Etikk – Valg: Et spørsmål om valg

Publisert Sist oppdatert

– For meg er det forunderlig at ikke etikken gis mer plass, sier Robert Vaagan

Av Signy Irene Karlsen

”Tja……Hvilke personer har vel egentlig noe på et folkebibliotek å gjøre? Ikke
personer med psykiske problemer, ikke personer med betalingsvansker, ikke
personer som bruker (illegal) dop, ikke de tyvaktige innvandrerne (ifølge
tidligere innlegg), og for all del ikke personer som slenger seg ned og
bare tilsynelatende leser et eller annet. Nei, vi får innhente hjelp! Politi,
vaktselskaper, dorff’er og andre – og når ikke de gidder lengre? Bjørnøya?
Teltleire på Cuba…? ”

Utblåsningen over sto å lese på diskusjonslista biblioteknorge@nb.no 5. mars, et innlegg i en debatt om hvordan man best kan håndtere vanskelige brukere i biblioteket. For hva skal man egentlig gjøre med folk som er ruset, bråker, mobber, bruker Internett-pc’en for lenge, nekter å gå hjem, er skitne eller bare rett og slett lukter ille? Innsenderne representerer svært varierende holdninger, fra "kast dem ut ved hjelp av Securitas", til "biblioteket må være åpent og inkluderende for alle".

– På bibliotekNorge-lista dukker det stadig opp etiske problemstillinger, sier førsteamanuensis Robert Vaagan ved Høgskolen i Oslo. – Og folk har stort sett godt skjønn. Men diskusjonen ville ha tjent på om vi hadde en norm, eller en standard innen profesjonen å måle det mot. Og det er her etikken, og etiske retningslinjer kommer inn.

Vaagan forteller at det er vanlig å komme inn på etikk i bibliotekarutdanningen.
– Men det har ikke vært noe strukturert studietilbud, og det er fortsatt heller ikke egne kurs i det. Dette til tross for at det i følge International Centre for Information Ethics (ICIE) er et 70-talls høyere læresteder i verden som underviser og forsker i informasjonsetikk. For meg er det forunderlig at ikke etikken gis mer plass i undervisning og forskning. Dette er et viktig tema som bør inn på alle nivåer, både i bibliotekutdanningen og innen informasjonsvitenskap ved universitetene.

– Hva omfatter begrepet etikk for bibliotekarer?

– Etikken er potensielt et veldig stort område. Teoretisk skiller en gjerne mellom konsekvensteorier, for eksempel utilitarismen hvor en er opptatt av handlingsvalg med best mulig resultat for flest mulig, og pliktetikken (deontologi) som er opptatt av vår plikt til å gjøre riktige ting.

– I praksis går profesjonsetikken i vårt yrke på forholdet til brukerne, dokumenter og informasjon og på forholdet til kolleger. I den forbindelse ser man jo ting på biblioteklista som tyder på at folk kunne vært mer bevisste etisk i forhold til kollegialitet. Selv snakker jeg stort sett om fire faktorer:

Konfidensialitet – forholdet til personvern og personopplysningslov, frivillighet og samtykke.
Nøyaktighet – det er kjempeviktig at informasjon som kommer inn i dataregistre er nøyaktig. Hvis det for eksempel blir registrert feil opplysninger om deg i et medisinsk register kan du i en akutt situasjon risikere feilbehandling med døden til følge.
Eiendomsrett – opphavsrett og bruksrett til digital informasjon
Tilgang – likebehandling uansett rase, tro, kjønn, alder, grad av funksjonsdyktighet, og så videre.

– I informasjonssamfunnet er det særlig tre årsaker som i ulik grad fremtvinger disse faktorene: at informasjonsteknologien gjennomsyrer alt, at informasjonssystemer er blitt så komplekse, og at åndsverkslovgivning, patenter, copyright osv må avstemmes mot hensynet til brukeradgang og allmennhetens interesser.

Etikk er ikke jus

– Er det ikke nok å forholde seg til gjeldende lover og regler?

– Etikk er ikke nødvendigvis det samme som jus. Jussen og etikken går hånd i hånd veldig langt, men noen ganger kommer man til et punkt hvor det kan være lovlig å gjøre noe, uten at det er etisk forsvarlig. Et interessant eksempel på dette er når Overvåkningspolitiet blant annet med bakgrunn i Sikkerhetsloven av 1998, har bedt utdanningsinstitusjoner om å overlevere navnene på alle utenlandske studenter. Ved foredrag jeg holdt i Bergen og Trondheim nylig var det en bred oppfatning blant deltakerne at slik registrering var etisk betenkelig. Eksempelet viser at jussen og etikken kan gå hver sin vei. I dette skjæringspunktet, hvor folks rettsoppfatning fører til at de mener det er riktig å gjøre noe annet enn det lovens bokstav forlanger, er det sivil ulydighet kan oppstå.

