Kutt og nedleggelser i 22 kommuner. Men Landås filial er trolig reddet

En fersk kartlegging fra Norsk bibliotekforening (NBF) viser at forslag til kommunebudsjetter innebærer nedleggelse av 12 lokale biblioteker og at bibliotek i 22 kommuner står ovenfor nedleggelser eller kutt og innskrenkninger i tilbud, ansatte og åpningstider. Det er ingen full oversikt, så det er stor fare for at dette gjelder flere, skriver NBF.

– Dette er svært alvorlig, uttrykker leder for Norsk bibliotekforening Helene Voldner. 

Landås trolig reddet

Bok & bibliotek har tidligere skrevet om Landås bibliotek i Bergen. Dette er en av filialene landet over som ikke fikk midler til videre drift da kommunestyret, eller i Bergens tilfelle Byrådet, tidligere i høst la fram sitt forslag til budsjett.

Men ifølge Bergens Tidende 9. desember blir Landås bibliotek trolig likevel ikke lagt ned. Byrådspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet har kommet fram til en budsjettavtale med Bergenslisten, Industri- og næringspartiet, Pensjonistpartiet og den uavhengige representanten Anne-Margrete Bollmann. I denne avtalen har de funnet penger til videre drift av Landås bibliotek. 3,5 millioner kroner årlig er satt av i økonomiplanperioden, som strekker seg fram til 2029. 

Etter det Bok & bibliotek kjenner til, er det ikke satt av midler til de byggtekniske oppgraderingene som var utgangspunktet for at filialen ble foreslått stengt. Men budsjettpartnerne i Bergen ber i budjsettavtalen sin bystyret om å "vurdere hvorvidt biblioteket på Landås på sikt kan flyttes til mer hensiktsmessige lokaler og involvere brukere samt lokalbefolkningen i vurderingsprosessen". 

Budsjettet i Bergen skal endelig vedtas på Bergen bystyre sitt møte den 17. og 18. desember. 

Varsler mindre aktivitet

Men Landås er altså langt fra det eneste biblioteket som har kjempet mot trusler om nedleggelse og kutt denne høsten, viser tall fra NBFs undersøkelse. 

• I minst 22 kommuner foreligger det forslag om å kutte i bibliotektilbudet.
• Resultatet kan blant annet bli reduserte åpningstider, lavere bemanning og færre arrangementer ved bibliotekene
• 12 filialer er foreslått lagt ned i forbindelse med høstens budsjetter. Det gjelder både i de store byene og i distriktene.

– Bibliotekene utsettes for mye mer omfattende kutt enn tidligere. Det gir mer alvorlige konsekvenser for bibliotekene og innbyggerne som bruker dem, sier Helene Voldner. 

– Bibliotekene er en av demokratiets plattformer, og det er det som her innskrenkes. Skal vi stå støtt i møte med lesekrise, desinformasjon og andre demokratiutfordringer er det nødvendig med tilgang på bøker, kunnskap og ansatte med kompetanse om veiledning og kildebevissthet. Vi trenger også arenaer der vi kan møtes og styrke ytringsfriheten for hele befolkningen, gjennom hele livsløpet.

Bibliotekene er en av nøklene for å sikre en demokratisk beredskap i samfunnet. Det må være tilgjengelig for alle. 

Grunnmuren slår sprekker

– Bibliotekene er et av veldig få gjenværende arenaer som er en demokratisk møteplass, og som løser utfordringer knyttet til ensomhet, utenforskap, lesekompetanse, integrering og flere folkehelsetiltak. Stadig flere bibliotek blir tillagt nye oppgaver samtidig som andre tilbud stenges ned, uten at dette kompenseres for, understreker Voldner. 

Det er trange tider i kommunene, og folkebibliotekene er ofte en av tjenestene hvor det kuttes. Skolebibliotekene er offer for kommuneøkonomien, og fag- og forskningsbibliotek er utsatt for synkende bevilgninger i egen sektor. Når vi ser at dagens kutt i hovedsak rammer åpningstider og i verste fall hele filialer, er dette et tegn på at økonomien i bibliotekene allerede er skjært inn til beinet, står det i pressemeldingen.

– Vi håper at politikere og eiere over hele landet og i alle institusjoner tar dette signalet på alvor, og ser at en tilsynelatende innsparing i bibliotek vil gi økte utgifter senere. Vi er alle ansvarlige for å holde demokratiet i live, og vi oppfordrer kommunene til å skjerme bibliotek der det lar seg gjøre, avslutter Voldner.