Svensk nettakademi med falsk bibliotekarutdanning
Tilbyr åtte ukers nettkurs for å bli «sertifisert bibliotekar»
I fjor høst lanserte det svenske utdanningsfirmaet Academy Online et lynkurs for den som ville bli «sertifisert bibliotekar». Kritikken lot ikke vente på seg, og tilbudet forsvant fra firmaets katalog. Nå viser det seg derimot at det fremdeles ligger tilgjengelig på nettet, men kursholderen svarer ikke på Bok & biblioteks henvendelser.
Nettidsskriftet Magasin K fortalte om utdanningstilbudet den 22. august i fjor. Bok & bibliotek jobbet med en egen sak om tematikken og hadde en versjon klar tidlig på høsten. Men så kom det opplysninger om at nettkurset som blir omtalt, var fjernet fra Acadamy Online sin kurskatalog. Siden grunnlaget for saken forsvant, valgte vi derfor å ikke publisere.
Nå viser det seg altså at kurset fremdeles ligger ute på nettsiden deres, med samme pris og samme løfter som i fjor høst.
Fremdeles tilgjengelig
Går man inn via Academy Onlines hjemmeside med tilbud om yrkesutdanninger, er bibliotekarutdanningen ikke lenger å finne. Ikke under en egen rubrikk, og heller ikke blant tilbud om utdanning som ADHD-terapeut, bildekunstner, doula, HR-spesialist, sosialpedagog eller sommelier i oversikten «Yrkesutbildningar A–Ö».
Men skriver du «bibliotekarie» og «Academy Online» i en søkemotor, dukker tilbudet opp. Det åtte uker lange studiet til 15 375 svenske kroner lover fremdeles den som gjennomfører, rett til å kalle seg «Certifierad Bibliotekarie».
Målet med utdanningen er ifølge hjemmesiden til Academy Online at studenten skal ha tilegnet seg kunnskapene og ferdighetene som kreves for et kvalifisert og selvstendig arbeid som bibliotekar. Kursinnhold og fremtidsprognoser for yrket som bibliotekar beskrives i detalj.
Svindel
Initiativet vekker irritasjon hos representanter for den svenske biblioteksektoren, som mener tilbudet er useriøst og en form for svindel.
– Det er synd på studentene som lar seg lure av denne markedsføringen. Bibliotekar blir man ikke på åtte uker, sier forbundsleder Anna Troberg i fagforbundet DIK. De organiserer over 21 000 medlemmer i kultur- og kommunikasjonssektoren.
En svensk bibliotekarutdanning krever minst tre års studier ved en av de seks skolene som tilbyr faget. For å oppnå mastergrad kreves ytterligere to år med godkjent utdanning.
Eksisterer tittelen «sertifisert bibliotekar»? spør vi Troberg. – Nei, det er en oppdiktet tittel for å få det til å høres seriøst ut. Dette er i sin helhet en useriøs utdanning som ingen bør la seg lokke av, svarer hun.
– Regjeringen åpner døren for useriøse aktører
Bakgrunnen for kursinitiativet er sannsynligvis den nye svenske loven om krav til bemannede skolebibliotek på alle skoler som trådte i kraft 1. juli 2025. Ifølge Troberg har loven tydeliggjort den store mangelen på bibliotekarer i Sverige.
– Vi har en betydelig mangel på utdannede bibliotekarer. I en gjennomgang har DIK anslått at behovet de nærmeste årene vil være rundt 2 000 personer. Så lenge regjeringen ikke øker antallet studieplasser, åpner det døren for useriøse aktører som vil tjene penger på situasjonen, sier hun.
Den svenske regjeringen har avvist krav om flere utdanningsplasser og hevder at den ikke kan gjøre målrettede tiltak for bare ett yrkesområde.
– Det er bare tøv, det har de gjort før – for både lærere og politi. Det kunne de gjort for bibliotekarer også, ikke minst for å styrke yrkets status og møte behovet i samfunnet, mener Anna Troberg.
Beskyttet tittel?
Det har vært diskutert om bibliotekaryrket bør få en beskyttet tittel eller lisensordning, på linje med enkelte yrker i helsevesenet.
– Vi synes ikke at det er riktig vei å gå. Det er en tungvint og tidkrevende prosess som ikke vil gi særlig nytte i kampen mot useriøse utdanninger. I helsesektoren handler det om pasientsikkerhet – et behov vi ikke har i bibliotekverdenen, sier Troberg.
