Biblioteket i Leeds skaper møteplasser på internett

I den engelske byen Leeds bygger biblioteket sosial kapital – sosial interaksjon eller nettverk mellom
individer – ved hjelp av et virtuelt veikryss.

– Av Solveig Benedikte Nes,
masterstudent, Høgskolen i Oslo

I den engelske byen Leeds bygger biblioteket sosial kapital – sosial interaksjon eller nettverk mellom
individer – ved hjelp av et virtuelt veikryss.

– Av Solveig Benedikte Nes,
masterstudent, Høgskolen i Oslo

Biblioteket som møteplass. Hva ser du for deg? Sofagrupper,
kaffeservering og barnevogner? Det er mye snakk om møteplass-funksjonen i
aktuell bibliotekdebatt og mer kommer det til å bli. Det vil Ragnar Audunson og
de øvrige medlemmene av forskningsprosjektet PLACE sørge for.

I tilknytning til
PLACE utførte jeg våren 2008 et prosjektarbeid basert på et møteplass-initiativ
i Leeds. Denne møteplassen er imidlertid ikke utstyrt med myke møbler.
Biblioteket har i stedet skapt et virtuelt møtested for lokalsamfunnet, i form
av nettportalen Leeds Communities Online. Jeg skal presentere dette spennende
initiativet nærmere, men varmer opp med noen generelle tanker om møteplasser og
bibliotek.

Behov for lokale møteplasser

Før i tiden ville en kvinne som snakket med seg selv på
bussen blitt mistenkt for å ha en skrue løs. I dag mistenker vi henne for å ha
en fiks liten innretning festet til øret, og vi aksepterer uten videre at hun
er involvert i en samtale som ikke har noe å gjøre med de faktiske omgivelsene.

Sosiologen Barry Wellman har karakterisert vår tid som ‘the age of networked
individualism’ (2001). Moderne kommunikasjonsmidler har frigjort oss i stadig
større grad fra dimensjonene tid og rom. Med mobiltelefon og Facebook har vi
vennekretsen med oss uansett hvor vi måtte være i verden. Vi er ikke avhengig
av lokalmiljøet for å ha et sosialt liv.

Betyr dette at lokale møteplasser
mister sin betydning?

Mye tyder på det motsatte. Hvor mobile og trådløse vi enn
blir, har de fysiske omgivelsene betydning for oss. Rene og trygge nabolag
skapes ved at folk bryr seg om nærmiljøet. Våre offentlige og politiske
institusjoner tar utgangspunkt i geografiske rammer og bygger på lokalt
engasjement. Et annet viktig aspekt er knyttet til begrepet sosial kapital. I
sin berømte bok Bowling alone (2000)
definerer Robert Putnam dette som sosial interaksjon eller nettverk mellom
individer, innbefattet den gjensidighet og tillit som oppstår som følge av
interaksjonen.

Sosial kapital er limet som binder samfunnet sammen. De tette
båndene mellom venner og familie er én form for sosial kapital, de løsere
forbindelsene på tvers av grupper og sosiale skiller er en annen. Sistnevnte
kalles gjerne brobyggende sosial kapital og er spesielt viktig for at våre
flerkulturelle samfunn skal fungere. Vi er mer forskjellige enn før og har
derfor behov for mer sosial kapital som kan bygge broer av forståelse og tillit
over etniske og sosiale skiller. Dette er en stor utfordring, siden det ser ut
til at samfunnets byggeplasser for sosial kapital blir færre. Mobilitet og
valgfrihet gjør det mulig å dyrke egne interesser sammen med likesinnede, uten
å bli utfordret gjennom interaksjon med folk i nærmiljøet som representerer
andre holdninger og kulturer.

Hvor kan vi bygge sosial kapital på tvers av
interesser, inntekt, religion og farge? Da Robert Putnam besøkte Norge i 2006
var det for å trekke frem bibliotekenes potensial som slike arenaer.

PLACE – biblioteket som møteplass

Det norske forskningsprosjektet PLACE – Public Libraries
Arenaes for Citizenship – undersøker folkebibliotekets funksjon som møteplass
og sosial brobygger. Begrepet sosial kapital står sentralt: Kan biblioteket
bidra til sosial kapital ved å være en relevant møteplass i våre urbane,
flerkulturelle samfunn? Møteplassbegrepet rommer flere aspekter, alt fra
direkte samvær mellom mennesker til et sted der mennesker ser hverandre og gjør
ting parallelt uten nødvendigvis å ha nærmere kontakt.

