Bokåret 2019 – Et år for feiring av lesegleden

Bokåret 2019  – Et år for feiring av lesegleden

– I Bokåret 2019 feirer vi tre ting, sier prosjektleder for Bokåret, Liv Gulbrandsen. – Det er 500 år for den trykte norske boka, Norge er hovedland under bokmessen i Frankfurt, og vi feirer lesing og lesere i lesegledens tegn. Hun sier at hun synes det siste er det viktigste. (Bildet over er tatt av biblioteksjef Britt Langøien, Marker bibliotek.)

I anledning Bokåret 2019 møtte jeg Liv Gulbrandsen og avdelingsdirektør Svein Arne Tinnesand ved Nasjonalbiblioteket for en samtale.

50bokaaret002 Avdelingsdirektør Svein Arne Tinnesand, Nasjonalbiblioteket.Tinnesand forteller at Bokåret 2019 er et mellomår mellom to bibliotekstrategier. Nasjonalbiblioteket laget et notat til Kulturdepartementet i 2017 med forslag om satsing på lesing gjennom bibliotekene. Det resulterte i en satsing på 30 millioner kroner til lesing og leselyst. Satsingen ble presentert av kulturminister Trine Skei Grande på Deichmanske bib­liotek, Tøyen, i mai 2018. Der ble også Liv Gulbrandsen presentert som prosjektleder for Bokåret 2019.
Satsingen ble presentert slik: 
«Regjeringen vil bruke 30 millioner kroner til å fremme leselyst i Norge i Bokåret 2019. Nasjonalbiblioteket skal fordele midlene, som skal gå til bibliotek og andre institusjoner som formidler leseglede. Dette er den største satsingen på lesing i Norge siden tidlig på 2000-tallet.

– Med denne tildelingen satser regjeringen like mye på litteraturformidling i Norge som internasjonalt i Bokåret 2019, og norsk litteratur skal bli like synlig her hjemme som på bokmessen i Frankfurt, sa kulturminister Trine Skei Grande.»
Bibliotek og leseorganisasjoner har uttrykt stor glede over at kulturministeren satser på lesing og leseglede på denne måten. 
– Dette er den største satsingen på lesing i Norge på nesten 20 år og innebærer at Bokåret 2019 utvides til også å bli et leseår, sa Aslak Sira Myhre. 
Det ble også informert om at midlene skulle utlyses senere på året, og at bibliotekene kunne søke om 500 arrangement i 500 bibliotek. Midlene finansieres gjennom spilleoverskudd fra Norsk Tipping. 
Kulturministeren har stort eierskap og entusiasme til Bokåret. 
– I Bokåret 2019 skal vi fremme leselyst og leseglede. Året skal feires med aktivitet på biblioteket, på skolen, på gamlehjemmet, på festivaler – ja kun kreativiteten setter grenser. Slik at de som leser, og de som burde lese, og de som har lyst til å lese – de skal merke at vi feirer bok rundt om i hele Norge. Fortellinger kan skru av virkeligheten og ta oss med til rare verdener med drager og magi. Men fortellinger kan også gi oss nye perspektiver og ny innsikt på den verden vi lever i. (Kulturminister Trine Skei Grande ved åpningen av litteraturfestivalen Ord i grenseland, Fredrikstad, i september 2018. Fredrikstad blad)

 

Liker grunntanken

50bokaaret003 Prosjektleder Liv Gulbrandsen er ansatt i Nasjonalbiblioteket som prosjektleder for Bokåret 2019.Prosjektleder Liv Gulbrandsen er ansatt i Nasjonalbiblioteket som prosjektleder for Bokåret 2019. Hun kom fra stillingen som daglig leder i Leser søker bok som hun nettopp hadde sagt opp, en stilling hun hadde hatt i 7 år. Før det var hun daglig leder i Norsk filmforbund, fagforening for tv- og filmarbeidere, før det igjen var hun ansatt i NRK i 13 år. Hun er også forfatter og profesjonell forteller og formidler, og har erfaring med kommunikasjon og media. 

