Butikk-bibliotek leverer varene

(Smart kjøp i Nuvsvåg)

– Skal du ikke låne bøker? spør jeg litt sånn masete

– Skal du låne malekosten min?
brummer Knut Harald Dahl godlynt

Praten rundt kaffebordet på Smart kjøp i Nuvsvåg går lett, både om oppussing og litteratur. De tre timene butikken har åpent, er det god trafikk. I hjørnet bytter vikarierende biblioteksjef Pål-André Haugen ut forrige kvartals lydbøker, dvd-er, magasiner og ord i stive permer.

Ut til øysamfunn

– I vår familie er det jeg som låner bøker, og helst lydbøker da jeg plages med øynene. Nå hører jeg på Jo Nesbø. Det er så greit å låne her, jeg spør etter titler og så skaffer de det. Ikke trenger jeg lånekort heller, de bare skriver det opp i boka. Jeg er oppvokst i Nuvsvåg og bruker familiehjemmet her som hytte. Vi bor i Hammerfest fire timer unna, men der bruker jeg ikke biblioteket like mye. Det er enklere her, sier Gunnlaug Dahl.

Det er musikk i ørene for Pål-André Haugen. Tre tirsdager hver fjerde måned besøkes hver enkelt utlånstasjon. Da setter han seg i tjenestebilen og kjører de få meterene ned til ferga. Denne gangen skal han på den korteste turen, til Tverrfjord med ferga på 12 minutter. Derfra er det rundt 20 kilometer til nærbutikken og Nuvsvåg. En rasutsatt veibit om vinteren. Tre dager etter at han kjørte her, ble den stengt i tre dager.

– Jeg er fra Vestlandet og vant til å kjøre i sju plussgrader vinterstid. Jeg kjører så sakte at jeg nesten får parkeringsbot. Heldigvis har kommunen en dieselbil med piggdekk og firhjulstrekk, nesten en panservogn!

Kan ikke være paragrafrytter

Haugen er på slutten av sitt vikarår når vi møtes. Overgangen har vært stor fra biblioteklivet i Rogaland som bibliotekmedarbeider, til det å være biblioteksjef i Loppa kommune.

– Jeg har hatt stor nytte av å følge årsplanen for 2019, som ble satt opp av Jorunn Irene Johansen som jeg vikarierer for.

I kommunen med under tusen innbyggere er biblioteket en viktig brikke, som også fungerer som utlånsentral for friluftsutstyr. Folkebiblioteket har ulike arrangement, som ukentlig strikkekafé og familiedag med ulike aktiviteter samt temaaktiviteter gjennom hele året, som «Sommerles»-kampanjen, der de har ligget i toppen i Finnmark. Han fikk beskjed om å legge inn trykket der, og det klarte de også i hans tid.

– Det er ellers en illusjon å tro at en kan lene seg tilbake på et lite bibliotek. Foruten deg selv, er det en ansatt i halv stilling. Hvis det melder seg et behov utenfor kontortid – for eksempel lån av fritidsutstyr – forventes det at en stiller opp. Hvis ikke, blir du sett på som en latmakk og paragrafrytter. Men dette har bare skjedd én gang så lenge jeg har vært her. Jeg fikk også den tiden jeg da var på jobb til gode som tid jeg senere kunne avspasere, sier Pål-André Haugen.

«Familien» og dvd-er er etterspurt

Loppa har et hovedbibliotek i kommunesentret Øksfjord der majoriteten bor, og tre utlånstasjoner i Nuvsvåg hvor vi er, samt Bergsfjord og Sør-Tverrfjord – som drives som bibliotek i butikk. Kommunen bevilger utlånstasjonene et årlig driftstilskudd.

– Butikkene er et viktig sosialt veikryss. Skal vi nå ut til lånere, så er det en veldig bra plass å være og kommunen har jo en plikt til å nå ut til alle – også små samfunn som kun nås ved bruk av hurtigbåt og ferge.

I kassen slår Ann-Mari Klepp inn både mat, interiør, Lotto-kuponger og fiskeutstyr. Den lille butikken har nemlig det meste. De tar også årlig imot både fisketurister som kommer til de to reiselivsbedriftene øya har, samt at hyttebefolkningen gjør at antallet innbyggere mangedobles i de ulike høysesongene.

– Sommer og påske er det stor utfart hit. Da går det mye i underholdning til barn, barnebøker og lignende. Til voksne er det mye lydbøker og magasiner, spesielt Familien, håndarbeidblader og interiør. Og filmer, selvsagt. Det er hytter her med dvd-spillere.