Professor Ragnar
Audunson, som leder PLACE-programmet, har lansert uttrykket ‘lavintensive’
arenaer for å fange opp denne dimensjonen der møtene gjerne er tilfeldige og
korte. Bibliotekene har lang tradisjon for å være nøytrale og tilgjengelige offentlige
rom, der alle kan benytte de samme tjenestene. Slike møteplasser er det ikke for
mange av i samfunnet. I løpet av prosjektperioden for PLACE, fra 2007 til 2011,
vil bibliotekets møteplassfunksjon bli belyst fra mange kanter.

Leeds
Communities Online

Leeds er en by på størrelse med Oslo, og er preget av
kulturelt og etnisk mangfold. Leeds Library & Information Services ser på
seg selv som en viktig partner i arbeidet med å sikre et inkluderende
flerkulturelt miljø og trygge nabolag. For å realisere dette har biblioteket
ansatt fire Community Development Managers og en Neighbourhood Renewal Manager
som jobbet tett sammen med andre etater og frivillige organisasjoner i Leeds. I
tillegg til hovedbiblioteket i sentrum har Leeds Library & Information
Service et imponerende antall filialer, hele 52. De fleste innbyggerne bor i
gangavstand til ett eller flere bibliotek. Disse fysiske møteplassene er godt
besøkt, men biblioteket har også utviklet en møteplass på internett – Leeds
Communities Online (LCO).

Økt demokratisk aktivitet

Leeds Library & Information Service tok initiativ til å opprette LCO i 2005, i samarbeid med andre offentlige etater. Biblioteket er ansvarlig for drift og utvikling av tjenesten. LCO består av tre ulike deler som nås fra startsiden:

– Lokal informasjon fordelt på bydel. Leeds har 33 ‘wards’ eller bydeler. Hver av disse har sin egen side med relevant stoff for bydelens innbyggere. De er laget ut fra en felles mal, og de enkelte bibliotekfilialene har ansvar for å oppdatere sidene.

– Forum for lokale saker. Her kan innbyggerne i ulike bydeler diskutere med hverandre eller stille spørsmål til lokale politikere.

– Nettportal for frivillige lag og grupper i Leeds-området. Biblioteket tilbyr gratis programvare, serverplass og opplæring. Ca. 50 grupper har nettsider tilknyttet LCO per i dag. 

Bibliotekets målsetning er at tilbudet skal gi alle
innbyggere en mulighet for å involvere seg i saker som angår dem og ha
påvirkning på lokale beslutninger. De håper at tjenesten kan bidra til økt
demokratisk aktivitet, sosial inkludering og samhold. Lykkes de?

Erfaringer fra Leeds

Som en del av mitt prosjektarbeid intervjuet jeg
representanter for seks lokale foreninger og lag som bruker tjenesten LCO. De
hadde opprettet nettsteder med hjelp fra biblioteket, og sidene var lenket opp
til den felles nettportalen – det virtuelle veikrysset. Jeg var nysgjerrig på
brukernes erfaringer med tjenesten, og om deres nærvær på nett hadde gitt
resultater som kunne tolkes i retning av økt sosial kapital.

Felles for
respondentene var at de satte stor pris på det at tjenesten var gratis, enkel å
bruke og at de når som helst kunne kontakte biblioteket for brukerstøtte. Deres
virksomhet var basert på frivillighet, og de fleste hadde ingen erfaring med
nettpublisering før de ble oppmerksomme på LCO. Ved å tilby en
lavterskeltjeneste med tilpasset opplæring underveis dekker biblioteket et
behov hos mange som ønsker å presentere sin sak på internett, men mangler
ressurser eller kunnskap. Et tiltak som LCO ser ut til å kunne jevne ut
forskjeller i informasjonssamfunnet, uten at dette er hovedmålet i seg selv.

Flere av gruppene hadde opplevd positiv respons fra lokalsamfunnet
som følge av nettsiden:

‘The webiste allows the wider community to see
what’s going on in the group.’

‘It makes people aware of our positive work.’