– I Russland var en opptatt av terror lenge før 11. september 2001. Allerede i en lov fra 1998 ble alle biblioteksjefer pålagt å rapportere inn alt som virker mistenkelig. Bilnummer på biler parkert utenfor, de kan inneholde bomber. Eller merkelige telefoner og forespørsler, rar opptreden og hvem som låner hva. Samtidig fikk Russland bibliotekaretiske retningslinjer i 1999. Men her går anti-terror lovgivningen foran. Også i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen fins det unntaksbestemmelser som går på rikets sikkerhet. Jussen kan m.a.o. sjalte ut etikken hvis nødvendig.

– Tenker norske bibliotekarer i utgangspunktet likt rundt etiske spørsmål på bakgrunn av felles nasjonalitet og det faktum at de i stor grad er utdannet ved samme institusjon?

– Jeg publiserer en artikkel i mai-utgaven av New Library World, der 372 norske bibliotekarer deltok i en undersøkelse om verdiholdninger våren 2003. Den viser at folkebibliotekarer er mest opptatt av gratis tilgang til informasjon, mens i fag- og forskningsbibliotek er det særlig formidling av informasjonskompetanse som anses som viktig. Å oppfordre til kulturelt mangfold står klart sterkere i folkebibliotek en i fag- og forskningsbibliotek.

– Og blant bibliotekarer i for eksempel USA er det ytringsfrihet som står sterkest?

– Amerika er litt atypisk. American Library Association har alltid vært barrikadestormere, og stått for veldig kompromissløse holdninger. De ønsker fri tilgang uten sperrer for alle til all informasjon. Men for å forstå denne holdningen må du gå inn i det amerikanske samfunnet, og det du ser der er at det er forferdelig mange rare særgrupper som ønsker diverse forbud. Det fins grupper i USA som finner Lille rødhette anstøtelig og vil ha den på forbudslisten ved bibliotek, fordi hun hadde vin i kurven. Andre grupper mener at Onkel Toms hytte er rasistisk, eller reagerer mot materiale som inneholder magi, som Harry Potter eller tegneserien Witch. Veterinærmedisinske atlas basert på dyreforsøk eller medisinske atlas basert på stamcelleforskning eller aborterte fostre er også en rød klut for flere grupper. Det er så mange ønsker om sensur, at ALA har inntatt det motsatte standpunktet. Kongressen i USA har vedtatt CIPA, Children’s Internet Protection Act, og mange amerikanske delstatsbibliotek bruker nå nettfiltre, men ALA gikk imot det i en sak som gikk helt til høyesterett.

– Personlig er jeg forundret over at ALA kunne gå imot nettfiltre mot porno. En utredning av Hans Fredrik Dahl og Henrik G. Bastiansen (2000) Hvor fritt et land? Sensur og meningstvang i Norge i det 20. århundre som ble bestilt av Ytringsfrihetskommisjonen, konkluderte at det i Norge på hele 1900-tallet har vært bedrevet myndighetssensur, ofte vilkårlig. Forhåndssensur av levende bilder foreslås for øvrig videreført i Ytringsfrihetskommisjonens forslag til ny paragraf 100 i Grunnloven som Stortinget nå skal behandle. Jeg mener helt klart at bibliotek må kunne innføre nettfiltre mot ting som er ulovlig. Her ligger det imidlertid en forskjell mellom folkebibliotek og fag- og forskningsbibliotek. I forskningsøyemed må hensynet til fri informasjonstilgang være utslagsgivende. Teknologien vil jo også etter hvert gi mer avanserte muligheter for filtrering, som gjør det mulig å unngå de ulempene som finnes med dagens programmer. Det finnes ting som særlig barn bør skånes for, og dette er også tanken til Ytringsfrihetskommisjonen.

Etikk tydeliggjør verdier

– Så fokus på etiske problemstillinger vil variere fra land til land

– Ja, ulike land har jo ulike utfordringer. Jeg var på et seminar i Glasgow for to år siden der en representant fra Kina mente at sensur ikke var noe problem i hans hjemland. For det er bare 45 millioner som har tilgang til Internett av 1.3 milliarder! I Sverige er 60% av befolkningen online, mot Litauens 8%. Irland ligger på rundt 30% Man snakker ofte om the Digital Divide mellom rike og fattige land, men innenfor de rike landene fins det store skiller også. Og selv om du har tilgang, hva får du da ut av det? Det finnes en sykdom som kalles ”The Information Fatigue Syndrome”, det vil si at vi kan bli syke av for mye informasjon som vi ikke greier å absorbere eller nyttiggjøre oss. Det at flere og flere har tilgang til Internett hva betyr det, egentlig? Å være online sier jo ikke noe om verdidanningen, kunnskapskvaliteten. Vi ser oss litt blinde på hvor mange som er på nett, og hvor mange som har bredbånd. Tilgang for flest mulig er selvsagt sterkt ønskelig, men vi må ikke glemme kvaliteten og hensyn til personvern, konfidensialitet, nøyaktighet og eiendomsrett .

