Å lese med hjertet – og hjernen

«Når man erklærer litteraturen for død i avisen, tror jeg mest det er et tegn på at vi som jobber i den såkalte litterære offentlighet, har mistet kontakten med hvordan litteraturen lever rundt omkring i landet vårt.» 

Dette skriver anmelder Live Lundh i Morgenbladet nr 12/2026. Jeg tror hun rører ved noe riktig og viktig. Jeg kommer til å tenke på forfatteren Mark Twain som visstnok skal ha sagt i et telegram at «ryktene om min død er sterkt overdrevet.» Jeg holder en knapp på at det samme gjelder litteraturen.

Uansett hvordan vi ser på litteraturens helsetilstand, vil regjeringens varslede leselystkampanje for voksne være både medisin og vitaminer – og ikke minst svært gode nyheter for bibliotekene. I Regjeringens plan for Norge, 2025–29 står det svart på hvitt at «Alle i Norge skal få gode leseropplevelser gjennom et mangfoldig litteraturtilbud, god litteraturformidling og levende folkebibliotek, og vi vil lansere en ny leselyststrategi for voksne.»

Lovordene sprudlet

Lovordene sprudlet raskt da regjeringens plan ble publisert i desember blant dem som jobber med litteratur og formidling.

«Dette er en svært god nyhet. Vi har etterlyst en slik plan i lang tid, etter at det ble klart at leselyststrategien Sammen om lesing fra 2024 fokuserte nesten utelukkende på barn og unge,» sa lederen for Den norske Forfatterforening, Bjørn Vatne.

«Dette er en etterlengtet julegave fra regjeringen og kulturministeren,» sa Anne Schiøtz, direktør i Bokhandlerforeningen. «Skal vi lykkes med å skape lesende barn, må vi også ha lesende voksne.»

Norsk bibliotekforening benyttet, naturlig nok, anledningen til å understreke viktigheten av at «Regjeringen har en plan for å sikre at stram kommuneøkonomi ikke går på bekostning av bibliotekenes rolle i lesesatsingen (...)»

Å lese med hjertet

Det er ikke bare forfatterne, bokhandlerne og biblioteksektoren som er interessert i leselyststrategien. Det er alltid spennende når andre tar ballen, for eksempel personer i media, som Morgenbladet nylig har gjort. Men Morgenbladet ville ikke vært Morgenbladet, om de ikke la inn et skråblikk. Noe anmelder Live Lundh gjør i sin kommentar, hvor hun slår et slag for det hun kaller «å lese med hjertet».

Å lese med hjertet er en slags «folkelig lesing», slik jeg forstår det, kanskje i motsetning til den lesingen som foregår i det dannede kretsløpet. Eller som Lundh sier det: «Litteraturlivet foregår ikke i spaltene i Morgenbladet eller på Aschehougs hagefest. Det som gjør at litteraturen lever, er at mennesker samles rundt det de leser, snakker om bøkene og gir dem videre liv.»

Dyktige lesere

Lundhs utgangspunkt er at dommedagsfortellingene om litteraturens krise, som vi stadig leser om i media, glemmer at landet er fullt av dyktige lesere. Disse leserne møtte hun på biblioteket i vinter da hun var invitert til å lede en lesesirkel på «en bibliotekfilial i en litt perifer Oslo-bydel». De var en ti–tolv personer rundt bordet. Alle hadde lest Vi er fem av Matias Faldbakken. Presentasjonen rundt bordet ga Lundh en slags aha-opplevelse:

Leserne – «pensjonerte menn som satt med lua på inne, noen klassiske kulturtanter som minnet meg om moren min, en ung, nerdete mann med kviser og skjegg, og en annen ung person med emoklær og pannelugg over øynene» – la fram tolkninger, analyser og perspektiver som Lundh «selv aldri hadde tenkt på, og nye betydningslag åpnet seg av romanen.»

Nå er ikke glimtet fra Oslo-biblioteket noe hovedtema i Lundhs kommentar. Det er først og fremst en illustrasjon av å «lese med hjertet», som går igjen som en rød tråd i kommentaren hennes.

Å lese med hjertet er det motsatte av det regjeringen legger opp til i sin kommende leselyststrategi for voksne, som hun mener styres av mer funksjonelle og kvantitative mål. Den eneste lesingen som verdsettes, er den raske, kvantitativt målbare. Hun stiller seg kritisk: «En leselyststrategi som skal gagne «ytringsberedskapen», er sikkert vel og bra, men uttrykker et syn på lesing som er fjernt fra det å lese med hjertet.»

Ingen motsetning

Målet med regjeringens leselyststrategi for voksne er å snu trenden med synkende lesing, øke lesegleden og skape en sterkere lesekultur i hele befolkningen. At dette kan stå i motsetning til å lese med hjertet, får stå for Lundhs regning. I stedet for å polemisere om den beste lesemåten, enten vi snakker om mengdelesing eller dybdelesing, velger jeg Ole Brumms strategi og sier ja takk til begge deler. Bibliotekene er den institusjonen som mest av alt fremmer lesing i folket, hos unge som gamle, uansett lesemåte.

Bibliotekene er lesingens viktigste skanse i kampen mot dommedagsfortellingene om «litteraturens død».

Det håper jeg regjeringen ser, og at å styrke bibliotekene, blir en viktig byggestein i den varslede leselyststrategien for voksne.