Bakken, Lykkja og Nasjonalbiblioteket
Å sjekke jobbmail fredag kveld er risikosport, da kan «gullrekka» på tv lett gå i vasken. Det skjedde hos meg fredag 26. oktober kl 21.26. Da tikket det inn en mail på Biblioteknorge-lista fra biblioteksjefen ved Høgskolen i Telemark, Frode Bakken.
Å sjekke jobbmail fredag kveld er risikosport, da kan «gullrekka» på tv lett gå i vasken. Det skjedde hos meg fredag 26. oktober kl 21.26. Da tikket det inn en mail på Biblioteknorge-lista fra biblioteksjefen ved Høgskolen i Telemark, Frode Bakken. Han sår her tvil om mine motiver for å mene noe i den da pågående «Morgenbladet-debatten» og spekulerer friskt om jeg har pålagt meg selv munnkurv i forhold til diskusjonen rundt Nasjonalbiblioteket. Grunnen skulle være at Bok og Bibliotek for tiden får statlige grunnstøtte fra NB (vi fikk den tidligere fra ABM-u og før det igjen fra Statens bibliotektilsyn).
Bakken sier blant annet: «Det er ikke spesielt vanskelig å tenke seg at BoBs redaktør i en relevant situasjon vedrørende NB kan si følgende:
Min posisjon er i dag slik at det er vanskelig for meg å gå tungt inn i denne saken. Det handler om hvordan Bok og Bibliotek er organisert og finansiert, hvor NB har en sentral posisjon.»
Ok, da var fredagen min ødelagt, jeg kunne ikke gjøre annet enn å skrive på et svar. Men jeg ventet heldigvis med å sende det til lørdag formiddag.
Den påfølgende mandagen går universitetsbibliotekar Pål Magnus Lykkja inn i rollen som Bakkens fanebærer. I velkjent spissformulerende stil insinuerer han at jeg viker unna debatten fordi jeg er redd for å miste jobben, og sauser det hele sammen med en skråsikker uvitenhet om ting som skjedde i Bok og Bibliotek for snart 6 år siden.
Nei, Bakken og Lykkja, jeg har aldri vært redd for å trykke noe som setter et kritisk blikk på Nasjonalbiblioteket. Jeg tror Nasjonalbiblioteket, som enhver annen seriøs organisasjon, setter pris på å bli gått etter i sømmene på en saklig og etterrettelig måte. Men for et blad som kommer seks ganger i året, må metoden være en annen enn å gjengi den løpende debatten, for da ville vi fort kommet på hæla. Vi trenger grep som går bak nyhetene, som legger an analytiske perspektiv med mer varig verdi.
Samme uke, etter at det hadde roet seg på Biblioteknorge-lista, fikk jeg en ny mail om Nasjonalbiblioteket. Jeg tenkte umiddelbart at nå er det enda en som vil filleriste Bok og Bibliotek. Men den gang ei. Her fikk jeg faktisk et langt gjennomarbeidet essay med tittelen: «Hva skal vi med Nasjonalbiblioteket?» Dette var en måte å gripe an saken som passer bra for et «slow foood»-tidsskrift som Bok og Bibliotek. Her er det litt å tygge på for enhver, uansett hva man mener om utviklingen av norsk bibliotekpolitikk de siste åra. Essayet ble derfor hovedsaken i denne utgaven. Med dette ønsker jeg alle god lesing – og en riktig god jul.
– Odd Letnes, redaktør