Lesekrise, sa du? Det fikser vel bibliotekene?

Jeg leser, og jeg leser mye. Jeg er bibliotekleder på Universitetet i Sørøst-Norge, campus Kongsberg, og styremedlem i Norsk bibliotekforening, og jeg er en leser.

I sommer ødela jeg Kindle-en min. Det var lesekrise.

Nå har jeg fått ny Kindle, lånt fire bøker på folkebiblioteket, kjøpt en bok i bokhandel og er klar for mer lesing. Lesekrise avverget.

Men så er det lesekrise allikevel. Selv om norske voksne er i verdenstoppen i lesing ifølge leseundersøkelsen PIAAC2, er det like fullt 15 prosent som leser på et så svakt nivå at de ikke kan tolke informasjon ut fra en sms. Og norske barn leser dårligere enn før. En av fem tiåringer leser på laveste nivå, viser PIRLS, den internasjonale studien av elevers leseforståelse. En norsk undersøkelse viser at vi som leser, leser mer, mens en av fem voksne ikke leser en eneste bok i år.

Det er bra at fire av fem leser godt nok og leser mange bøker hvert år, men vi trenger å ha med alle. Og ikke minst, vi trenger at alle som går på skolen både blir gode til å lese – og helst også glade i å lese. Det er flere sammenhenger her – de som er glade i å lese blir gode til å lese, barn av foreldre som er glade i å lese blir gode til å lese og de som leser mye blir også bedre i andre fag.

Derfor er det jo strålende at Arbeiderpartiet lover en milliard kroner for at norske barn skal bli «verdens beste lesere». Fjorårets lesestrategi skal erstattes med en ny og ungene skal få flere bøker.

Jeg er også veldig glad når stortingspolitikere i en artikkel i Prosa svarer på spørsmålet «Hva vil du gjøre for å styrke lesingen blant voksne i Norge?».

De svarer: bibliotek.

Jeg er helt enig. Og litt skeptisk. Sittende storting har ikke gjort stort for bibliotekene. Det er laget en leselyststrategi, uten penger eller forpliktelser, uten å nevne voksnes lesing. Det varsles i en rapport fra Telemarksforsking at folkebibliotekene vil bli salderingspost framover. Stortinget behandlet før sommeren et forslag om ny, helhetlig bibliotekpolitikk, og sa (sånn omtrent): Det hadde vært lurt, men vi gjør det ikke.

Alle er enige i at bibliotek er bra og viktig, og at bibliotekene kan gjøre noe med lesekrisa.

Så da er vel alt bra?

Når jeg lukker boka og lar tankene fly – hva tenker jeg egentlig at bibliotekene kan gjøre med lesekrisa?

Jeg vet ikke.

Jeg vet bare at alternativet er verre.

Som å slutte å prøve. Slutte å pushe bøker på ungene så de blir glade i å lese lenge nok til at de både blir gode til det og skjønner at lesing gir dem evnen til å reise i tid og rom og tenke tankene til den som skrev boka en gang.

Eller slutte å samle kunnskap. Gi opp tanken om at alle skal ha tilgang til kunnskap, muligheten til å lære det de er interessert i og forstå at vitenskap bygger på vitenskap, at det finnes fakta som faktisk er sanne fordi verden er virkelig.

Eller slutte å tenke at svaret er bibliotek. At bibliotek er verktøyet vi – et opplyst demokrati i 2025 – har til å sikre at alle, hele livet, kan lese og lære uten karakterer og uten tvang – bare fordi mennesker vil lære, vil vite og trenger å vite at på biblioteket, der finnes kunnskapen. Ikke bare Donald Trumps siste påfunn, eller KI-generert svada, men generasjoners samlede tanker, følelser, erfaringer og viten. På papir, som e-bøker, som lydbøker. Fortida og framtida.

Jeg slutter ikke.

Men jeg trenger hjelp.

Folkebibliotekene er underfinansierte, og vi ligger langt etter de andre nordiske landene når det gjelder ressurser og bemanning.

Skolebibliotekene er ikke bare underfinansierte, de fleste elever har nesten ingenting – ingen skolebibliotekar, ingen bøker å lære seg å bli glade i å lese i. Kanskje en lesemilliard fra Arbeiderpartiet hjelper, men det satses fortsatt ikke på flere skolebibliotekarer.

Fagbibliotek finnes – universitetene og høgskolene veit at de er helt avhengige av bibliotekene sine for å sikre kunnskap til studenter og forskere nå og for neste generasjon. Men hva gjør vi når Donald sier at vi ikke lenger kan søke etter forskning om mangfold, likeverd og inkludering? Når det å skrive en artikkel om klimaendringer kan gjøre at du ikke får delta på fagkonferanser?

Vi må fortsette å lese. Da trenger vi gode bibliotek, med bøker og bibliotekarer og ressurser til å ha åpent og lage arrangement og tilby det folk vil ha og trenger. Ikke korte oppsummeringer av oppsummeringene, men noen som vinker dem inn i de lange tankene. Inn i bøkene. Inn i bibliotekene.

Det er lett å stemme på politikere som sier de vil satse på bibliotek – det vil faktisk alle. Men det mangler fremdeles handling bak ordene.