Lokk ungdommen med latter

Lokk ungdommen med latter

Ekteparet Trude Hoel (leseforsker) og Terje Thorkildsen (forfatter) legger begge vekt på humor som viktig for å få ungdom til å lese. – Det er meningsfullt å skrive ungdomslitteratur fordi jeg vekker til live leselyst hos ungdom som ikke har oppdaget at de liker å lese, sier Thorkildsen. Foto: Andrea Rocha/NBBK

Ved å formidle bøker med humor kan flere ungdommer, ikke minst gutter, fristes til å finne fram boka igjen.

Ungdom leser mindre enn før. Kan for mye problemorientert litteratur være én av grunnene til det? Mens humor i barnebøker er beint fram, bæsj og promp er festlig for en femåring, blir dette mer komplisert når barnet går over i tenårene. En femtenåring vil synes barnslig humor er pinlig, og en voksen som leker kul med capsen bak-fram, tråkker like skeivt. Problemstillingen ble diskutert digitalt under Nordisk barnebokkonferanse (NBBK) 2021.

Ungdom leser mindre

Flere leseundersøkelser antyder at ungdom leser mindre enn før. PISA 2018 konkluderte med at gutter leser signifikant dårligere enn jenter. Og flere oppga at de ikke leste på fritida, samtidig som de brukte mer tid til å lese på en skjerm enn før. Leseundersøkelsen til Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen for 2020, viser en nedadgående trend i lesing for aldersgruppen 16-24 år. Digitale medier, ikke minst ulike SOME-plattformer, er blitt en stor konkurrent til skjønnlitteraturen.

Ungdom er like forskjellige som voksne. Det finnes ikke én bok, eller én genre som kan rive ungdommene bort fra TikTok og tilbake til romanen enten boka leses på papir, eller Allbok/BookBites.

– Ungdom er en sammensatt gruppe, derfor må litteraturtilfanget også være sammensatt. Når mange gutter sier at de har lyst til å lese bøker som får dem til å le, er det viktig å kunne tilby dem slike bøker, sier Trude Hoel, førsteamanuensis ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger.

Komedien har samme kvalitet som tragedien

Forfatter Terje Torkildsen, som også er standup-komiker, fortalte om motstanden han fikk da han prøvde å bake komikk inn i bøkene i Dystopia-serien sin. Flere ganger måtte han kjempe for å beholde komiske passasjer han trodde leserne ville like.

– Vi som litterært etablissement må snakke opp humoren. Mange ser på det som det motsatte av kvalitet. Innkjøpsordningen fungerer godt, men forlagene frykter at bøkene nulles. Derfor er de reserverte på å ta sjanser på humor, sier han. 

Men komedien er en like viktig genre som tragedien. Kanskje er den viktigere enn på mange år, når dagens ungdom møter både koronapandemi, klimakrise, og mange steder en demokratikrise.

Som debattleder Heidi Marie Vestrheim kommenterte: – Vi trenger humor mer enn noen sinne. Vi kan knapt se et tv-program uten at det følges med «Trenger du noen å snakke med?».

Humor-i-ungdomsbker-1 – Det er skummelt å skrive for ungdom. Det er så fjernt fra våre voksne liv. Men ungdom setter stor pris på en underholdende bok, sier forfatter Anne Gunn Halvorsen. Foto: Agnete Brun/Aschehoug
Torkildsens forfatterkollega, Anne Gunn Halvorsen, som sammen med Randi Fuglehaug står bak bokserien «Halve kongeriket», baker også humor inn i sine bøker.

– Leseren vil gjerne se at karakteren i boka faller, at karakteren sparker foten på seg selv. Ungdom er usikre. De utsettes for perfeksjon på internett. De jobber med å finne ut av hvem de er. Da er det bra å kunne vise i litteraturen at det går bra med karakteren til slutt, selv om det var ille underveis, sier hun.

Kutt ut «forjævlige skolebibliotek»

For å vite hva som fenger, anbefalte debattantene å spørre de man ønsker skal lese bøker. Altså ungdommene selv. De kan komme med svært så direkte tilbakemeldinger. Ikke minst på hva som skal få dem til å få lyst til å begynne å lese. En gutt ga klar melding om at skolen måtte slutte å ha et så «forjævlig skolebibliotek». Det overrasker neppe noen. Skal ungdommen bruke (skole)biblioteket må de inviteres inn i trivelige rom de ønsker å bli værende i. Men rommet er ikke alt. Bibliotekarens, ikke minst skolebibliotekarens rolle, er også sentral.

– Skolebibliotekaren har en viktig rolle i å finne den rette boka. Samlingen må ha bøker som ungdom ønsker å lese. Det skal ikke mange bomlesinger til, før de slutter å lese, sier Hoel.

- Vær ambassadør for den gode litteraturen

At humor er viktig, får leseforskeren stadig høre.

– Leselyst er grunnleggende for å bli en glad og god leser. Men vi må skille mellom oss selv som lesere, og de som er målgruppe for ei bok. Vi må ikke bruke vår egen feinschmeckerfølelse. Gutter legger vekt på humor, action og bittelitt sex. Men humor er det viktigste kriteriet for guttene som skårer dårligst på lesing. Skal vi nå fram til guttene som ikke liker å lese, må vi bruke humor, understreker Hoel.

Halvorsen anbefaler at de som skal formidlere bøker til ungdom, må lese litteraturen selv.

– Og så må man like det man anbefaler. Det smitter. Som ung, og som voksen, er man alltid på leit etter noe nytt og bra - det neste store, understreker hun.

Også Torkildsen tror på god formidling. Han trekker fram andre ungdommer som gode leseambassadører.

– Bruk gjerne ungdom som er litt eldre enn målgruppa, som litteraturformidlere. Ungdom hører ofte på litt eldre ungdom, sier han.

Torkildsen tror også på lydbøkene som en god vei inn i litteraturens verden for de dårligste leserne. Å ha utbytte av en roman, fordrer at man har en viss lesehastighet. Lydbøker kan hjelpe de som enten har lesevansker, eller av andre grunner ikke liker å lese selv.

– Det kan også kommuniseres bedre ut, spesielt til gutter som er opptatt av bedre karakterer, at du blir bedre til å skrive dersom du leser gode bøker. Det gir bedre karakterer. Dermed blir lesing matnyttig, sier han.