Har vi kompetansen vi trenger?

«Kildebevissthet har aldri vært viktigere.» 

Det gjentas på hvert seminar, hvert kurs, i hver lunsjpause. Senest på Bibliotekmøtet i Moldes avsluttende panelsamtale om bibliotekenes fremtid. Aldri før har folk vært mer overveldet av informasjon og mer avhengige av at noen faktisk kan veilede i dette uoversiktlige informasjonslandskapet.

Denne «noen» skal ofte være biblioteket. Det står svart på hvitt i flere nasjonale strategier:

«Biblioteka skal gi tilgang til forskning og kjelder, leggje til rette for meiningsbryting og bidra til utvikling av kritisk tenking og digital dømmekraft i befolkninga».

Strategi for å styrke motstandskrafta mot desinformasjon (2025–2030)  

Bibliotekene skal «(…) styrkje den kritiske medieforståinga i befolkninga, noko som er med og aukar motstandskrafta mot desinformasjon».

Strategi for ytringsberedskap

«Bibliotekene veileder om kilder på nettet, om ekte og falske nyheter og om hvordan man kan skille mellom gode og dårlige kunnskapskilder. I tillegg til å gjøre kunnskapskildene tilgjengelige bidrar bibliotekene til aktiv formidling av forskning, kunnskap og kultur».

Fremtidens digitale Norge - Nasjonal digitaliseringsstrategi (2024–2030)

Forventningne er store. Og det ubehagelige spørsmålet blir: Vet vi egentlig hvordan vi skal fylle denne rollen?

Føler seg ikke trygge

En undersøkelse om bibliotekarers formidlingskompetanse fra 2021 viste at mange ikke føler seg trygge som kunnskapsformidlere. Samtidig har vår mediehverdag siden 2021 blitt enda mer krevende: KI-generert innhold, akselererende desinformasjon, ekkokamre og sosiale medier som premissleverandører for nyhetsbildet. Dette kan bety at vi rett og slett ikke har bygget opp kompetansen som trengs for det oppdraget vi nå er gitt. Det gjør at hver enkelt av oss må holde oss faglig oppdatert på en helt annen måte enn tidligere. Om vi skal kunne hjelpe andre å navigere i dette landskapet, må vi først kjenne terrenget selv.

Samtidig som strategidokumentene peker på biblioteket som et demokratisk sikkerhetsnett og en viktig del av Norges beredskap, har vi som jobber i folkebibliotek mest erfaring innen litteratur- og kulturformidling. Kunnskapsformidling er noe annet: Det krever faglig trygghet og oppdatert forståelse av informasjonslandskapet.

Realiteten er: Vi kan ikke være samfunnets forsvar mot desinformasjon hvis vi ikke først styrker oss selv.

Hva kan vi gjøre?

Jeg vil trekke frem et av de første nasjonale forsøkene på systematisk kompetansebygging for folkebibliotekansatte innen kildekritikk og digital dømmekraft, kurset «Digital kildebevissthet i biblioteket: Et grunnkurs» som kom i fjor. Dette er et godt og konkret tiltak er som gir bibliotekarer et felles, faglig fundament i møte med desinformasjon og KI-generert innhold. Kurset er utviklet av Tenk, en del av Faktisk.no, i samarbeid med fylkesbibliotekene i Rogaland, Innlandet, Møre og Romsdal, Trøndelag, Telemark og Vestland, samt Sandnes bibliotek. Kurset, som ligger gratis tilgjengelig på bibliotekutvikling.no, tar oss et viktig steg nærmere rollen som kunnskapsformidlere. Slike tiltak er helt nødvendige dersom bibliotekene faktisk skal levere på de forventningene som nasjonale strategier nå legger på oss.

Men kompetanseheving er ikke nok. Vi må også vise at kildebevissthet er en del av vårt oppdrag. For vet folk egentlig at bibliotekarer kan veilede dem i dette? Det hjelper lite å ha kompetanse hvis ingen vet at den finnes. I dag er det mange som ikke forbinder biblioteket med veiledning i informasjonslandskapet og da kommer de heller ikke til å spørre oss om hjelp. Skal vi bli tatt på alvor som aktører i kildebevissthet, må vi vise det i praksis gjennom for eksempel arrangementer, veiledning og kunnskapsformidling. Først når folk ser hva vi gjør, forstår de også hvilken rolle biblioteket kan spille.

Vi må tilby gode kilder

Kildetillit er også en viktig del av det å være kildebevisst. Folk forventer at biblioteket tilbyr trygge og kvalitetssikrede kilder. Denne tilliten må vi ta på alvor. I møte med et mylder av kilder av variabel kvalitet, kan biblioteket tilby alternativ i form av lett tilgjengelig offentlig informasjon, pålitelig helsefaglig kunnskap og ikke minst åpen forskning. Slike kilder representerer et viktig kunnskapsmessig korrektiv, og bidrar til å styrke brukernes evne til å orientere seg i en stadig mer kompleks informasjonsstrøm.

Å ha dem er én ting, å vise dem fram og bruke dem i møte med folk er noe annet. Der kommer bibliotekarene inn som kunnskapsformidlere, ved å veilede, forklare og være en tydelig motvekt til desinformasjon.

Vi må formidle forskning

Forskningsformidling er også en sentral del av kunnskapsformidlingen. Når bibliotekene formidler forskning på en forståelig og tilgjengelig måte, bidrar vi ikke bare til økt kunnskap, vi styrker også tilliten til forskning som samfunnsinstitusjon. Å gjøre forskningsbasert kunnskap tilgjengelig for alle, og hjelpe folk å forstå hvordan forskning fungerer, er et viktig grunnlag for kritisk tenkning og for et informert offentlig ordskifte.

Viktigheten av dette gjenspeiles også i OsloMets satsing på videreutdanningen «Åpen forskning i folkebibliotek». Utdanningen bygger på en grunnleggende idé: At pålitelige kilder og åpen forskning finnes, at de er tilgjengelige og at bibliotekene kan spille en aktiv rolle i å gjøre dem kjent. Men for å få det til må kunnskapsformidlingen i fokus.

Et annet tiltak som fortjener å bli løftet fram, er Lillestrømbibliotekenes opprettelse av en kunnskapsbibliotekar-stilling, som jeg nå innehar. Selv om dette er en uformell tittel, fungerer den som et tydelig signal om en strategisk satsing på kunnskapsformidling. Stillingen er øremerket arbeid med kunnskapsformidling og markerer et bevisst grep for å styrke bibliotekets rolle som kunnskapsaktør.

Er bibliotekene faktisk rustet til å fylle den rollen som er forventet av oss? Skal vi komme dit at vi kan svare ja, må kunnskapsformidling løftes fram som kjerneoppgaver. Gjennom kompetansebygging og tydeligere formidling kan bibliotekene møte de oppgavene nasjonale strategier beskriver, og samtidig styrke sin posisjon som en pålitelig aktør i et stadig mer komplekst informasjonslandskap.