– Hvordan forsøker DIK å opplyse om at utdanningen ikke kvalifiserer til en bibliotekarstilling?
– Det eneste vi kan gjøre, er å informere gjennom medier og politikere om at dette er en useriøs utdanning. Den fyller ingen funksjon, men er kun en måte for arrangøren å tjene penger på, avslutter hun.
– Tråkker på fagfeltet
Magdalena Ivarsson har jobbet som bibliotekar i over ti år og arbeider i dag som bibliotekutvikler med støttetiltak og rådgivning til ulike bibliotek. Også hun er sterkt kritisk til tilbudet fra Academy Online.
– Jeg ble irritert da jeg så annonsen. Den er bare et forsøk på å lure studenter som drømmer om å bli bibliotekar, til å betale penger. Tilbudet tråkker på og krenker vårt fagfelt, sier Ivarsson.
At utdanningen foregår utelukkende på nett uten praksis, svekker troverdigheten ytterligere, mener Ivarsson.
– Jeg har tatt imot studenter i praksis nesten helt siden jeg startet som bibliotekar, og ingen har noensinne sagt at praksis ikke er verdifullt. Tvert imot – de fleste ønsker mer praksis, forteller hun.
– Kan en åtte ukers utdanning fungere som en inngangsport til bibliotekbransjen, for eksempel i skoleverdenen hvor behovet er stort etter den nye loven?
– Nei. Denne utdanningen gir ingen jobb, og det er umulig å konkurrere med søkere som har en ordentlig bibliotekarutdanning.
At det finnes en mangel på kvalifiserte bibliotekarer, er likevel åpenbart.
– Man bør heller fokusere på lærerne og tilby dem tilleggsutdanning slik at de får kompetanse til å drive skolebibliotek. Høgskolen i Kristianstad har nylig startet en ettårig utdanning for lærere som gir solid kunnskap om virksomheten på et skolebibliotek, sier Ivarsson.
Søker etter vaktmester/bibliotekar
Ifølge Magdalena Ivarsson kan rekruttering fra lærerkorpset være en bedre og mer effektiv løsning enn å forsøke å ansette rene bibliotekarer i skolene.
– En god relasjon til elevene er helt avgjørende i et skolebibliotek, og den relasjonen har lærerne allerede. Blant skolebibliotekene jeg samarbeider med, finnes det flere som har en lærer med ansvar for biblioteket i stedet for en fullt utdannet bibliotekar. Da bidrar jeg med veiledning og kompetanseutvikling, og det fungerer bra.
Etter at loven trådte i kraft, har flere kommuner lyst ut stillinger som kombinerer oppgaver – som «vaktmester/bibliotekar».
– Det er ikke bra. Bibliotekarstillinger må være på heltid. Har du tatt en bibliotekarutdanning, vil du også jobbe fulltid med det for å bidra og bruke kompetansen din, sier hun.
Ivarsson mener skoleledelsen må bli mer bevisst på skolebibliotekarens rolle og merverdi.
– Skolebibliotekarene må bli flinkere til å selge inn sin kompetanse. Da er det større sjanse for at rektorene forstår hvilken ressurs en bibliotekar faktisk kan være i undervisningen, avslutter Magdalena Ivarsson.
Tar ikke telefonen
Bok & bibliotek har gjort gjentatte forsøk på å nå Academy Online per telefon, men samtalen kobles ikke videre og havner i et callcenter. Der får vi beskjed om at ingen har mulighet til å svare på spørsmål om utdanningen. Når vi har forsøkt å nå hovedlæreren for kurset eller noen hos Academy Online som kan uttale seg om kurset, møtes vi av beskjeden om at alle sitter i møte og ikke er tilgjengelige.
Vi fikk noen svar fra Academy Online Swedens Teams-support i fjor høst. De svarte da på e-post at utdanningen til bibliotekar ikke lenger tilbys i utdanningsselskapets portefølje. De ville ikke svare på om kritikken mot utdanningen lå bak beslutningen. Academy Online svarer videre at «selv om utdanningen tidligere lå synlig på vår hjemmeside, ble den fjernet før noen studenter ble tatt opp».
Men utdanningen er altså fremdeles eksponert for den som søker direkte etter kurset.
Beskrivelsen av kurset kan føre til at en person som ikke er godt kjent med det svenske utdanningssystemet, ledes til å tro at den åtte uker lange utdanningen kan kvalifisere for en stilling som bibliotekar.