Jeg spør henne om hva som gjorde at hun ville bli prosjektleder for Bokåret. Liv er entusiastisk for satsingen og sier at hun likte godt grunntanken, det at Norge lager en åpen og demokratisk folkeeid feiring, ikke bare ett stort og flott arrangement, men at man fokuserer på boka og lesing. Det er også viktig at formidlerne får utforme hvordan de vil bruke bokåret. De får bruke sin egen faglighet, interesse og engasjement, det er veldig allright. Hun sier hun håpet på mange gode søknader, og det ble bekreftet. Det ble søkt om 70 mill. Det viser at det er mange som har mange ideer og har tenkt mye. Mange gode fagmiljøer synes i søknadene. Norge er et land med mange ulike og gode fagmiljøer, både i bibliotekene og organisasjonene som fremmer lesing.

Tinnesand sier at det er mye entusiasme i mange ulike miljøer omkring lesing og litteraturformidling. Mottakelsen i alle typer organisasjoner viser stor entusiasme. Liv synes det er lærerikt og blir motivert av det. Hun har hatt anledning til å reise mye rundt i Norge de senere årene, hun har besøkt bibliotek og festivaler, møtt mange bokfolk – det er inspirerende og lærerikt. Det er erfaringer hun vil ta med inn i Bokåret.
Jeg spør om de ser for seg at denne satsingen kan få ringvirkninger videre for bibliotekene, utover selve arrangementene. Tinnesand sier at Nasjonalbiblioteket ser dette som en forlengelse av arenasatsingen de senere årene som nå spisses med litteraturarrangementer. Satsingen løfter fram bibliotekene som en litteraturarena og arena for lesing. Det skal bidra til å løfte bøker ut av hyllene i bibliotekene, til lånerne. Håpet er at det også skal føre til økt utlån i bibliotekene.

 

Hva skjer?

Det vil bli minst 1500 arrangementer i 500 bibliotek og arrangementer i regi av ulike organisasjoner. Det er en stor satsning. Nasjonalbiblioteket vil ta ansvar for å synliggjøre det som hele tiden gjøres rundt omkring. Det er inspirerende å vise fram hva som skjer, å dokumentere arrangementene i bibliotekene. Det skjer så mye gøy, sier Liv begeistret. Nasjonalbiblioteket vil hjelpe bibliotekene til å skryte av det som skjer, de vil kjøre annonser og skape synlighet. Det er etablert mange gode og morsomme samarbeid, det skjer gode og tradisjonelle ting og morsomme og overraskende ting i bibliotekene. Dette blir en viktig del av Livs oppgaver som prosjektleder. Nasjonalbiblioteket har midler til annonsering og skal sørge for at Bokårets arrangementer blir synlige i media. Hun håper også at folk er gode på å bruke lokalavisen for sine arrangementer. Liv har et synspunkt på dette og sier at bibliotekarer og journalister burde gifte seg. 
Det vil lages noen nasjonale kampanjer, fra Nasjonalbiblioteket og andre. NRK har ansatt egen prosjektleder i Bokåret 2019. Liv er i dialog med dem og andre som vil fokusere på bøker og lesing. Nasjonalbiblioteket utvikler informasjonsmateriell for bibliotekene, både skriftlig materiale og filmer. Alt kommer ikke på en gang, men blir fordelt utover i året. Det vil også skje mye i Nasjonalbiblioteket. Det vil bli laget en stor bokhistorisk utstilling i Nasjonalbiblioteket til høsten. Den vil vise de aller eldste trykte bøkene, sammen med annet materiale som har vært viktig i den norske bokhistorien. Nasjonalbiblioteket lager også en plakatutstilling om den norske bokhistorien som bibliotekene kan få tilsendt gratis. 
Den første kampanjen blir i januar, i perioden 10.-20. januar. 19. januar er nasjonal høytlesingsdag. Her blir det konkurranse der folk kan sende inn videoer eller bilder der høytlesing foregår. Liv sier at høytlesing er lett å arrangere, det kan foregå i barnehager, i skoler, i bibliotek, leseombud leser, ordførere leser, man kan lese hjemme, borte, fedre leser, mødre leser, barn leser høyt for hverandre –menn i uniform leser høyt, språkkafeer – en inkluderende syssel. Høytlesing er uavhengig av leseevne for lytterne, det blir gøy, perfekt start i vintermørket. Dette er så enkelt at alle kan delta på egne premisser. 

