Fortalte om sin gryende kjærlighet i Bok & bibliotek

I 2008 møttes to mennesker på biblioteket i Fredrikstad, og på Valentines day samme år fortalte de historien sin til Bok & bibliotek i en artikkel om biblioteket som sjekkested. Linda pleide å besøke biblioteket hver dag og Charles brukte det for å gjøre lekser. Han kom fra Uganda og trengte å lære norsk og gjøre ferdig skolen.

– Det begynte med at jeg hjalp ham litt med norsklekser her på biblioteket. Siden ble vi kjærester, sa hun den gangen.

De er slett ikke alene, for bøker og stillhet kan ha en mystisk virkning på mange. Simon de Beauvoir og Jean-Paul Sartre, Sylvia Plath og Ted Hughes. Alle levde de ut romantikken mellom bokhyllene. Og Michelle og Barack Obama datet på et bibliotek i Chicago.

Men hva med Linda og Charles som fortalte for Bok & bibliotek om sin gryende kjærlighet for 17 år siden? Hvordan gikk det med dem?

Da det slo gnister

Solnedgangen skinner rosa bak meg i det jeg passerer universitetet i Ås, som ligger en kort togtur fra Oslo. Jeg parkerer i et stille nabolag ved en stor skog.

– Velkommen, sier Linda og en tenåringsjente hilser bak henne. I en sofa i stua sitter Charles med en liten jente på fanget, yngstedatter Solfrid som er hjemme med feber.

Linda setter seg og tar oss tilbake til tiden i Fredrikstad for sytten år siden.

– Vi møttes gjennom en venn, i en periode der jeg ikke studerte eller hadde jobb. Jeg hadde en rutine hver dag der jeg trente, spiste en baugete på et bakeri ved Glomma og gikk til biblioteket. En dag møtte jeg ham.

Charles nikker og Solfrid følger nøye med på gjesten.

– Han fortalte at han prøvde å fullføre videregående i Norge. Da sa jeg at jeg kunne hjelpe ham med leksene.

Og slik ble det.

– Så hjalp jeg ham med leksene. Det var norsk, og historie og samfunnsfag. Da kunne han ikke så mye norsk, så det var krevende for ham. Så vi møttes ofte på lokalhistorisk avdeling på Fredrikstad bibliotek. Og da slo det gnister.

En gutt i grønn drakt kommer inn i stua. Sønnen Sebastian på åtte vil si ha det før han går til fotballtrening. Han kler på seg jakke og lue og lukker døra etter seg.

– Ingen tilfeldighet

– Han var så trygg i seg selv og glad i kunnskap, glad i å studere ... altså, han var mye på biblioteket. Så at vi skulle møtes på biblioteket nok ikke tilfeldig. For det er jo en atmosfære der du kan bade i kunnskap.

En atmosfære som utviklet seg til mer enn kunnskap.

– Han var ganske sånn blyg type, men en dag så han på meg og sa I want you to be my wife. Og med den selvsikkerheten var jeg solgt. Da skjønte jeg at han vet hvordan man skal sjarmere en kvinne. Etter det var vi egentlig som erteris.

Og det gikk som det pleier i kjærlighetsfortellinger.

– Jeg ble gravid mens vi bodde i Fredrikstad med hun eldste som nå er tretten. I 2013 flyttet vi hit og har bodd her siden. Jeg studerte her på universitetet, ved NMBU. Så har vi bosatt oss her og fått jobber i området.

– Felles verdier

Men det er vei å gå mellom flørting på biblioteket til etablert trebarnsfamilie. Hvordan klarte de å bygge en tilværelse sammen?

– Vi var studenter, så vi startet helt fra scratch. Han hadde bakgrunn fra Norsk flyktninghjelp i Uganda og en karriere bak seg. Hadde en familie som han forlot, så han hadde levd livet mens jeg var helt fersk. Vi hadde veldig ulike bakgrunner og mange trodde at vi aldri kom til å holde sammen. Men av en eller annen grunn så har vi gjort det, sier Linda.

For hverken bakgrunn eller tjue års aldersforskjell stoppet dem.

– Til tross for at vi er fra ulike kontinenter og ulike generasjoner og har ulikt syn på mye, så har vi klart å ivareta et lykkelig ekteskap. Ulikheter er ikke til hinder for at man skal ha et godt forhold og et godt ekteskap. Så hadde vi felles verdier som lå til grunn, og felles ønsker for fremtiden. Og når begge to kunne tenke seg et liv med barn og familie, tror jeg det var viktigere enn ulikhetene.

Møtet med Charles på biblioteket satte flere spor. For Linda møtte ikke bare en mann, men også sitt fremtidige yrke.

– Senere har jeg blitt norsklærer for voksne innvandrere, så jeg jobber som det nå. Jeg er alfabetiseringslærer ved Ås læringssenter, for de som har 0–6 års skolegang.

– Så opplevelsen på biblioteket med Charles inspirerte deg?

– Ja, egentlig, det ble starten. Jeg likte arbeidet og fikk tilbakemelding fra han om at jeg kunne bli en god lærer. Så han hjalp meg å finne en retning i livet.

Å velge kjærligheten

Sola går ned utenfor kjøkkenvinduet og Solfrid følger ekstra nøye med på kameraet med rare klikkelyder. Charles forteller at kjærlighet handler tillit til den den andre. Om å ta et aktivt valg.

– Vi må møte en relasjon med tillit, det er nummer én. Noen ganger lar du ting gå, noen ganger tilgir du noen ganger kan du snakke. Du må alltid ha balanse, sånn som når du spiller fotball. Vi har gått gjennom noen vanskelige tider, men tillit er nummer én. Hold på håpet og prøv å være den beste du kan, sier han.

– For å leve sammen må vi være generøse, mener Linda. – Jeg lærte å akseptere at hvis jeg vil velge ham, må jeg akseptere hele ham. Du kan ikke kontrollere en person, for vi mennesker er ikke perfekte. Så han har akseptert meg og jeg har akseptert ham.

En aksept som også innebærer risiko.

– Jeg tror mye av grunnen til at folk skiller seg og separerer seg er fordi de er redde for å bli avvist. De er redde for å bli forlatt, det er den største frykten mennesket har. Vi mennesker er sårbare, alle er det. Det er aldri hundre prosent sikkert, så du må bare ta en sjanse. Kjærlighet er å ta en sjanse.

Lyset fra leiligheten slukker i det døren lukker seg. På innsiden er resultatet av et møte for sytten år siden. Som endret livet til to mennesker og skapte tre nye.

Kanskje kunne da ha møttes hvor som helst. Men det var på biblioteket det skjedde.