Å være der når vi trengs
Det finnes ingen snarvei til kunnskap, men det finnes gode
hjelpere. En av dem er Carol Kuhlthau.
– Av Lars Egeland
Det finnes ingen snarvei til kunnskap, men det finnes gode
hjelpere. En av dem er Carol Kuhlthau.
I over 20 år har Carol Kuhlthau arbeidet med å utvikle sin
informasjonssøkingsmodell – en studie av hvilke faser og problemer studenter
går gjennom når de skal finne informasjon.
Innen informasjonsøkingsteori er Kuhlthau en nestor. Nå er
hun professor emeritus ved Rutgers University, men fortsatt like aktiv. I april
var hun det store trekkplasteret da Aalborg Universitetsbibliotek arrangerte
konferansen Learning, Innovation and the use of Information.
– Studenter begynner gjerne informasjonssøkinga med en forestilling om at de
kan gå direkte inn i informasjons-samlingene. Men de oppdager fort at det ikke
er så lett. De må utforske informasjonen og sin egen problemstilling. Det er en
frustrerende fase. Men samtidig er utforskinga og formuleringa av
problemstilling en ekstrem viktig læringstid, sier Kuhlthau.
Alene i søket
– Problemet er at i denne informasjonssøkinga er studenten gjerne overlatt til
seg sjøl. Læreren har gitt beskjed om hva studenten skal gjøre, og har trukket
seg tilbake. Bibliotekarene peker på bibliotekets informasjonssøkingsressurser
og overlater studenten til seg sjøl. Det har skjedd store endringer fra
1980-tallet når det gjelder tilgangen til informasjon. Men dette har ikke endra
seg, hevder Kuhlthau.
– Interessen til lærerne og bibliotekarene er helt i
begynnelsen av studentenes informasjonssøkingsprosess, mens studenten sjøl ikke
er så interessert. Han føler ikke at han eier prosjektet, interessen kommer
først sammen med følelsen av eierskap.
– Biblioteket har begrensa ressurser og kan ikke ha like mye oppmerksomhet mot
studentene hele tida, og det er heller ikke nødvendig. Studentene vil faktisk
heller ikke ha oss inn i arbeidet hele tida. Utfordringa er å være der å gi
hjelp når studenten virkelig trenger det – nemlig etter at de har funnet mye
informasjon som de utforsker og vurderer om er nyttig for dem til den oppgaven
de skal løse.
Det avgjørende biblioteket
De siste åra har Carol Kuhlthau arbeidet med det hun kaller
Inquiry Learning – som vi vil kalle problembasert læring. Hun forteller at hun
har skrevet en bok om emnet sammen med to andre dyktige kvinnelige forskere –
en fra museumsområdet og en fra pedagogikken. Begge er i 40-åra – og – legger
Kuhlthau stolt til: Hun er mor til begge.
Det er ikke noe i veien med Kuhlthau engasjement – både for verdens problemer
og for biblioteket – for henne dreier det seg om det samme:
– Det er så mange viktige problemer i verden som trenger en
løsning raskt, sier hun. – Vi trenger selvstendige tenkende unge mennesker som
kan gripe fatt i klima- og fattigdomsproblemene. De største samfunnsendringene
gjelder internett og informasjonsmengden – derfor må vi endre skolen og sørge
for at infosenteret – biblioteket – blir sentralt. Det er helt avgjørende, slår
skolebiblioteksmisjonæren fast.
– Av Lars Egeland