 

Folket til Frankurt – pågår helt fram til sommeren. Premien er tur til bokmessen i Frankfurt. Totalt i løpet av året vil det være mulighet til vinne 10 premier med reise til Frankfurt for to (til sammen 20 plasser). De første plassene blir trukket i forbindelse med høytlesingskampanjen.

 

Sommerles er en nasjonal lesekampanje for alle barn i 1.-7. klasse som folkebibliotekene kan melde seg på. Vestfold fylkesbibliotek er prosjektleder. Det er en meget vellykket kampanje som har konkrete målsettinger for neste år. I 2018 var 25% av barna med, i 2019 er målet at over 30% skal delta. Sommerles er opptatt av alle barn skal kunne delta og få gode leseopplevelser, det er en bred og inkluderende kampanje. Sommerles samarbeider derfor med Leser søk bok, Foreningen Les og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Fra sommeren 2018 finnes sommerlesfortellingen også som lydfil. Det er gode tilbakemeldinger fra barn, foreldre og skolene på kampanjen.

 

Over 100 biblioteksøknader

Det kom inn over 100 søknader fra bibliotekene. De aller fleste har fått penger, men ikke alltid så mye som de har søkt om. Det er både små og store prosjekter som har fått støtte. I noen fylker tar fylkesbiblioteket ansvar for å koordinere aktivitetene i sitt fylke for å sørge for at alle bibliotek blir med, det gjelder bl.a. i de nordligste fylkene. 
Prosjektene som har fått støtte er veldig forskjellige, det som er felles er bokfokus og at det er utadrettede prosjekter. Det er stor kreativitet og mangfold i søknadene. Det er ikke gitt støtte til internopplæring, men til arrangementer og aktiviteter som henvender seg til publikum. 

Det er fordelt 15 millioner kr. til bibliotekprosjektene. Og nå sier Nasjonalbiblioteket at det blir minst 1500 prosjekter (3x500) i 500 bibliotek (steder hvor det skal skje noe).
Organisasjoner er definert veldig bredt. I en presentasjon på nettsiden til Nasjonalbiblioteket sa Svein Arne og Liv at man åpnet for at alle kunne søke. 12 millioner kroner er tildelt organisasjonene. Av de som har fått midler finner man store og kjente aktører i lesesammenheng som Leser søker bok, Foreningen !les og Forleggerforeningen, Forfatterforeningen og Bokhandlerforeningen. Noen skoler har fått midler, de har hatt spesielt gode søknader med kreative arrangement. Når det gjelder leseorganisasjoner og festivaler er det stilt krav om egenkapital slik at midlene skal gå direkte til arrangementer. Det har vært et ønske å skape stor bredde i det som skal skje i Bokåret 2019, det gjelder helheten av arrangementer, men ikke det enkelte arrangement. Her har man også støttet de smalere arrangementene.

 

 

 

Eksempler på prosjekter som har fått støtte

Samlet oversikt over tildelingene finnes på nb.no. Her vil jeg bare trekke fram noen få. 

50bokaaret008 Bibliotekbussen i Akershus blir til poesibussen for å markere Bokåret 2019.

Bibliotekprosjekt

I Østfold tar den nye kommunen Indre Østfold kommune (Askim, Eidsberg, Hobøl, Trøgstad og Spydeberg) i bruk el-sykler, type lastesykler, som de skal bruke på aktuelle arrangementer i lokalsamfunnene.
Bibliotekbussen i Akershus blir til poesibussen for å markere Bokåret 2019. Poesibussen er fylt med diktsamlinger, utstillinger, slampoeter, lyrikere, skuespillere og poetiske bibliotekarer. Poesibussen kjører til folkebibliotek i Akershus i uke 43, 2019. Perioden sammenfaller med Litteraturfestivalen i Akershus.

