Rekordmange studenter på bibliotekkurs

Rekordmange studenter på bibliotekkurs
Universitetsbiblioteket i Stavanger har aldri hatt så mange studenter på kurs som høsten 2017. 

I 2016 var det 2230 deltakere fordelt på 90 kurs og året etter var antallet nesten doblet med 3792 studenter på 151 kurs.

– Vi har i flere år arbeidet for å bli en integrert del av studieplanene heller enn at en faglærer tar kontakt med oss når de tilfeldigvis har en ledig time. Når vi kommer inn i undervisningen skjønner studentene bedre hva det dreier seg om og at det er relevant for fagskrivingen, sier Ingeborg Marie Jensen, koordinator ved Studieverkstedet.

Faglæreren tar ansvar for det faglige mens de snakker om skrivingen.

– Studentene opplever da at det ikke er noen forskjell på det faglæreren mener og det vi mener. Jeg tror de får en større forståelse for den akademiske tenkemåten ved at de opplever at vi tenker forskjellig, men at vi står for det samme, sier Jensen.

 

Tett samarbeid med faglærer

I 2016 åpnet Studieverkstedet ved Universitetet i Stavanger som gir skriveveiledning til studenter. Siden åpningen har mange av bibliotekkursene vært tilknyttet Studieverkstedet og Jensen tror det er én av årsakene til den store økningen.

– Kursene tok helt av i høst og vi måtte faktisk ved ett tilfelle avvise gråtende studenter i døren. Vi tenkte «hva gjør vi nå?» og bestemte oss for å sette opp nye uken etter, sier hun.

Flere studieprogram som sosiologi, statsvitenskap, barnehagelærerutdanningen, lektorprogrammene og bachelorstudiet i petroleumsteknologi har valgt å inngå et samarbeid med dem. De tilbyr opplæring i blant annet kildekritikk, akademisk skriving, studieteknikk, referansehåndtering, litteratursøk og hvordan unngå plagiering.

Anne Beth Våga, avdelingsleder for avdeling forsknings- og studiestøtte ved Universitetsbiblioteket i Stavanger forteller at hun ikke forutså denne store etterspørselen.

– Vi hadde som prinsipp i fjor at vi skulle si ja til alt, så kunne vi heller justere det året etter. Det har vært viktig for oss å ikke bare arrangere de tradisjonelle bibliotekkursene, men også tilby det som vi vet er spesielt ettertraktet, sier hun.

 

Stort behov for skriveopplæring

De tre mest populære kursene høsten 2017 var akademisk skriving, studieteknikk og hvordan unngå plagiering.

– Før hadde studentene en pensumliste de skulle følge, men i dag er undervisningen lagt opp til at de skal finne sin egen litteratur og lage sine egne problemstillinger utover pensumlisten. Det krever en helt annen selvstendighet til det å være kritisk og kunne velge ut den gode litteraturen som er relevant for oppgaven. Og det hjelper kursene våre dem med, sier Våga.

Før har det variert fra studium til studium hvor mye opplæring studentene har fått i akademisk skriving.

– Vi ser at det har vært et udekket behov for dette. Det er et krav fra universitetet at de skal jobbe selvstendig. For å bli flink må de lese mye og øve på å skrive. Derfor ønsker vi at de skal øve fra de starter til de leverer bacheloroppgaven, sier Jensen.

 

Krever mer av studentene

Målet er å få studentene til forstå hva som forventes av dem og lære dem å tenke kritisk. Jensen er ikke i tvil om at det vil hjelpe deltakerne med å få bedre studieresultater og utvikle de akademiske ferdighetene de trenger når de skal ut i arbeidslivet.

– Vi hjelper dem med å bli gode samfunnsborgere ved å lære dem at de ikke bare skal lære seg faget sitt, men også bli tenkende vesener. Noen skal for eksempel ut i et yrke der de skal ta vare på sårbare grupper og fatte vedtak som kan påvirke livet til et annet menneske. Da forventer vi som brukere at de har et solid fundament til å fatte disse avgjørelsene, sier hun.

– Hvor mye koster det å arrangere disse ekstra kursene?

– Det handler om prioriteringer. Vi gjør dette i arbeidstiden vår og det er en del av satsningsområdet vårt, men vi må finne en mer tidsøkonomisk måte å holde de på, sier Våga.

– Jeg tror det blir mindre krisehjelp på slutten når vi kommer inn fra starten og følger dem gjennom alle årene. Det tar tid å lære seg en ny måte å tenke på og bli flink til å skrive, sier Jensen.

 

Positive tilbakemeldinger

Bibliotekansatte har bare fått positive tilbakemeldinger fra deltakerne. Noen har sagt at de ikke hadde klart seg uten dem, mens andre har lenge slitt med skrivingen og har endelig skjønt det.

Inne på Studieverkstedet jobber Truls Drageset Dydland og Håvard Iversen med skolearbeid. Begge studerer til å bli lektor i historie. Rommet er dekorert som en skog med myke stoler, trær, fuglebur og et utstoppet elghode på veggen. 

– Jeg har deltatt på et kurs i kildebruk og det var veldig nyttig, spesielt når du er helt ny på universitetet. Da slipper du å finne opp kruttet på ny og lærer deg noen snarveier, sier Drageset Dydland.

Kurset var frivillig og han er glad han deltok.

– Jeg lærte mye, blant annet hvordan man søker og velger ut litteratur i Oria. Det var veldig nyttig, sier han.

Det synes også Iversen, som i tillegg har fått opplæring i akademisk skriving. Han er glad foreleseren pusher dem til å delta.

– Jeg synes det var kjempekjekt og lærerikt. På skrivekurset lærte vi for eksempel hvordan vi setter opp en oppgave og på det andre fikk vi tips til hvordan vi enkelt finner stoff til oppgaver. Jeg hadde vært helt lost uten disse kursene, sier han.

 

Et støttende tilbud

Faglærere ved UiS forteller at bibliotekkursene gir studentene ferdigheter og kompetanse som igjen kan gi bedre resultater på studiearbeidet.

– Noen studenter har hatt kontakt med biblioteket i forbindelse med skriving av fagtekster og bacheloroppgaver, de har fått hjelp til litteratursøk, struktur i tekst og referanseskriving, sier Elsa Helen Kaltvedt, universitetslektor ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS.

Hun er fagansvarlig for bachelorprogrammet og har hatt et positivt samarbeid med biblioteket. 

– De har vært direkte inne i undervisningen og gitt skrivekurs i forbindelse med fagtekster til eksamen. Det er et støttende tilbud som studentene kan ha godt utbytte av, sier Kaltvedt.

 

Nye planer for høsten

Universitetsbibliotekarene jobber kontinuerlig for at studentene skal få tilbud om relevant opplæring. 

– Vi holder nå på å utvikle og strukturere kurspakker hvor målet er å få biblioteket sin undervisning mer integrert i fagplanene til de ulike fag og studier. I den nye kurspakken vil faglærere kunne sette sammen en pakke med kurs de mener er relevante for sine studenter. På den måten blir det enklere for faglærerne å se om dette er noe de ønsker, samt hva de heter og inneholder, sier Våga.