Det er enkelt å gå, men er det riktig?

Dette er en meningsytring. Bok & bibliotek deler ikke nødvendigvis holdninger og meninger som kommer til uttrykk. 

At det ble debatt av at Norsk bibliotekforening avsluttet beskytterskapet med H.K.H Kronprinsesse Mette-Marit, er ikke overraskende. Styrets begrunnelse har blant annet handlet om manglende informasjon, tillitsbrudd og verdier som ikke lenger synes forenlige med foreningens.

Gode hensikter

Mange av oss ble tatt på senga av måten beslutningen ble orientert om på landsmøtet, og ingen tok ordet. Kan vi lære noe av det? Jeg tror ja. En beslutning av denne typen, symbolsk og etisk kompleks som den er, krever mye informasjon som gir medlemmene et reelt grunnlag for å forstå prosessen. Når saken ble presentert som en orientering, uten at det egentlig var rom for spørsmål eller mer informasjon i forkant, skaper det en opplevelse av avstand og manglende involvering. Og mange mener åpenbart at beslutningen var feil.

Jeg mener også at beslutningen som ble tatt kan diskuteres, og kanskje var den feil. Jeg sier kanskje, fordi jeg ikke sitter på innsiden av de vurderingene som styret har måttet gjøre. Det gjør vel heller ikke de som nå kommer med de hardeste karakteristikkene. Samtidig fortjener beslutningen en bredere prinsipiell diskusjon. Jeg tar til orde for at den diskusjonen må ha plass til nyanser, og plass til at vi erkjenner at prosessen kunne ha vært håndtert bedre, uten å henge ut et styre som jeg tror har handlet med gode hensikter for å ivareta interessene til norske bibliotek og Norsk bibliotekforening. For ordens skyld mener jeg ikke at Mariann Schjeide henger ut styret. Jeg opplever hennes innlegg mer som en kritikk av Norsk bibliotekforening som sådan. Det er legitimt. Men det er nok av andre som ytrer seg og sier at styret burde skamme seg. Det håper jeg vi holder oss for gode til i fortsettelsen.

For tidlig for noen, for seint for andre

Beskytterskapet har vært viktig for Norsk bibliotekforening. Det er riktig at H.K.H Kronprinsesse Mette-Marit har ivaretatt sitt beskytterskap på en måte som har fremmet bibliotekene generelt og litteraturen spesielt. Det har hun også blitt takket for. Men er det egentlig riktig å hevde at beskytterskapet, dersom styret hadde valgt å videreføre det – ville vært helt uproblematisk for foreningen?

Jeg er ikke sikker på det heller. Uavhengig av hvilke tanker vi gjør oss om monarkiet, kronprinsessen som person, hennes dømmekraft, eller av kontakten hun hadde med Jeffrey Epstein, kommer vi ikke unna at Epstein-saken i seg selv er svært alvorlig. Grove lovbrudd, utnyttelse og et internasjonalt nettverk av overgrep. Selv om kronprinsessen ikke har hatt en rolle i saken og heller ikke anklages for det, er det likevel vanskelig å se at beskytterskapet kan betraktes som et nøytralt eller uproblematisk symbol. Når det ble kjent at kontakten var så omfattende, reiser det spørsmål om åpenhet og rolleforståelse. Etter mitt skjønn ville det å forholde seg nøytral, mer avventende eller velge å videreføre beskytterskapet også skapt diskusjon og utfordringer.

Jeg tror det nettopp er noe av dette som styret har brukt tid på å diskutere, veie for og mot, først ved å sette beskytterskapet på pause, for dernest å avslutte det. Jeg tror den beslutningen kom for tidlig for noen, for seint for andre. At noen mener den var feil, mens andre mener den er riktig.

Utmeldingene

Flere av foreningens medlemmer melder seg nå ut i protest. De kan altså ikke stå inne for den beslutningen som er fattet av styret. Det riktige hadde kanskje vært å bli, akkurat som disse medlemmene krever av sin tidligere forening? Jeg håper at vi kan holde to tanker i hodet samtidig. Vi kan være kritiske eller rungende uenige i beslutningen, og samtidig anerkjenne, eller i det minste velge å tro at styret har gjort sitt arbeid etter beste evne og at organisasjonen fortsatt er viktig for bibliotekfeltet.

For når de snur seg mot døra, velger de som nå melder seg ut samtidig å snu blikket vekk fra tiår med utrettelig arbeid for å styrke bibliotekene. Det er bare å ta for seg årsberetningen for 2024 til 2026. Det var ingen av oss på landsmøtet som sa noe om den innsatsen heller. Det burde vi ha gjort. Akkurat som at styret burde involvert og informert sine medlemmer bedre.