Skedsmo biblioteks søknad er kalt «Lommeboka.» Gjennom en serie arrangementer i biblioteket som inkluderer en artikkel- og podcastserie på nett, vil de vise fram bibliotekets samlinger gjennom tematiske dypdykk. Skedsmo bibliotek vil prøve ut litteraturformidling og samtaler i eksperimenterende former både i det fysiske rommet og på nett. Samtidig ønsker de å vise at bibliotekets tjenester møter publikum der de er, det være seg i det fysiske rommet eller hjemme i sin egen stue. Aktivitetene som skal gjennomføres gjennom Bokåret 2019 skal lade opp til en spesiell markering på Verdens bokdag 23. april og i etterkant følges temaet oppvekst med ulike undertemaer ut året. 

«Bokåret 2019 – Børning fra hav til hei». Fylkesbibliotekene i Aust- og Vest-Agder ønsker å feire Bokåret 2019 ved å gjenopplive bokbussen for en kortere periode og gi den en ansiktsløftning tilpasset Bokåret 2019. Bokbussen som kjørte i Vest- Agder finnes i Veteranklubbens eie og har fremdeles inventaret intakt og denne skal de leie. Den tidligere bokbussjåføren er også klar for å delta. Bussen sendes ut på turné i begge fylkene og fletter Bokåret-arrangementene sammen.
Heksejakt skal settes i gang i Vanylven bibliotek. Basert på Aino Bassos bøker om hekseprosessene vil Vanylven lage arrangement både for barn og unge og voksne der forfatteren inviteres. Vanylven hadde mange heksebrenninger, kun slått av Vardø. De ønsker å engasjere befolkningen i denne mørke delen av lokalhistorien, bl.a. i et samarbeid med ungdomsskolene i kommunene, om innsamling av heksehistorier.

 

Organisasjoner

Det er mange lokale organisasjoner som har fått støtte, men her trekkes det fram noen organisasjoner som har tilnærmet landsdekkende prosjekter. 500 bøker, 100 forfattere, 100 bokhandler er et prosjekt i samarbeid mellom Den norske Forfatterforening og Bokhandlerforeningen som skal legge til rette for møter mellom forfattere og lesere i bokhandelen. Prosjektet skal øke interessen og begeistringen for lesing gjennom kjennskap til nye titler. Det er et ønske at prosjektet skal føre til at bokhandlere motiveres til å fortsette formidlingen av bokbredden. 500 bøker skal formidles til lesere i hele Norge ved at 100 forfattere formidler både sine egne og andres bøker i 100 bokhandlere over hele landet. 

Foreningen !les i samarbeid med syv andre litteraturorganisasjoner står bak prosjektet den boka som henvender seg til ungdom i aldersgruppen 15-25 år. Hovedmålet med den boka er å øke ungdoms interesse for litteratur. Kampanjen skal bestå av fire hoveddeler. Prosjektet skal bruke bokambassadører/rollemodeller som leser den boka som har gjort mest inntrykk på dem og skal vise at lesing av litteratur er relevant for ungdom. Det skal etableres en digital møteplass for den boka. Det vil bli laget humoristiske filmsnutter fra offentlige kommunikasjonsmidler rundt i landet der folk (kjente og ukjente) leser den boka. Det vil bli fysiske møteplasser med publikumsarrangement på ungdomsarenaer. Leserne møter den boka-forfatterne og rollemodeller til opplesninger og samtaler. I tillegg vil det bli en idébank.

Bok til alle! Leser søker bok vil at alle skal ha tilgang på gode bøker, uansett leseferdighet. I Bokåret vil de synliggjøre og formidle den tilrettelagte litteraturen for alle, for felles litteraturopplevelser, uavhengig av leseferdighet, gjennom arrangementer. De vil søke å nå mennesker som vanligvis ikke oppsøker litterære arenaer. Det vil bli en rekke arrangementer, men også digitale presentasjoner som kan nå alle, som podcaster og presentasjoner på YouTube og Instagram der forfattere leser fra aktuelle bøker. Eksempelvis er Forfatter til alle-arrangementene tenkt gjennomført på asylmottak, eldreboliger, dementavdelinger, sykehus, spesialskoler, arbeidsplasser og institusjoner, men også til utvalgte Bok til alle bibliotek. Arrangementene skal være spesielt tilpasset de ulike målgruppene. 

