Et skritt nærmere vederlagsordninger for bruk av digitalt materiale

Publisert Sist oppdatert




Nordområdetprosjektet skal nå følges opp av et prosjekt med
arbeidstittelen Bokhylla.no. Planen er å digitalisere og tilgjengeliggjøre
litteratur fra tre tiår: 1790-årene, 1890-årene og 1990-årene. Deler av alt materialet,
og så godt som alt fra 1990-årene, vil være underlagt beskyttelse etter
åndsverkloven.

 

– Gjennomføring av prosjektet Bokhylla.no vil gi oss enda
bedre erfaring med hvordan elektronisk materiale brukes. Det vil også kunne
brukes i videre arbeid med å gjøre materiale fra vår nyere tids
kulturarv tilgjengelig i elektronisk form, var nasjonalbibliotekar Vigdis Moe
Skarstein og generalsekretær for NFF, Trond Andreassen, enige om på Bokmessa
fredag 21.11.2008.

 

Arbeidet med å finne avtalemodeller og vederlagsformer for
rettighetsbeskyttet materiale, vil stå sentralt i prosjektet.

 

– Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

 




Nordområdetprosjektet skal nå følges opp av et prosjekt med
arbeidstittelen Bokhylla.no. Planen er å digitalisere og tilgjengeliggjøre
litteratur fra tre tiår: 1790-årene, 1890-årene og 1990-årene. Deler av alt materialet,
og så godt som alt fra 1990-årene, vil være underlagt beskyttelse etter
åndsverkloven.

 

– Gjennomføring av prosjektet Bokhylla.no vil gi oss enda
bedre erfaring med hvordan elektronisk materiale brukes. Det vil også kunne
danne basis for videre arbeid med å gjøre materiale fra vår nyere tids
kulturarv tilgjengelig i elektronisk form, var nasjonalbibliotekar Vigdis Moe
Skarstein og generalsekretær for NFF, Trond Andreassen, enige om på Bokmessa
fredag 21.11.2008.

 

Arbeidet med å finne avtalemodeller og vederlagsformer for
rettighetsbeskyttet materiale, vil stå sentralt i prosjektet.

 

Gjennomføring av Bokhylla.no forutsetter en
tilgjengeliggjøring som går ut over det Nasjonalbiblioteket kan gjøre uten å ha
særskilt avtale. En slik avtale må derfor inngås med rettighetshaverne, og det
må finnes fram til modeller og vederlagsformer som er hensiktsmessige.

 

Moe Skarstein forteller at begge prosjektene –
Nordområdeprosjektet og Bokhylla.no – vil kunne gi erfaringer som kan legges
til grunn for for
arbeidet med en prinsipiell modell for godtgjøring av bruk av digitalt
rettighetsbelagt materiale.

 

Mot denne bakgrunnen har Kultur- og kirkedepartementet (KKD)
nylig nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra departementet
(spesialrådgiver Helge M. Sønneland), Kopinor (direktør Yngve Slettholm) og
Nasjonalbiblioteket (nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein).

 

 

Den lange halen logrer

 

87 prosent av titlene
er besøkt, 65 prosent av titlene er 11 år eller eldre. Det er noen av
resultatene så langt fra Nasjonalbibliotekets Nordområdeprosjekt, som har gjort
ca 1400 rettighetsbelagte titler tilgjengelig på nettet – etter Google
Books-modellen: Lese på skjerm, men ikke skrive ut.

 

Nasjonalbiblioteket og representanter for norske
rettighetshavere har samarbeidet om et pilotprosjekt – Nordområdeprosjektet – der
norske rettighetsbelagte åndsverk (ca. 1400 titler) gjøres digitalt
tilgjengelig over internett. Prosjektet ble lansert 24. april 2007, og skal
løpe fram til utgangen av 2009.

 

I tillegg til å formidle kunnskap om Nordområdene har
formålet med prosjektet vært å skaffe reelt erfaringstilfang med bruken av
digitaliserte bøker og tidsskrifter på nett. Denne rapporten bygger på
statistisk analyse av brukeratferd i nettjenesten, tall fra biblioteklån og
salg av verkene i samme periode, samt en nettbasert intervjuundersøkelse. Her
er noen hovedfunn fra analysen:

Hele halen logrer
Undersøkelsen viser at alle fagområder og sjangre er etterspurt, og hele
87% av titlene er besøkt.

Positiv leseopplevelse
55% av de som ble spurt svarte at det er "OK" til "Svært
bra" å lese bøker og tidsskrifter på nett.

Tid genererer besøk
Fra april 2008 til oktober 2008 økte antall viste sider med 59% til tross
for at tilveksten i tjenesten var minimal, og uten at det ble gjort spesielle
tiltak for å øke oppmerksomheten omkring tjenesten.

Tjenesten brukes som bibliotek, ikke
lesesal
I gjennomsnitt ser hver bruker på 5 unike sider i hver bok og 2 sider i
hvert tidsskrift, men besøker gjerne tjenesten flere ganger og ser på de samme
sidene, slik at antallet sideoppslag i gjennomsnitt er 14 for bøker og 5 for
tidsskrift.

Alt vokser – noe vokser mer
Alle titlene i tjenesten har økt bruk i løpet av rapportperioden, men
relativt sett øker de mest populære titlene mest.

Søkemotorer
Da Google og andre søkemotorene fikk tilgang til metadataene i tjenesten i
januar 2008, økte antallet besøkte objekter per måned med 61% sammenlignet med
2007.

Eldre materiale er ikke dødt
65% av de besøkte titlene er 11 år eller eldre i forhold til utgivelsesår.

 

 

– Odd Letnes, redaktør

 

 

 

Powered by Labrador CMS