggerne ikke brukte bibliotekenes digitale tjenester fordi de ikke har tillit til dem, eller fordi de mente innholdet var uinteressant, ville det vært veldig alvorlig. Men hovedårsaken ser ut til å være at mange rett og slett ikke kjenner til bibliotekets digitale tjenester. Det er et dystert utgangspunkt som bærer i seg et stort mulighetsrom, sier Siri Odfjell Risdal, rådgiver ved Rogaland fylkesbibliotek.

De helt ferske tallene viser at bibliotekets posisjon i samfunnet står sterkt: 80 prosent mener biblioteket er en viktig institusjon i samfunnet, og 79 prosent stoler på informasjonen de får derfra.

Viktige funn

• bare 26 prosent har brukt bibliotekets digitale tjenester de siste 12 måneder
• 31 prosent av de som ikke benyttet de digitale tjenestene mener de ikke er relevante
• 19 prosent vet ikke hvilke digitale tjenester bibliotekene tilbyr
• 17 prosent følger et bibliotek på sosiale medier
• 41 prosent av de som ikke følger et bibliotek på sosiale medier, oppgir at de ikke visste at biblioteket har en profil der.

Brukerundersøkelsen er en del av prosjektet «Samarbeid om formidling og deling av innhold på nett i bibliotekene i Rogaland». Den består av en kvantitativ undersøkelse og en kvalitativ med to fokusgrupper.

Risdal tror overføringsverdien vil være stor, og at praksisen de utvikler vil inspirere til et nasjonalt biblioteksamarbeid om digitalt innhold. Etablering av en felles nasjonal digital infrastruktur i norske folkebibliotek er et av tiltakene i den utvidede nasjonale bibliotekstrategien (Rom for demokrati og dannelse - 2025).

En digital blindsone

Ved første øyekast virker det urovekkende at 31 prosent av de spurte mener de digitale tjenestene bibliotekene tilbyr ikke er relevante, men fokusgruppene kaster lys over tematikken.

– Innsikten den kvalitative delen av undersøkelsen gir oss er gledelig. Her kommer det frem at mange av de som ikke har brukt de digitale tjenestene, blir positivt overrasket og veldig engasjert når de blir bedt om å teste de ut. Det indikerer at flere av de som i spørreskjemaet svarer at de ikke bruker tilbudet fordi det ikke føles relevant for dem, kanskje ville svart annerledes om de hadde kjent til bredden i tilbudet, forklarer Risdal.

Et av hovedfunnene i undersøkelsen er nettopp at få kjenner til den digitale bredden som tilbys.

En deltaker formulerte det slik: “Jeg er flittig bruker av biblioteket, men hadde faktisk aldri vært innom nettsiden. For meg er det mest praktisk å bruke Bibliofil-appen.”

En eldre mann uttrykte det slik, etter at fokusgruppen hadde fått i oppgave å navigere på bibliotekets nettside:

«Her var det masse nytt og spennende jeg ikke visste at biblioteket kunne tilby. Har brukt biblioteket på den gamle måten.»

– Det viser at vi må spille mer på det fysiske bibliotekrommet, der folk faktisk oppholder seg, og være mer synlige der med de digitale tilbudene, sier Risdal.

Brukerundersøkelsen viser at de digitale tjenestene som er mest brukt i dag er praktisk informasjon og praktiske oppgaver som åpningstider, søke etter og låne bøker, fornye lån og eventuelt lese om arrangementer.

På nettsidene til bibliotekene i Rogaland ligger andre digitale tilbud som film og podcast bak knappen "Digitalt bibliotek," som i seg selv kan være en barriere. – Flere i fokusgruppen påpeker at de ikke skjønner hva «Digitalt bibliotek» innebærer. Hadde det stått «se film» eller «lytt til podcast», ville det tydeliggjort innholdet, påpeker Risdal.

Sosiale medier og etisk ansvar

At så få har et forhold til bibliotekets nettside, viser at å bruke hjemmesiden alene er en dårlig strategi for å dele informasjon eller vise frem nye tilbud. Sosiale medier blir et viktig element i å vise frem det digitale tilbudet. Men svært mange ikke vet at deres lokale bibliotek er på sosiale medier. – Der har vi en enda større utfordring, sier Risdal.

