Kan knapt kalles bibliotek

I høst begynte sønnen vår på ungdomsskolen. En ny og spennende tid med alt det som hører med. Bli kjent med nye elever og lærere, en annerledes skolehverdag, et helt annet skolebygg – og et innskrumpet bibliotek.

Publisert Sist oppdatert

En dag i oktober spurte jeg ham nysgjerrig hvordan han likte biblioteket på den nye skolen sin. Biblioteket, svarte han, det kan vel knapt kalles noe bibliotek. Det er jo bare noen hyller i et hjørne. Og det er jo nesten ingen bøker der! Det var mye bedre på barneskolen, for å si det sånn.

Flyttet til gangen

Beatrice Troxler Aarøe, forelder i Hundsund ungdomsskole. Foto: Privat
Beatrice Troxler Aarøe, forelder i Hundsund ungdomsskole. Foto: Privat

Jeg ble så satt ut av å høre om det tafatte biblioteket på ungdomsskolen at jeg måtte undersøke saken nærmere. Det viste seg at biblioteket nylig var flyttet ut til inngangspartiet, som også fungerer som kantine, på grunn av plassmangel på skolen. Elevtallet er i enorm vekst, og det er flere år til vi får ny ungdomsskole i nærmiljøet. Biblioteket trengtes som klasserom. Dessuten er store nedskjæringer på gang i kommunen. Bibliotekene er allerede på vei ut av skolene. Bibliotekaren på vår egen skole skulle snart av med pensjon, og ingen ny ville bli tilsatt.

I Bærum kommune skal skolebibliotekene såkalt videreutvikles. Det er ikke et ord fra min egen munn, og jeg ser heller ingen tegn til denne påståtte utviklingen. Ingen klare planer, bare ord. Likevel fortsetter kuttene ved flere skoler. Ingen har vist oss analysene som sier at skolebibliotek ikke lenger er viktig. Hvorfor ikke? Fordi et slikt analyseresultat ikke eksisterer noe sted. Tvert imot har elevene alt å vinne på et godt fungerende bibliotek på skolen sin, eller i nær tilknytning til skolen. Det viser resultatene ved flere skoler i landet som har biblioteket godt integrert i de pedagogiske planene sine.

Nedskjæringer i Bærum gir skolebibliotekarene ustabile arbeidsforhold. Innkjøp av ny litteratur er det så som så med. Lærerne får mer press på seg uten en bibliotekar å samarbeide med, et samarbeid som gjør biblioteket til den helt spesielle plassen den er. Og de største taperne er elevene.  I praksis vil det si at ved å gjennomføre disse omfattende nedskjæringene, så ignorerer Bærum kommune opplæringsloven.

Bøker i hauger

Siste nytt ved vår lokale ungdomsskole er at bokhyllene i inngangspartiet ble hasteflyttet tilbake til mer egnede lokaler før jul. Bøkene ble stående i hauger og vente på å bli plassert på hyllene som ikke var klare. I mellomtiden er bibliotekaren blitt pensjonist. Det var ingenting mer hun kunne gjøre enn å forlate arbeidsplassen sin i kaos. Slike prosesser er helt umulig å forstå fra utsiden. I januar er fortsatt ikke bokhyllene riktig plassert, og man får lure på om også vaktmestertjenestene i kommunen er under avvikling.

Den evige usikkerheten rundt driften av skolebibliotek er ikke annet enn destruktiv. Oslo kommune har brettet opp ermene og laget en Oslostandard for å ruste opp sine skolebibliotek – kjent som skolens hjerte. Bærum gjør det motsatte.

 

(Omgjøring av opprinnelig innlegg i Budstikka 4.11.21)

 

 

Powered by Labrador CMS