Den nye byens neonhjerte

ALMERE, NEDERLAND: Det er en gråkald senhøstmorgen. En stadig voksende skare av hutrende mennesker stimler sammen i duskregnet mens de varmer seg med vissheten om at biblioteket snart skal åpne. Dette biblioteket, som på få år har funnet veien inn i alles hjerter, ligger i en by som for bare 50 år siden faktisk ikke eksisterte, men som har utviklet et sentrum og et miljø som stadig flere søker seg til. Mange av de oppmøtte er der for å jobbe – frivillig!

De Nieuwe Bibliotheek – Det nye biblioteket – er ikke bare kjent for sin utforming og organisering. Det er blitt noe annet og mer, et samlingspunkt, noe folk jeg møter ettertrykkelig bekrefter. En cafégjest sier det slik:

– Uken er ikke den samme uten at man har vært innom biblioteket. Det hører med til en vellykket uke å utforske tilbudene de byr på. Man vet aldri hva som kan dukke opp, og biblioteket er virkelig med på å sette agendaen i byens sentrum. Aktiviteten her er en del av byens puls.

Frivillig innsats

Selv om arkitektur og interiør representerer noen av de nyeste trendene innen bibliotekdesign i Europa, er det ikke dette som opptar Daniël Langeveld mest. Han var tidligere fast ansatt ved biblioteket. Nå er han frilanser, blant annet for sin tidligere arbeidsplass.

– Dette synes jeg i grunnen sier mye om hvordan biblioteket som institusjon tilpasser seg samfunnet rundt seg, og endog viser vei for nye måter å tenke på. Da det ble klart at jeg ville forlate min faste stilling her, var ledelsen umiddelbart åpen for at jeg kunne fortsette å bidra som frilanser, forteller han.

Innpå halvparten av dem som jobber ved det nye biblioteket (som faktisk sto ferdig i 2010) på en vanlig dag, kan være frivillige – et antall som varierer både fra dag til dag og fra uke til uke. De har mange og forskjellige grunner til dugnadsinnsatsen, men felles er et ønske om å bidra. Å gi noe av seg selv til en kulturinstitusjon de har et nært forhold til – et sted hvor de kan pleie sine interesser og sitt engasjement. Dette unike samlingspunktet tiltrekker seg også besøkende fra andre land – alle med et ønske om å lære mer om hvordan magien skapes.

Eventuell kritikk om at frivilligheten kan blokkere for faste stillinger, blir raskt avvist. Her forstår de rett og slett ikke spørsmålet, og understreker at dette nye biblioteket, gjennom sin sentrale plassering og gjennomtenkte samlokalisering, har skapt et unikt miljø. De to øverste etasjene er forbeholdt studenter, med undervisningslokaler i samarbeid med lokal høyere utdanning og store områder til egenstudier.

Som et supermarked

Bygget kommer best til sin rett om kvelden. Da lyser det opp torget i bydelen med sitt rosalilla skjær. Slik blir forbipasserende opplyst og minnet om bibliotekets mangesidige aktiviteter hele døgnet.

Når man følger den stadige strømmen av folk inn, minner det litt om et shoppingsenter: disker og hyller med litterære tilbud, cafeer på sentralt plasserte avsatser, og bibliotekets ansatte på «utkikksposter» der de både kan følge med og være lett tilgjengelige for dem som tar turen innom. Og det er det virkelig mange som gjør. 

[Teksten fortsetter under bildene.]

Man kan tenke at de mange hundre studieplassene i de øvre etasjene naturlig medfører en del trafikk opp og ned byggets svært så synlige rulletrapper. Men det er langt fra bare studenter som fyller biblioteket denne tirsdagen. Pensjonister, rockere, militære og små strikkegrupper finner alle veien til bibliotekets salonger, sammen med skoleklasser og turister som får omvisning.

Samhørighet

– Det er kanskje fordi vi er en så ung by at samhørigheten betyr så mye for oss. Men for meg og svært mange andre har dette bygget blitt et symbol på den tette kontakten vi har med hverandre her i Almere, fortsetter Langeveld. Han er klar over at satsingen på et så stort og sentralt bibliotek har vært et stort økonomisk løft for byen. Men det har også åpnet for uventede muligheter.

– Kan du gi et eksempel?

– Ja, jeg har flere på lager. Men la meg nevne ett, nemlig de reserverte åpningstidene en dag i uka for mennesker med særlige utfordringer. Her kan folk som kanskje ellers kvier seg, eller til og med kjenner at de ikke er velkommen i lignende etablissementer, få tilgang til biblioteket med alt dets kulturinnhold i trygge rammer. Dette handler altså ikke bare om å skape et elitistisk og stilsikkert bygg som skal være en storstue for de intellektuelle og de samfunnsmessig bevisste. Det skal være et forsamlingshus i ordets egentlige og rette betydning.

Arkitekturen bidrar nok også til denne inkluderende følelsen, medgir Daniël Langeveld:

– Mange sammenligner biblioteket med et kjøpesenter, og det er jo nettopp det bygget har vunnet flere priser for. Og når man også finner det meste man trenger her, er kanskje sammenligningen treffende, avslutter bibliotekfrilanseren med et smil.