Lærte norsk av barnebøker

Klepp er vant til bøker med mange år i bokhandel bak seg og er derfor mest vant til å kjøpe det hun skal lese. Kundene er derimot en variert gjeng lånere, og også turister henter nytte fra hyllene.

– Et år kom en veldig smart fransk turist hit, han lærte seg norsk ved hjelp av barnebøkene i hylla. En periodeboer på øya leste alt jeg hadde på tre måneder, så det er veldig variert, ler Klepp.

Pål-André Haugen har slått seg ned ved bordet og tatt seg en kaffe han også.

– Trenger du ellers hjelp til noe av oss biblioteksfolk? spør han Ann-Mari

– Nei nei, vi trenger ikke lage mer styr av dette, svarer hun raskt og ler

– Ok, da har jeg i alle fall spurt…., sier Pål-André og skjenker seg kaffe mens en tøykveite henger over hodet på ham.

Droppet Crocs

Det var faktisk i Nuvsvåg han fikk sin myke overlapping av Jorunn Irene Johansen.

– Det betydde mye for meg som fersk i Finnmark og Loppa å få være med Jorunn på jobb ut til Nuvsvåg, hvor hun også kommer fra. Det er mye å sette seg inn i, og det viktigste rådet jeg fikk fra henne var, «lag deg en årsplan tilsvarende den jeg har laget for 2019, slik at det blir enklere for deg å få en god oversikt over alt det du må huske på. Det har jo stemt. En må også bare være ydmyk, og ta rådene som kommer.

– Noe spesielt du har fått råd om fra lokalbefolkningen?

– Folk her er jo skvære og direkte i tonen, og det liker jeg. Selv går jeg heller ikke stilt i dørene. De kan for eksempel starte setningen med «Skal jeg gi deg et godt tips» – og ett av disse var, «Ikke gå i Crocs, da faller du og slår hull i hodet».

Eldre kan også få leselyst

Klokka nærmer seg 13, og butikken går mot stengetid. Gunnlaug har fått med seg både kaffe, mat og bøker. Leie av «muskelbua» er også i orden, det lokale treningssentret i et rom med solid utstyr en tidligere innbygger har satt igjen. Ann-Mari skal ta seg av papirarbeid, og så kjøre mot ferga for å hente barn som kommer fra skolen. Pål-André bruker normalt timene frem til avgang med å lese. Russiske forfattere står høyt i kurs. Han er ellers glad i å diskutere all slags litteratur fra Morgan Kane og Bibelen til Kulturfondets bøker med alle som kommer innom.

– Jeg ser på meg selv om en flersidig bibliotekar. Det som har vært artig med Loppa, er at det her er mange seniorborgere som ikke har blitt drillet fra barnsben av at de skal bruke biblioteket og det er sagt at disse er tapt. Personlig har jeg nå diskutert løst og fast med disse godt voksne, og damer flere tiår eldre enn meg har tatt lesetipsene mine til seg. Det setter jeg som fagperson pris på. Selvsagt har jeg også fokusert på barnehagen for å få de til å bli gode lesere, men en skal ikke gi opp de eldre.

Pusher Kulturfondbøker

Pål-André Haugen etterlater seg heller ikke selve biblioteket i lik stand som da han kom. Mye er mer strømlinjeformet, og så trenger han ingen motivasjon for å kassere. Mye nytt og nyttige tips kan altså etterfølgeren se frem til, for nå blir faktisk stillingen helt ledig.

– Kulturfondhyllene har lett for å støve ned. Disse pliktbøkene har jeg derimot sortert etter år og pushet litt ekstra. Det har faktisk falt i god jord. Da jeg fikk vite at stillingen jeg vikarierer i ville bli ledig, startet jeg med å kaste mye gammelt ræl. Alle ting av historisk verdi har jeg selvsagt tatt vare på i Loppa biblioteks lokalhistoriske samling, eller fått avlevert til arkivering. En stor takk til driftsavdelingen i kommunen, som kom på onsdager og kastet for meg. Det kom som en velsignelse!

Da Pål-André Haugen var innstilt på et vikariat, har han lagt andre planer og skal ikke selv søke den ledige sjefsjobben. Finnmark har likevel satt spor i den sindige vestlendingen, og det kan godt være han vil savne naturen når han sitter i et kjedelig byggefelt sør i landet.

– Når jeg åpner døra mi, er det som å se på et maleri av Caspar David Friedrich. Ord blir fattige, selv for meg!