– Og selv om en global organisasjon har en del målsetninger, så vil fokus og tolkninger være ulike i ulike land. Vi ser jo at ytringsfriheten kan tolkes ulikt. Bibliotek- og informasjonsorganisasjoner globalt har stilt seg bak holdninger som er uttrykk for en underliggende debatt.

– Etikken gir altså ikke noen faste regler, men skal være utgangspunkt for diskusjon og refleksjon i miljøer og hos den enkelte?

– Ja, innen profesjonsetikken har ikke etiske retningslinjer som mål å utvikle noe helt fast som skal gjelde til en hver tid og bli tredd nedover hodene til folk. Profesjonene endrer seg og det gjør også etikken. Det er meningen å sette lys på vanskelige valgsituasjoner. Etikk er jo ofte et spørsmål om valg, for eksempel i forholdet mellom rasisme og ytringsfrihet.

– Ta Høyesterettsdommen i Sjølie-saken desember 2002. Terje Sjølie ble frikjent i Høyesterett for å ha stått i Askim sentrum og spredd rasistiske uttalelser om utlendinger og innvandrere. Dette er det mange som ikke forstår hvordan kunne skje. Det utspant seg etter denne dommen en offentlig debatt mellom Francis Seyersted på den ene siden og Andreas Skartveit og Henrik Lunde på den andre. Mens de to siste ønsket dom og forbud, mente førstnevnte at også upopulære standpunkter måtte frem i lyset. Slik er det når man må balansere ytringsfriheten i forhold til diskriminerende uttalelser mot en gruppe. Tanken hos John Stuart Mill og utilitarismen er at samfunnet på lang sikt er mer tjent med å hente fram også de upopulære og stygge uttalelsene for å belyse dem, og dermed bekjempe dem. Forbudslinjen kan føre til at du feier problemstillingene under teppet. Dette er en veldig interessant debatt, og sånn er det i etikken også. Det finnes ikke nødvendigvis noen fasitløsninger. Det dreier seg om valgsituasjoner og konfliktsituasjoner – og hva skal du velge.

– Disse vurderingene vil endre seg etter som samfunnet endrer seg? De etiske valgene du tar i dag er helt forskjellige fra de du tar om tyve år?

– Ja, helt klart. Abort er ett eksempel. Fri abort er nedfelt i loven, men hvor mange i Kristelig folkeparti er fornøyd med det? Hvis KrF ble et parti med langt større oppslutning ville de iverksette en lovendring. Det er snakk om verdier og verdiprioriteringer, og dette forandrer seg med samfunnet. Etikken er en slags benchmarking, en legger lista, og tydeliggjør verdier som det blir en løpende debatt om. Slik kan vi i konfliktsituasjoner, og de møter vi hver dag, alle sammen, ha noe å støtte oss på. Etikken skal hjelpe oss i vanskelige valgsituasjoner, det er det som er kjernen i den, sier Robert Vaagan.

 

 

Robert Vaagan, dr.philos. er førsteamanuensis ved Høyskolen i Oslo, JBI. Han har tidligere arbeidet innenfor både undervisning og forskning, offentlig forvaltning og i næringslivet. Ved HiO underviser han i og forsker på, bibliotekenes rolle i samfunnet. Han har bl.a. utgitt bøkene The Ethics of Librarianship: An International Survey (2002) i samarbeid med IFLA, og Det multikultuirelle bibliotek. Visjon og virkelighet (2003). Han deltar i en rekke komiteer og utvalg, og holder hyppig foredrag.

 

Konfidensialitet
Det er et stort problem i informasjonssamfunnet at teknologien tillater invasjon av brukerkonfidensialitet. I Norge setter Personopplysningsloven klare begrensninger mot hva for eksempel den amerikanske Total Awareness Act tillater av samkjøring mellom ulike dataregistre. I Norge er det likevel daglige overtramp av loven, noe Datatilsynets årsmelding kan gi et innblikk i. Eksempelvis kan nevnes at kommuner har lagt ut bilder av barn i 17.mai-tog uten å innhente foreldrenes forhåndssamtykke. Det er ulovlig.

Nøyaktighet
En historie som direktør Georg Apenes i Datatilsynet ynder å fortelle handler om en godt voksen mann i 50-årene som fikk barn i et nytt forhold. Han hadde høy inntekt, betalte med kredittkort og kjøpte bleier til barnet. Dette ble registrert, og han fikk et brev fra et firma som laget spesialbleier for folk med utlagt tarm. De hadde da på bakgrunn av de innsamlede data oppfattet ham som en person som ikke var klar over sitt spesialprodukt.

Eiendomsrett
Rettsaken mot DVD-Jon viste blant annet at i informasjonssamfunnet må åndsverkslovgivning, patenter, copyright og forretningshemmeligheter avstemmes mot brukeradgang for allmennheten

Tilgang
Dette er veldig aktuelt i Norge i form av "Det sømløse bibliotek". Tilgang er også noe IFLA er spesielt opptatt av fordi det er store ulikheter globalt, og digitale skiller, mellom og innen land, er kanskje et av de største informasjonsetiske problemer i verden i dag.

Powered by Labrador CMS