Framtid for bibliotekene?
Bibliotek skaper framtid er slagordet til IFLA-konferansen som startet søndag i
Milano. Men er det en framtid for bibliotekene? Spørsmålet er mer påtrengende
enn noen gang: Plutselig har det gått opp for mange at en framtid uten bøker
ikke er så langt unna. Samtidig velger både studenter og lærere Google framfor
de digitale biblioteksystemene, ikke bare av lettvinthet men fordi Google
Scholar gir flere og bedre treff enn lokale digitale bibliotek.
Av
Lars Egeland, læringssenterdirektør, Høgskolen i Oslo
Bibliotek skaper framtid er slagordet til IFLA-konferansen som startet søndag i
Milano. Men er det en framtid for bibliotekene? Spørsmålet er mer påtrengende
enn noen gang: Plutselig har det gått opp for mange at en framtid uten bøker
ikke er så langt unna. Samtidig velger både studenter og lærere Google framfor
de digitale biblioteksystemene, ikke bare av lettvinthet men fordi Google
Scholar gir flere og bedre treff enn lokale digitale bibliotek.
Av
Lars Egeland, læringssenterdirektør, Høgskolen i Oslo
Den
årlige IFLA-konferansen er et fargerikt fellesskap av bibliotekarer fra alle
verdenshjørner. Denne gang er det litt færre enn det pleier. Folk skylder på
finanskrisa, som har rammet resten av verden hardere enn Norge. Så den norske
delegasjonen minst like stor som den pleier. Konferansen består av en rekke
temapresentasjoner som omfatter alt fra forskningsbibliotek til barnebibliotek,
fra parlamentsbibliotek til bokbusser i Afrika. En kan ikke få med seg alt, men
må velge. Mitt første valg var temaet ledelse og markedsføring og akademiske
bibliotek.
Bokas endelig nærmer seg. Temaet
startet med Claus Ceynowa fra det Bayerske Statsbiblioteket i München som dro
opp et kjent lerret med økt bruk av digitale kilder som ikke kommer via
bibliotekene. Også forskernes informasjonsatferd endrer seg med hopping og
flicking.
Allerede
nå er mobiltelefonen det mest utbredte kommunikasjonsredskapet i verden, sa
Ceynowa. I den fullsatte salen med kanskje 500 tilhørere var det fire modige
som stakk opp handa og påsto de ikke hadde mobil. Biblioteket må være på
mobilen til folk. Og om under 10 år må vi være der i form av tredimensjonale
tjenester som Second Life.
Papirboka
har ingen framtid. Allerede neste år synker prisen på e-bøker dramatisk. For de som vil
moralisere over brukernes atferd, ga Ceynowa klar beskjed: Ikke prøv å endre
brukernes arbeidsmåte til å passe det digitale biblioteket. Endre det digitale
biblioteket til å passe til brukernes arbeidsmåte.
Men,
påpekte Ceynowa, biblioteket har en framtid som et fysisk sted, som et sted for
kultur, læring og tenkiung, utstillinger osv. Biblioteket har markedsverdi som
noe å stole på, et sted for refleksjon, uavhengighet, konsentrasjon,
eksklusivitet. Biblioteket vil være som en Fugl Føniks: Det vil brenne opp og
oppstå på nytt ut fra to viktige imperativer: 1. Biblioteket som tjeneste må
bli usynlig (integrert i måten man jobber på) 2. Biblioteket som sted må bli
synlig!
Folka er samlingene. Neste mann ut var
Eppo van Nisten fra Delft i Nederland. Han proklamerte stolt at han ikke var
bibliotekar, som 92 % av verdens befolkning leste han heller ikke bøker. Livet
– sa han – handler om å ha det moro. Det gjør vel egentlig ikke bibliotek, hvis
vi skal være ærlige?
Van
Nisten arbeidet med å utvikle biblioteket i Delft til "det mest moderne
biblioteket" – rett og slett en bedre venn en Google. Akkurat som
oljeselskapene står biblioteket overfor store utfordringer. Oljeselskapene vet
at oljealderen renner ut. Biblioteket ville heller ikke bli oppfunnet på nytt i
dag. Vi må endre oss. Allerede i dag leses de fleste bestselgerne i Japan på
mobiltelefoner. Van Nistens postulat var at bøkene er ikke samlingene i
biblioteket lenger, det er folka i biblioteket som er samlingen som gjør det
verdt å komme dit.
Blodpris for nett. Ved denne IFLA-konferansen er det flere blogger
og twitringer enn noen gang tidligere. Alvoret siger inn på forsamlingen: Vi er
nødt til å endre oss. Framtida er digital, sjøl om noen fortsatt legger
hindringer i veien: I Berlusconis Italia går det ikke med åpen
internett-tilgang. En ting var at jeg måtte betale blodpris for tilgang til
trådløst nett, men jeg måtte også skrive under en erklæring av det tildelte
passordet bare skulle brukes av meg og ikke av mulige terrorister.
Ellers
er det godt sommervær med 35 grader. Det er lange køer og de fleste synes maten
er dyr.