Heile Noreg les er et samarbeid mellom Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK) og Nynorsk kultursentrum. I søknaden blir det sagt: «LNK og Nynorsk kultursentrum går i hop med mange sentrale og gode samarbeidspartnarar i heile landet for å gi barna med nynorsk som førstespråk eit løft med gode leseopplevingar på eige språk i Bokåret 2019. Nynorskbarna blir bada i bokmål kvar dag, og har stor trong for å lese meir nynorsk for å bli trygge og glade i språket sitt. Talet på nynorske bøker som vinn prisar og blir selde til utlandet, viser at det er grunn til å vera stolte over den nynorske litteraturen for barn- og unge. Eit viktig mål med prosjektet er at alle ungar, foreldre og lærarar i Noreg skal få ny inspirasjon til å lese den rikhaldige nynorske barne- og ungdomslitteraturen.»

«Gjennom ei kåring av dei beste nynorske barne- og ungdomsbøkene, seminar, artikkelseriar og meldingar frå ungane sjølve ønskjer vi å skape debatt om kva som er god kvalitet i nynorsk barne- og ungdomslitteratur. Vi vil skape engasjement rundt kåringa ved å opna opp for nominasjonar og avrøystingar digitalt. Ein fagjury vil velje dei ti beste bøkene innan for seks sjangrar, og desse vil vi formidle digitalt gjennom m.a. biblioteka sine nettsider, og populære nettstader som Framtida.no og Framtidajunior.no. Det vil bli arrangement i mange fylke.»

Goetheinstituttet bringer den tyske litteraturen til Norge, mens Norge sender norske forfattere til Frankfurt. Goethe-instituttet i Norge i samarbeid med flere organisasjoner har fått støtte til litteraturfestivalen «På vei til Frankfurt. Tysk-norsk litteraturfestival i Oslo» som skal finne sted på Litteraturhuset 26.-28. april 2019. Festivalen blir en stor dugnad for å fremme lesing av og kjennskap til tysk litteratur. Festivalen skal formidle innsikt i tyskspråklig litteratur- og samfunnsdialog. Både tyske og norske forfattere er invitert. Alle arrangementer vil bli tatt opp/streamet og stilt til fri disposisjon for bibliotek og undervisningsinstitusjoner over hele landet.
Bokmessen i Frankfurt er også med som medarrangør. Bokmessen ser dette som et spennende pilotprosjekt som kanskje kan arrangeres på tilsvarende vis i fremtidige gjesteland. Det er, utrolig nok, første gang i bokmessens mangeårige historie at et kommende gjesteland tar initiativ til å presentere litteratur fra vertslandet, og på vertslandets språk, i gjestelandet selv. Ledelsen for bokmessen har gitt tilsagn om at de vil delta under festivalen. 
Hele Norge leser er et prosjekt fra Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen. Det er det største prosjektet i sitt omfang. Det har riktignok ikke fått på langt nær så mye midler fra Bokåret 2019 som det er søkt om, men blir forhåpentligvis realisert likevel.

 

Prosjektet består av følgende elementer:

  • En nasjonal, regional og lokal konkurranse med digital registrering som skal oppfordre til å bruke tid på lesing. Det skal være et tydelig og fleksibelt konkurranseelement. Det vil være premier å vinne.
  • En leseapplikasjon hvor deltakerne vil kunne logge og måle sin egen leseaktivitet (antall minutter lest/lyttet). Her vil man også finne stoff om bøker og forfattere. 
  • En felles markedsføringskampanje.

Prosjektet er inspirert av flere ulike aksjoner, hvorav de viktigste er Aksjon sykle til jobben, Hele Rogaland leser, kampanjen Norli junior og Canada reads.

 

Gjennom dette prosjektet håper prosjekteierne å kunne endre folks lesevaner. De ønsker å sette i gang lesepraten ved å trekke frem noen utvalgte bøker, slik at mange leser samme bok samtidig. Prosjektet vil bruke tydelige, kanskje overraskende og gode talspersoner for bøkene – med høy kredibilitet i målgruppene.

Det skal lages en felles markedsføringskampanje for «Hele Norge leser.» Prosjektet vil være rettet mot unge voksne lesere i aldersgruppen 25-39 år (men prosjektet vil ikke utelukke lesere i andre aldre). En sekundærmålgruppe vil dessuten være familien, som vil fanges opp fordi foreldrenes lesevaner påvirker barnas lesevaner og forhold til lesing.