Bibliotekmeldingen – en mulighet som må gripes

Publisert Sist oppdatert

Stortingsmelding 23 (2008-2009). Er bibliotekmeldingen en uforpliktende flopp, slik mange hevder? Jeg
synes ikke det. Først og fremst er meldinga et godt utgangspunkt for å
diskutere bibliotekpolitikk og bibliotekenes rolle i det flerkulturelle og
digitale samfunnet. Den muligheten må gripes – ikke avvises.

 

– Ragnar Audunson, professor i bibliotek- og informasjonsvitenskap, Høgskolen
i Oslo




Stortingsmelding 23 (2008-2009). Er bibliotekmeldingen en uforpliktende flopp, slik mange hevder? Jeg
synes ikke det. Først og fremst er meldinga et godt utgangspunkt for å
diskutere bibliotekpolitikk og bibliotekenes rolle i det flerkulturelle og
digitale samfunnet. Den muligheten må gripes – ikke avvises.

 

– Ragnar Audunson, professor i bibliotek- og informasjonsvitenskap, Høgskolen
i Oslo

 

Meldingen slår fast at at bibliotektilbudet skal være nært og
tilgjengelig. Det skal være minst ett fysisk bibliotek i hver kommune. Den
signaliserer dermed at nedleggingsbølgen er over; diskusjonstemaet framover er ikke
fusjoner og konsolideringer, men hvilke grep som kan sikre et faglig forsvarlig
bibliotektilbud uavhengig av bosted. Problemet til mange av bibliotekene i de
minste kommunene er at de faller igjennom som kommunale hovedbibliotek. Derimot
kan de være utmerkede utlånsstasjoner eller filialer i en regional struktur.
Meldingen binder seg ikke opp til én løsning her, slik ABM-utredningen  Bibliotekreform 2014 gjorde med sitt forslag
om konsoliderte bibliotek med minst fem heltidsansatte.. I stedet åpner man opp
for diskusjon og utprøving av ulike modeller. Det er et fornuftig grep som gjør
at meldingen kan initiere politisk utvikling og løse opp dødballsituasjoner.

 

HVORDAN KAN ALLE, uansett hvor de bor i landet, sikres tilgang til
bibliotekfaglig kompetanse? Her står vi overfor et tilsynelatende uløselig
dilemma. Førstelinjetilbudet, også med hensyn til faglig veiledningskompetanse
skal være nær brukerne. Samtidig er det faktisk slik at mange kommuner er for
små til å kunne tilby en hel stilling i biblioteket. Hvordan kan denne gordiske
knuten hogges over? Også her inviterer meldingen til debatt og også her kan
regionale løsninger være et virkemiddel. Jeg har ett forslag: En person med
grunnutdanning med bibliotekfaglig utdannelse har ikke en kompetanse som bare
er knyttet til bibliotek. Vedkommende har landets beste arkivutdannelse
samtidig som organisering og publisering av innhold på nettet er en del av
kjernekompetansen. Alle kommuner har arkiv og alle kommuner har nettjenester.  Kommunalt bibliotek pluss kommunalt arkiv
pluss kommunalt nettsted er lik hele bibliotekfaglige stillinger også i de
minste kommunene. Denne åpenbare muligheten bør bibliotekorganisasjonene gripe
fatt i.

 

MELDINGEN ER KLAR på betydningen av bibliotekets rolle som en fysisk
møteplass. Med utgangspunkt i fysiske og virtuelle samlinger av dokumenter er
bibliotekets oppgave å stimulere til sosiale prosesser knyttet til litteraturopplevelser,
læring og demokratisk deltakelse. Digitaliseringen reduserer ikke denne rollen.
Det er heller omvendt. Når biblioteklokaler i mindre grad enn før må
organiseres med utgangspunkt i de fysiske samlingenes behov, kan bibliotekarene
konsentrere seg om det som er kjerneoppgaven: å være en møteplass for læring,
kulturopplevelse og demokrati.

 

MELDINGEN HAR KOMPLEKST bibliotekbegrep. Den beskriver godt hvordan
bibliotek samtidig er læringsarenaer, arenaer for opplevelse og arenaer for
sosial interaksjon. Det er denne kompleksiteten som gir bibliotekene – alle
bibliotek – deres særlige kvalitet.  Den
forrige bibliotekmeldingen fra 1999-2000 låste bibliotekene inne i et trangt
rom med sitt bilde av biblioteket som en "hukommelsesinstitusjon" Begrepet om
en kunnskapsallmenning som bibliotekene skal forvalte og tilgjengeliggjøre gir
også et langt videre rom for å tenke bibliotekpolitikk en begrepet
hukommelsesinstitusjon.

 

SLIK KAN MELDINGEN bidra til å låse opp det trange rommet som den
forrige stortingsmeldingen lukket bibliotekene inne i. Den åpningen må ikke
avvises, den må gripes og utvikles. Og så må vi naturligvis si: Kjære Trond
Giske: Alt dette får du ikke gratis. Du får ikke bibliotek som kan fungere som
arenaer for læring, kulturopplevelse og demokrati, som kan være sentrale
aktører i forvaltningen og tilgjengeliggjøringen av kunnskapsallmenningen og
som kan formidle informasjonskompetanse uten et ressursmessig løft.

 

Artikkelen sto på trykk i Aftenposten 2.5.09. Gjengis med forfatterens tillatelse.

 

 

 

Powered by Labrador CMS