Flere var inne og kikket på andre gruppers nettsteder for å
få inspirasjon og kunne følge med på deres virksomhet. Andre var bekymret for
at portalen ikke var godt nok markedsført og at utformingen ikke var optimal. Antall
grupper som har benyttet LCO for å lage egne nettsider er fremdeles relativt
lavt. Med økt utbredelse vil sjansene bli større for at mer interaksjon finner
sted som følge av møter i det virtuelle veikrysset.

Virtuelle møteplasser – en vei å gå?

Nettsamfunn og nettportaler florerer, så hvorfor skal
bibliotek bruke ressurser på dette? En lokal nettportal kan være en fin
forlengelse av bibliotekets møteplassfunksjon. Lokale møteplasser er fortsatt
viktige. Eksempelet Leeds Communities Online viser at man kan kombinere
geografisk nedslagsfelt og grenseløs teknologi. Biblioteket kan skape en
virtuell møteplass som er ikke-kommersiell og åpen for alle. Internett er nå en
naturlig del av samfunnet og en sentral arena for offentlig dialog. Biblioteket
kan sikre at alle får adgang til denne offentlige sfæren ved å tilby et
lavterskeltilbud for å komme på nett. Særlig siden 1970-tallet har bibliotekene
vært opptatt av å tilby lokal informasjon, og i en digital tid er det naturlig
å videreføre dette på internett. Mange bibliotek presenterer lokalstoff på
nettet, men så langt er det er få som har laget reelle virtuelle møteplasser
der det er åpent for offentlig samtale og en presentasjon av det lokale
mangfoldet.

Referanser:

Wellman, B.
(2001). ‘Physical Place
and Cyberplace : The Rise of Personalized Networking’, International Journal of Urban and Regional Research, 25(2)

Putnam, R.
(2000). Bowling alone? : The Collapse and
Revival of American Community. New
York : Simon & Schuster.

Oakwood
Owls Online

– Are you really
going to Gipton?

Min
sidepassasjer på bussen sendte meg et overrasket blikk. Deretter bad han
meg være forsiktig. Gipton regnes som et av de mest vanskeligstilte områdene i Leeds.
Det scorer høyt på de gale statistikkene – narkotikamisbruk, kriminalitet og
tenåringsgraviditeter. Men jeg var på vei til Gipton for å se en annen type
scoringer, jeg skulle se Oakwood Owls spille hjemmekamp mot et lag fra Bangladeshi
Centre. Lagene møttes på en forblåst fotballbane nedenfor et par grå
høyblokker. Spillerne var fra 13-17 år og i alle de farger det flerkulturelle
nabolaget kunne oppdrive. Dommeren blåste i fløyta, og på kort tid forvandlet den
anonyme banen seg til en arena for ung energi og spilleglede. Takket være
glitrende lagspill stakk Oakwood Owls til slutt av med seieren.

Oakwood Owls gjør det bra på flere arenaer. De er synlige i
lokalmiljøet og engasjerer seg i arbeid mot rasisme og rusmidler. Trener Rod
Christopher (30) tror noe av suksessen skyldes det at laget fra starten av har
profilert seg på internett.

– Oakwood Owls kom i gang da ungdomsarbeidere fikk kontakt
med en gjeng ungdommer som hang rundt og kjedet seg. Vi ble enige om å starte
et fotballag. Det var ungdommene selv som bestemte at de ville ha en egen
nettside. Jeg husket å ha sett noe informasjon fra biblioteket om muligheten
for å få gratis nettsider, og ringte dem. Biblioteket ga meg opplæring og alt
vi trengte for å komme på nett.

Rod Christopher forteller at det å ha en nettside gir laget
selvtillit og styrker følelsen av å ha noe felles. Det har også ført til at
Oakwood Owls blir anerkjent av lokalpolitikere og andre som er innom og ser hva
de driver med. 

Lenker og anbefalt lesning:

Om PLACE

http://www.hio.no/enheter/avdeling_for_journalistikk_bibliotek_og_informasjonsfag/place

Leeds
Communities Online

http://www.leedscommunities.org

Farkas,
Meredith G. (2007). Social Software in
Libraries : Building Collaboration, Communication and Community Online. Medford, NJ
: Information Today.

Purcell, P.
(2006). Networked Neighbourhoods : The
Connected Community in Context. London
: Springer.