At bibliotekene skal være på sosiale medier, er ikke uproblematisk. TikTok er stengt ute i flere kommuner. Facebook og Instagram eies av et selskap som blir brukt til å spre falske nyheter, desinformasjon og påvirkningskampanjer. Skal bibliotekene støtte slike plattformer?

– Vi må være der folk er, og folk er på sosiale medier, sier Risdal. – Og så må vi bruke de kanalene til å gi god, sann informasjon og fremme kildekritikk. Kommer det bedre alternativer, er vi klare for dem.

Hun trekker frem den store tilliten bibliotekene nyter:

– Ser vi på tiden vi lever i, utfordringene med informasjonssamfunnet, falske nyheter og hvor vanskelig det er for folk å navigere i det digitale universet, så har vi en helt fantastisk startposisjon og kan ta en aktiv rolle. Vi er en institusjon som folk kan stole på. Da må vi også være til stede på digitale plattformer, for det er jo gjerne der folk trenger hjelp til å navigere. Vi kan bruke vår posisjon til blant annet å jobbe med kildebevissthet generelt i befolkningen, ikke minst på sosiale medier, understreker Risdal.

Personlig, men ikke nødvendigvis lokalt

En vanlig antakelse har vært at det personlige og lokale er viktig i formidlingen. Men her kommer et annet overraskende funn: Publikum er åpne for at boktips, videoer og innlegg kommer fra andre enn deres lokale bibliotek. Det trenger ikke være "bibliotekaren bak skranken" – det kan like gjerne være en bibliotekar fra en annen kommune, eller en ekstern ambassadør.

– Det gir oss et handlingsrom vi ikke har utnyttet godt nok, sier Risdal. – Vi kan samarbeide nasjonalt og dele innhold på tvers av kommunegrenser. Det betyr at ikke alle må gjøre alt.

En fotballspiller med nasjonal posisjon, en kulturpersonlighet, ambassadører med en attraktiv posisjon på sosiale medier eller en bibliotekansatt som er rågod til å formidle, uavhengig av bosted, er eksempler på personer som kan inspirere til bruk av bibliotekets tjenester.

Kulturfondstafetten, et kompetansehevingsprosjekt hvor bibliotekansatte får opplæring i bruk av video, har resultert i en mengde gode formidlingsfilmer. Disse filmene er nå gjort tilgjengelige som søketreff, forutsatt at biblioteket bruker LibryContent. Ved siden av teksten om boka, får brukeren opp en video med en bibliotekansatt som forteller om boka.

– Når respondentene våre ble presentert for filmene, ble de kjempeengasjerte. De mente at filmene måtte løftes frem både på nettsiden og i sosiale medier. Det er jo et eksempel på at denne typen innhold engasjerer, selv om bibliotekaren som formidler jobber i Ålesund og brukeren sitter i Stavanger. Det er ikke så farlig hvem som formidler, publikum synes det er en kjekk og attraktiv måte å få høre om ei bok på, forteller Risdal.

Mer samarbeid, mer strategi

Dette handler også om ulikhet: Små kommunale bibliotek har ofte én eller to ansatte, og begrenset kapasitet til å produsere digitalt innhold. Her blir samarbeidsmodeller avgjørende. Risdal peker på København som inspirasjon: Der samles ansatte noen ganger i året og produserer innhold sammen (såkalt “bulking”) som deles jevnt utover i alle kanaler.

– Da kan de som trives med og er gode på å formidle digitalt være med på det, mens andre kan konsentrere seg om annen type formidling. Sammen kan vi få til store ting, sier Risdal.

Ut over høsten skal prosjektgruppen jobbe sammen med Sølvberget, biblioteket i Stavanger, for å få til et praktisk samarbeid for produksjon av innhold, arrangere bulking-dager og begynne å publisere innhold. I løpet av året skal strategien for sosiale medier være ferdigstilt.

- Når den er på plass, håper vi at bibliotekene får eierskap til det og at det blir en integrert del av arbeidshverdagen.

Samtidig pågår det nasjonale arbeidet med en felles nettsideløsning.

– Undersøkelsen viser at vi har et fantastisk utgangspunkt. Nå må vi bruke det, avslutter Risdal.