Prosjektmidlene er ikke avhengig av ny bibliotekstrategi

Bok & bibliotek har tidligere fått bekreftet at det ikke kommer noen ny Bibliotekstrategi når den gjeldende utgår ved årsskiftet. Vil dette har følger for prosjektmidlene fra Nasjonalbiblioteket?

Det vil ikke være noe stort problem, mener Svein Tinnesand, avdeSlingsdirektør for bibliotekutvikling ved Nasjonalbiblioteket. En stortingsmelding med føringer for satsingen fremover skulle han gjerne sett, men prosjektmidlene vil uansett ikke bli skadelidende.

– Nå har vi jobbet med statlig bibliotekstrategi siden 2015. At det ikke kommer en ny strategi, er uproblematisk. Fremover blir det å lese statsbudsjettet og vurdere ut ifra det.

Ekstremisme og leselyst

Leselyst fikk sin egen strategi i fjor, «Sammen om lesing», og er et viktig satsningsområde. Et nytt område som skal satses på er tiltak mot ekstremisme. 

Det er et uttalt politisk ønske at bibliotekene bidrar til demokratisk motstandskraft i befolkningen, slik vi blant annet finner det formulert i Strategi for å styrkje motstandskrafta mot desinformasjon (2025–2030).

Av årets 67 søknader om prosjektmidler har en tredjedel fått støtte. Prosjektene spenner vidt, men i bunnen ligger de overordnede målene; demokrati, deltakelse og leselyst.

Deichman har for eksempel lenge samarbeidet med barnehagene om å skape gode leseopplevelser tidlig. Sammen med bibliotekene i Bærum og Trondheim har de fått 2 millioner av årets tilskuddsmidler til pilotprosjektet «Lesevenn i barnehager».

I tillegg har alle fylkesbibliotek samlet fått 7,5 millioner til en tilskuddsordning som skal bidra til økt samarbeid mellom barnehager og folkebibliotek slik at barnehagebarn får bedre tilgang til bøker

Flere menn i biblioteket!

Drammen bibliotek har fått 400 000 kroner til satsingen «Menn i biblioteket – Nye veier til lesing, tilhørighet og deltakelse». Utgangspunktet er utfordringen med at menn i mindre grad besøker biblioteket eller deltar i arrangementer. Prosjektet tar sikte på å forstå og senke barrierene for menns deltakelse, og samtidig skape relevante aktiviteter.

Tromsø bibliotek har fått støtte til prosjektet «Lokalhistorie og ungdomsmedvirkning – med ungdom i førersetet». Det har som mål å involvere ungdom mer aktivt i lokalhistorisk arbeid. Til dette har biblioteket fått 330 000 kroner.

Vi spør Tinnesand om de får mange dårlige søknader.

– Det er stor forskjell på hvor gode søknadene er. Og noen gode søknader får avslag selv om de er gode, rett og slett fordi midlene ikke strekker til, sier Tinnesand.

– Er det noen føringer på hvordan pengene skal fordeles regionalt?

– Nei, det er det ikke. Det er kvaliteten på søknadene som teller, det skal være relevante prosjekter som svarer på bibliotekstrategien. Men vi har en føring om å bidra til at også mindre bibliotek skal ha nytte. Sørge for at de også har mulighet til å utvikle nye prosjekter, uavhengig av hvor i landet de er, forklarer Tinnesand.

Infrastruktur og formidling

For neste periode regner Nasjonalbiblioteket med å få 57 millioner å dele ut, og det er allerede delt ut 3,2 millioner til arbeidet med felles digital infrastruktur.

– Arbeidet med en felles formidlingsløsning er allerede i gang. Vi har kommet så langt at vi har en driftsmodell.

De neste to årene vil det deles ut ti millioner årlig til dette prosjektet.

Det er saksbehandlerne i Nasjonalbiblioteket som leser søknadene og lager innstilling. Nasjonalbibliotekaren tar den endelige avgjørelsen.

– Det er nok få i Norge som kjenner biblioteks Norge så godt som saksbehandlerne hos oss, avslutter Tinnesand.