Vil gjøre bøker “cool again”

Alle snakker om utfordringen med at mange ikke lenger leser bøker. Kriticos Mwansa opplever at lesing er en kompetanse på vei til å gå tapt, men at det ikke er for sent å snu trenden. Nylig var han i Oslo for å fortelle om sin leselystfilosofi.

Identifikasjon

Kriticos Mwansa er født i Zambia, og lesing og bøker har alltid vært en viktig del av livet hans. Foreldrene var en del av den øvre middelklassen og opptatt av litteratur, noe som ikke var så vanlig. Som åtteåring flyttet han med familien til Belgia, der han bor i dag. Kriticos husker at han elsket bøker før han kunne lese, og at han alltid hadde en bok med seg i barnehagen. En av de første bøkene han husker, var Store Vennlige Kjempe av Roald Dahl. 

– Den boken kunne jeg identifisere meg med. Det var noe med følelsen den gav meg. Jeg var den høyeste i klassen og virket på noen litt skummel, men var egentlig bare en stor teddybjørn, akkurat som SVK. 

Fellesskap i bøkene

Bøkene var Kriticos’ univers, og skolebiblioteket var et sted han møtte andre som var interessert i bøker, et slags stille fellesskap.

Fellesskap og identifikasjon skulle bli stikkord for hans fremtidige prosjekt.

– Det startet med at jeg ønsket å ha interessante samtaler med vennene mine og dele tanker om bøker jeg hadde lest. Men mange av dem leste ikke så mye og hadde ikke lest bøkene jeg ville snakke om. Hvordan dele følelsene boka hadde vekket?

Det var da tanken om å velge en setning eller kapittel og snakke om det dukket opp.

Følelsene, ikke handlingen

I de fleste tradisjonelle lesesirkler er det vanlig å kjøpe eller låne en bok, for så å diskutere den i fellesskap. Der har deltakerne allerede bevisst skaffet seg en bok, og sannsynligvis er de mennesker som leser bøker. Men det er stadig færre av dem, så hvordan nå de andre?

Kriticos mener det handler om følelser.

– Mange er opptatt av å finne en bok som får dem til å føle noe; hvis jeg vil bli sint, hvilken bok leser jeg da? Hvis jeg vil gråte, hvilken bok leser jeg da? The Book Club er sånn jeg ser det, en måte å endre måten vi leser på.

Personlige og eksistensielle samtaler

I bokklubben møtes alt fra fem til 150 mennesker for å diskutere et sitat hentet fra en bok. Kriticos formulerer et spørsmål som de skal snakke om, som «Hva betyr egenkjærlighet for deg?» eller temaer som giftige vennskap, løping som filosofi, maskulinitet og kreativitet.

Kriticos forteller at det ofte oppstår det han kaller magiske øyeblikk, der samtalene blir både personlige og eksistensielle.

– Det skal være et trygt rom der det føles naturlig å snakke åpent om tanker og følelser. Men det skal ikke være noen terapigruppe, forsikrer han. Det er litteraturen det handler om, men på en annen måte.

Sikter ungt

At Kriticos har jobbet mange år med markedsføring, har kommet godt med for å nå ut med bokklubben. Gjennom sosiale medier, med catchy videoer og innhold med stopp-effekt når han målgrupper alle ønsker å nå: de unge og de unge voksne. Tik-tok generasjonen.

Interessen for Kriticos’ prosjekt viser at han har truffet en nerve eller et behov.

Deltakerne på Book Club-treffene er gjerne unge voksne, mange med multietnisk bakgrunn. 

– En dame på 65 ville kanskje ikke følt seg så komfortabel?

– Det er ingen som ikke er velkommen, men hun er kanskje ikke målgruppen, sier Kriticos, som ikke legger skjul på at måten han markedsfører The Book Club på, nok retter seg mot et yngre publikum. 

I dag bor Kriticos i Brussel og reiser Europa rundt med The Book Club – en annerledes bokklubb som tydeligvis appellerer til mange. 

Fremtiden?

I tiden fremover er kalenderen full, med leseklubber både hjemme i Belgia og rundt om i Europa. Planen er å livnære seg av sitt litteraturmisjonsprosjekt.

– Hva tenker du om fremtiden? Vil folk fortsatt lese bøker?

– Det velger jeg å tro, selv om sosiale medier er en konkurrent. Men jeg tror vi vil se en endring, jeg er optimist.