Bibliotek for blinde og svaksynte i Kasakhstan

Hver av Kasakhstans 17 regioner har et eget bibliotek tilpasset blinde og svaksynte. Biblioteket er et viktig supplement til skolene, som ofte ikke kan tilby fullverdig, tilpasset undervisning.

En av de største utfordringene for skoleverket er mangelen på pedagoger. Kasakhstan har ingen spesialpedagogutdanning rettet mot å undervise blinde og svaksynte. Det finnes heller ikke trykkerier som kan trykke bøker i punktskrift, de må bestilles fra Russland eller Usbekistan. Inntil nylig fantes det ingen barnebøker i kasakhisk punktskrift, alle var på russisk.

Under sovjettiden ble nesten alle punktskriftbøker produsert på russisk. Nå trykkes gradvis flere titler på kasakhisk, de siste årene er 150 titler oppdatert og nytrykket. I fjor kom grunnloven og nylig kom også Koranen i braille.

Abaj Qunanbajulij (1845 - 1904) regnes som den moderne kasakhiske litteraturens far. Han var poet, komponist og filosof og foruten egen forfattervirksomhet, oversatte han store europeiske verk fra russisk til kasakhisk. Biblioteket har satset stort på å gjøre hans verk tilgjengelig i kasakhisk braille. Her viser Gulmira Abylgazina fra biblioteket frem et av verkene som er skrevet på kasakhisk tekst på den ene siden og braille på den andre.

Bibliotekets stolthet

Biblioteket for blinde og svaksynte i hovedstaden Astana, som ble grunnlagt i 1970, er kanskje ikke stort og prangende - men det er utstyrt med et godt utvalg hjelpemidler for blinde og svaksynte. 

Det nyeste tilskuddet er et profesjonelt lydstudio, bibliotekets stolthet. Mange av lydbøkene var gamle og hadde dårlig kvalitet. I studioet spilles de inn på ny. Fra lydstudioet driver biblioteket podkastprosjektet «My Life», hvor bibliotekarene samtaler med leserne, diskuterer aktuelle temaer og deler erfaringer. For de yngre finnes prosjektet «Ertegi-el ertegi», der frivillige radiojournalister og skuespillere kommer til biblioteket og leser inn kasakhiske folkeeventyr i lydstudioet. De ferdige fortellingene legges ut på bibliotekets kanal på YouTube.

To Everest D-V5 punktskrivere gjør det mulig å publisere skolehefter, korte fortellinger og dokumenter lokalt. Teksten oversettes til punktskrift med programvaren Duxbury Braille Translator (DBT). Marina Poyarkova og Gulmira Abylgaznia forklarer hvordan skriveren fungerer.

Biblioteket har både stasjonære og bærbare forstørrelsesapparater, lesemaskiner, braille-skjermer (Elf, Focus-14) og programvare som Jaws, ZoomText og EliNotes. Dette gjør det mulig å lese skjermtekst med tale, forstørre innhold, oversette til punktskrift og ta digitale notater.

Braille brukes i to utgave: sekspunkts og åttepunkts. Det kasakhiske braillealfabetet bruker sekspunkts. En vanlig trykt bok på 500 sider, kan blir nær 1300 punktskrift-sider og 18 bind.

Marina er ekspert på både tiflo-teknologi og punktskrift. Hun er en av flere voksne blinde og svaksynte som lærer opp andre i bruk av systemene. Her viser hun hvordan man lager punktskrift for hånd. Det går rasende fort når hun demonstrer kunsten.

Når Marina håndtrykker, må hun skrive speilvendt og fra høyre mot venstre, slik at den uthevede skriften er riktig når arket snus.

Biblioteket har egne printere som forvandler trykte illustrasjoner til taktile. Her viser bibliotekar Nazym et portrett av Louis Braille.

Biblioteket er åpent for alle brukere, og tilbyr kvelder med sjakkspill, brettspillet togyz qumalak, de har konkurranser i legobygging - alt med tilrettelagte brikker.