Dette er litterære verdier

Bergen offentlige bibliotek sin serie «Lit.vit.light» fortsetter suksessen, og satte i vår fokus på kvalitet.

Folkebibliotekene skal formidle kvalitetslitteratur – men hva er det som gir en skjønnlitterær tekst litterær verdi for folk flest? Dette var tema for forelesningen til forfatter og litteraturviter Kristina Leganger Iversen. 

Mistankens hermeneutikk

Iversen forteller at ulike posisjoner, som lystleser, akademiker, konsulent og forfatter, innebærer at en forholder seg på forskjellige måter til litteraturen. Iversen er som akademiker opptatt av ideologikritikk, og bruker selv «mistankens hermeneutikk». Samtidig ser hun som forfatter og leser verdien av å utfordre nettopp denne tilnærmingen.

– Det akademikere gjør med bøker og litterære tekster, måten de leser og skriver om dem, minner lite om det andre skrivende gjør med tekster og bøker, sier Iversen. Spørsmålet om litterær verdi kan dermed besvares ut fra ulike posisjoner og praksiser. Litteraturvitere flest leser, tolker og verdsetter litteraturen med utgangspunkt i «mistankens hermeneutikk», som er inspirert av Marx og Freud sine teorier, som gir diagnostiske lesemåter.

– Dette er litteraturvitenskapelige teorier og metoder som er dominert av en forestilling om at det alltid er noe gjemt og undertrykt i en litterær tekst som kritikeren må puste frem, sier hun. En slik kritisk leser er som en detektiv som forsøker å finne den ansvarlige, og dette kan være ulike ideologier, som for eksempel kolonialisme. 

– Implisitt tankesyn er at litteraturen speiler verden og de ideologiske landskapene. Den mistenksomme hermeneutiker går til litteraturen for å finne ut hva som er feil i verden, sier hun. Kritikeren vil vite på hvilken måte verket sier noe om verden, og er interessert i et større ideologisk system. Iversen peker på at denne tilnærmingen lett gjør at gleden over litteraturen forsvinner fra feltet litteraturvitenskap. 

– Hvorfor snakker vi ikke mer om kjærligheten vår til litteratur? spør hun. Imidlertid finnes det alternative måter å møte og verdsette litteraturen på.

Fire aspekter ved litteratur

Den amerikanske litteraturprofessoren Rita Felski har i flere bøker utfordret mistankens hermeneutikk, og vist at en heller kan møte litteraturen ved å kombinere viljen til å mistenke, med viljen til å lytte. På den måten åpner en seg for andre måter å nærme seg litteraturen på. I disse bøkene tas et oppgjør med en litteraturvitenskap som ikke lenger ser hvordan litteraturen betyr noe i livene til leseren. Felski, derimot, er opptatt av hva som gir litteraturen verdi for lesere flest.

– Hva får lesere til å lese? Hva gjør litteraturen i vanlige folks liv? Det er akkurat dette hun forsøker å si noe om, sier Iversen. I hennes bok «Uses of literature» fremstiller hun fire måter å nærme seg litteraturen på: Sjokkering, fortryllelse, gjenkjenning og kunnskap. At bøker kan sjokkere vet vi, selv lang tid etter at de blir skrevet. De kan også fortrylle:

– Fortrylling er noe mange som er glad i litteratur kjenner igjen. For meg var følelsen av fortrylling akkurat det som gjorde at jeg begynte å lese, sier hun og forteller videre at det på universitetet er en viss skepsis mot å la seg fortrylle. Der finnes et hierarki av hva man bør la seg fortrylle av.

– Å la seg fortrylle av et skuespill av Jon Fosse, er ikke det samme som å la seg rive med av en pageturner av Jo Nesbø. Det eksisterer en rungende desinteresse blant mange av oss som har litteraturen som profesjon, for den litteraturen som fortryller mange, sier Iversen, og peker så på litteraturens evne til å skape gjenkjenning. Litteraturen gir en erfaring av å ikke være alene, slik at en kan oppdage at en har noe til felles med andre, og få anerkjent sider ved eksistensen som en ikke deler. Gjennom litteraturen kan en finne ut hvem en er, og hvem en kan bli. Samtidig kan en se andre ved å få en språklig innsikt i sinnet til de litterære karakterene.

– Det private i leseerfaringen at lesing skjer i et eget rom gjorde det mulig å bli kjent med mennesker jeg ikke hadde i livet mitt, erfare opplevelser jeg lengtet etter å ha og erfare følelser jeg ikke ville infisere det med, sier hun. Til slutt, kan litteraturen gi oss kunnskap om verden.

– Litteraturen kan gi oss mer kunnskap om verden gjennom måten den konfigurerer bildet av verden, sier hun, og viser videre hvordan litteraturen kan gi kunnskap gjennom tre mimetiske teknikker:

Buktaling viser litteraturens evne til å stille ut og undersøke ulike diskurser.

Lingvistisk stilleben viser hvordan litteraturen kan kaste nytt lys over de materielle tingene vi omgir oss med.

Dyp intersubjektivitet viser litteraturens evne til å gi innsikt i hvordan det er å være til, bli sett av andre, og gjøre verden og andre gjenkjennbare.

Gode og interessante tekster

– Hva gir litteraturen verdi for lesere flest? gjentar Iversen. Mistankens hermeneutikk er ikke egnet til å vurdere litterær kvalitet. Spørsmålet kan heller besvares gjennom å bruke Rita Felski’s bok «Uses of Literature». Her oppgis sentrale aspekter ved skjønnlitterære tekster som gir dem verdi. 

– Tekster kan være mer eller mindre gode eller interessante. Om en tekst er interessant eller ei, er knyttet til det som Felski omtaler som litteraturens verdi. Kvalitet er knyttet til realisering av denne verdien i det konkrete verket, sier hun, og understreker at en må møte teksten på en åpen måte, og stille spørsmål.

– Hva for en tekst er dette? Hva sier den noe om? Hvordan taler den? sier Iversen. Spørsmålene gjør at en kan beskrive hvordan en opplever å lese den. For å vurdere teksten må en vite hvor langt den er kommet i å realisere sin fortelling.

– Selv om det er viktig at bøker er gode, så er bøker mer enn estetiske objekter som forsvarer sin eksistens utelukkende ut fra sin skjønnhet eller vellykkethet. Bøker blir til i møtet med leserne. Bøkene former den verden de kommer inn i og livene til de som har skrevet dem. Av og til livene til de som leser de, avslutter Iversen.