Homer på skolebiblioteket

Merete Margaret Tandberg og Trine Flattun Rogndokken, som begge underviser i Osloskolen, har en felles interesse for antikken – de har blant annet lest Homers Illiaden sammen, utenfor skoletiden. Og etter sommerens kinopremiere på Christopher Nolans nye storfilm Odysseen, en adaptasjon av det andre gjenværende heltediktet i Homers episke syklus, «skjønte vi at det er et mulighetsvindu for oss», sier Rogndokken, «til å gå ut av det private» og invitere elever inn i lesesirkelen sin.

Kattas litterære disipler

Det er kanskje en vesentlig saksopplysning, for å forstå hvorfor de tenkte på dette som et mulighetsvindu, at Tandberg og Rogndokken er lærere ved Oslo Katedralskole. «Katta» har stolte litterære tradisjoner: Det første som møter deg i hovedinngangen, er en byste av skolens tidligere elev Henrik Wergeland, andre tidligere elever (som Jan Kjærstad, Stein Mehren og Espen Haavardsholm) har fått sine verker utstilt i monter i foajeen, og over døren til skolebiblioteket, under overskriften «Kattas litterære disipler», er omtrent samtlige forfattere skolen har fostret, avbildet – fra Wergeland og Arnulf Øverland til Jan Grue og Ida Hegazi Høyer. Også i dag dyrkes ordet, gjennom selvdrevne elevlag som Kattas Fabelprosaiske Elevsamfund, skoleavisa Kort sagt og Kattas standuplag. Skolen er dessuten den eneste i Oslo som fortsatt tilbyr latin som programfag, det er det Merete Margareth Tandberg som underviser i, mens Trine Flattun Rogndokken (i tillegg til sin stilling som skolebibliotekar) underviser i programfaget Historie og filosofi. Begge holder med andre ord antikkens språk og tankegods i hevd for elevmassen i det daglige. De var likevel spente på interessen, da de i høst for første gang inviterte til frivillig høytlesning av Odysseen i skolebiblioteket i midttimen, ikke minst fordi de har valgt å forholde seg til Peter Østbyes (trolig selv for sin tid) gammelmodige oversettelse fra 1922, snarere enn den moderniserte prosaoversettelsen til Kjell Arild Pollestad fra 2013.

– Jeg var forberedt på at det skulle være bare meg og Merete, sier Rogndokken.

– Og så rant det bare inn, sier Tandberg.

Inn i universet

Det gjør det også første mandag i september, da det er klart for høstens tredje lesesirkel. Riktig nok er det et kvarter ut i midttimen fortsatt folketomt i biblioteket, og en viss uro oppstår blant arrangørene: Tandberg stikker hodet ut i gangen for å se om det er noen «konkurrerende virksomhet», Rogndokken forsikrer om at «vi kommer til å lese uansett om det kommer noen, vi», da har de bare strengt tatt ikke lenger noen unnskyldning for å utebli fra dagens personalmøte. Men på minuttet 11.45 fylles lokalet av et tjuetalls elever, som henter hvert sitt stensilerte «lesekort» (hvor de krysser av for hver av Odysseens totalt 24 sanger de har hørt), tar frem lunsjboksene og setter seg stille ned for å høre om hvordan det går med hin rådsnare helt som flakket så vide, det vil si Odyssevs, den bortkomne krigerkongen av Ithaka.

Det er Rogndokken som står for høytlesningen, Tandberg fortrinnsvis for de løpende tekstkommentarene og ordforklaringene, som ikke er få, både fordi Peter Østbye sverger til arkaiske epiteter som «vanbyrding», «drott» og «herold», og fordi Homer stadig legger inn referanser til både framtidige og forutgående hendelser i det homeriske universet. Men ingen av elevene kaster klassesettene i veggen i løpet av de neste 45 minuttene. Ingen så mye som tar opp mobilen.

– Ikke så overraskende

– Det er jo ingenting som tyder på at folk ikke vil gjøre krevende ting nå for tiden, sier Trine Flattun Rogndokken, tilbake på lærerværelset.

– Folk springer mer enn før, de teiper igjen munnen når de sover, de isbader og går barbeint i snøen – de presser seg på alle mulige måter. Så det å gi en sånn utfordring som dette, å si at vi skal lese dette verket, til og med i en ganske tung oversettelse … at det slår an, er på en måte ikke så overraskende.

Spørsmålet er bare om de kommer gjennom hele boken. Det opprinnelige målet var å ta for seg en sang hver mandag, men foreløpig er de på side 25 av 395, midt i andre sang, og Rogndokken lurer på om hun må begynne å belage i alle fall tredjeklassingene i lesesirkelen på at de risikerer å gå ut av skolen uten å vite om Odyssevs noen gang kommer seg hjem igjen. Matilda Tiballs (17), som går i 3D og også tar latin (men understreker at hun ikke føler seg presset av læreren sin til å komme hit ukentlig, «selv om det jo er hyggelig for henne om noen gjør det»), er imidlertid ikke bekymret.

– Jeg kan jo bare lese resten på egen hånd, påpeker hun.

Rytme og balanse

Litt sånn tenker Merete Margareth Tandberg også. Som klassiskfilolog er hun opptatt av metrumet i Odysseen, som ble muntlig overlevert og siden nedtegnet i det antikke versemålet heksameter, med seks takter og seks trykktunge stavelser.

– For å gjøre det forståelig for elevene, bryter jeg noen ganger rytmen, altså stopper opp, så vi kan forklare innimellom. Men vi har snakket litt om det, balansen mellom å lese det riktig og få med oss det som faktisk skjer, sier Rogndokken.

– Det er litt vanskelig for meg at det ikke alltid blir heksameter. Men det viktigste er at de forstår det vi leser, sier Tandberg.

– Så kan jeg gå på kontoret og lese det riktig for meg selv etterpå.