Revidert nasjonalbudsjett 2026
Uro etter at regjeringa varsla samanslåing av lesemidlar
• Ingen nye løyvingar til folkebibliotek, innkjøpsordningar eller litteraturformål.
• Frampeik til statsbudsjettet for 2027 skapar uro i biblioteksektoren.
Revidert nasjonalbudsjett blei lagt fram tysdag 12. mai.
Norsk bibliotekforening slår smått lakoniske fast at korkje Kultur- og likestillingsdepartementet eller Kunnskapsdepartementet har nytta høve til å styrka lesesatsingar eller det lova «leseløftet».
Éi stor sak dominerer reaksjonane frå bibliotek- og bokfeltet: samanslåing av lesetilskot.
I samband med revidert nasjonalbudsjett blir nemleg også kommuneproposisjonen for neste år lagd fram. I denne varslar regjeringa politikken sin for kommunesektoren i tida som kjem.
Fryktar at biblioteka tapar
I kommuneproposisjonen føreslår Støreregjeringa å slå saman fleire lesetilskot til éi felles ordning i statsbudsjettet for 2027 og overføra midlane til kommunane i ein pot. Dette gjeld tilskot til innkjøp av fysiske lærebøker, til innkjøp av bøker i barnehagane og til skulebibliotek og bøker.
«Det er fare for at tilskuddene i realiteten forsvinner», uttalar Norsk bibliotekforening i ei pressemelding. Bibliotekarforbundet er på same spor. «Når midler slås sammen og kommunene gis stor handlefrihet, er erfaringen at bibliotek og skolebibliotek taper i konkurransen om knappe budsjetter», skriv forbundsleiar Ola Eiksund i ei pressemelding.
BF minner om tre viktige prinsipp som må ligga til grunn for ei ny samanslegen ordning:
Skulebibliotek utan utdanna bibliotekarar er ikkje skulebibliotek, alle elevar skal ha reell tilgang til eit fungerande skulebibliotek i skuletida, og boksamlingane må vera oppdaterte og relevante.
Finn ikkje leseløftet
Generalsekretær Cathrine Sandnes i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) har òg leita fåfengd etter godt nytt for litteraturfeltet. «I år finner vi ikke leseløftet igjen i regjeringens foreslåtte budsjett. Det er heller ikke erstattet av andre tiltak som styrker lesing og tilgang til litteratur», konkluderer ho.
Norsk bibliotekforening er einige: «Med dette forslaget fjerner regjeringen og staten seg stadig lengre vekk fra ansvaret som de i utgangspunktet tok da leseløftet ble lansert. Nå skyves ansvaret over på pressede kommuner. Norsk bibliotekforening mener dette er synd, i en tid der vi trenger flere tiltak for lesing, og ikke færre.»
Ikkje meir til sakprosa
Innkjøpsordningane for sakprosa har lenge vore eit hjartebarn for NFFO i budsjettsamanheng. Desse ordningane er og blir underfinansierte, noko som gjer at kvalitetsbøker ikkje når folkebiblioteka og lesarane i heile landet, skriv Cathrine Sandnes i foreininga si pressemelding.
«Norsk sakprosa er i verdensklasse og bidrar både til bredere lesning i befolkningen og økt kunnskap. Det er uforståelig at det fortsatt skilles mellom diktning og dokumentar i norsk kulturpolitikk, både når det gjelder innkjøpsordningene og kunstnerstipender. Vi ser fram mot 2027 og forventer et tydelig leseløft, som jo er en av fanesakene til dagens regjering», seier Sandnes.