Gledene ved å være wiki-entusiast

Gledene ved å være wiki-entusiast

Lokalhistoriewiki er i dag en vellykket digital publiseringsplattform for lokalhistorie-, slektsgransknings- og Wikipedia-entusiaster, med potensiale til å generere mer interaksjon mellom bidragsyterne, enten dette skjer i et digitalt eller fysisk rom.

Som del av det NFR-finansierte ALMPUB-prosjektet har vi gjennomført en studie av nettstedet lokalhistoriewiki.no. Dette ble etablert av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) i 2007, og det er ansatte ved instituttet som fungerer som wiki’ens administratorer. Noen av disse er også blant de mest aktive bidragsyterne. Fra 2017 har NLI vært del av Nasjonalbiblioteket, og noe av finansieringen fra Kulturdepartementet til NLI er øremerket wiki’en. Vi snakker med andre ord om en statlig drevet wiki. Men, i likhet med andre wiki’er, foregår det mest av innholdsproduksjonen på frivillig basis, fra en rekke aktører rundt omkring i Norges land. 

I utviklingen av wiki’en så man til norske Wikipedia for inspirasjon og erfaring. Samtidig tok man en avgjørelse om å skille seg ut fra Wikipedia ved å ha en politikk om at intet emne er for lite for omtale på wiki’en og at man på lokalhistoriewiki tillater original forskning. Wiki’en har etter hvert blitt en attraktiv publiseringskanal for lokalhistorikere med anlegg for digital publisering.   

I vår undersøkelse har vi studert hva som motiverer de mest aktive bidragsyterne til å bruke så mye av sin tid på digitalt frivillig arbeid. Vi har gjennomført en spørreundersøkelse distribuert til samtlige bidragsytere, og vi har gjennomført dybdeintervjuer med noen av de mest aktive bidragsyterne. Dette datamaterialet har vi så søkt å forstå ved hjelp av sosiologisk og psykologisk teori.  

Vår spørreundersøkelse viser at en typisk bruker er en mann med høyere utdannelse som er fra 50 år og oppover. 2/3 av brukerne er menn og 2/3 er over 50 år. Mer enn 80 prosent av respondentene har høyere utdannelse: 36 prosent har bachelorgrad, 41 prosent har mastergrad og 5 prosent har doktorgrad. 

I den kvalitative undersøkelsen intervjuet vi 15 personer plukket ut blant de med flest publiserte artikler på wiki’en. Alders-, kjønns- og utdanningsprofilene til disse informantene gjenspeiler resultatet fra spørreundersøkelsen. 

Noe av det mest slående fra disse intervjuene var hvor sterkt engasjement de hadde for arbeidet med wiki’en. De fleste arbeidet med wiki’en hver dag, ofte flere timer om dagen. For noen kunne dagene stort sett bestå av arbeid med artikler til wiki’en. Som en informant sa: «I løpet av de siste seks månedene har jeg arbeidet med dette fra jeg har stått opp om morgenen til jeg har lagt meg på kvelden». En annen sa: «Nå bruker jeg ikke mer enn 3 timer om dagen på wiki’en. Tidligere kunne jeg spise frokost, for så å gå inn på hjemmekontoret og starte arbeidet med artikler til wiki’en. Jeg ville holde det gående til kl. 11 på kvelden. Kun avbrutt av middag, Dagsrevyen og kveldsmat.»

Idet vi spurte dem om deres motivasjon, var det typiske svaret at de produserte wiki-artikler på grunn av gleden forbundet med selve arbeidet. Som en informant sa: «Jeg gjør det fordi det er gøy. Prosessen i seg selv er morsom, men jeg må jo forsvare tidsbruken overfor kona, og da sier jeg slike ting som at det er viktig for samfunnet, for vårt lokalsamfunn, at denne informasjonen blir tatt vare på og presentert og sånn. Men hun tror ikke alltid på det.»

I det de setter i gang arbeidet med en wiki-artikkel sier flere informanter at de blir som besatt av arbeidet. Det finnes alltid artikler som bør skrives, materiale som bør komme seg online, forskning som må gjennomføres i arbeid med en fremtidig artikkel. «Alle lenkene må bli blå,» som en informant sa, med referanse til systemet med hyperlenker, hvor rød tekst indikerer en lenke til artikler som bør skrives, mens blå tekst indikerer en lenke til allerede publiserte artikler.  

Selv om informantene forteller at de gjør dette fordi de synes det er morsomt, er de samtidig stolt av det arbeidet de gjør. De anser lokalhistoriewiki for å være et seriøst medium, og de er gjennomgående opptatt av at kvaliteten på det de produserer skal være god. Samtidig er de først og fremst opptatt av å gjøre et godt arbeid for arbeidets egen del. 

For å forstå denne motivasjonen har vi lest samfunnsvitenskapelig teori om motivasjon og arbeid. Ved hjelp av datamaterialet og teoriene har vi kommet frem til at det er to hovedmotivasjoner for dette ubetalte intellektuelle arbeidet. For det første kan det psykologene omtaler som flow, eller flyt, hjelpe oss med å forstå engasjementet. En tilstand av flyt er en positiv psykologisk tilstand kjennetegnet av at man blir så oppslukt av arbeidet at man ikke legger merke til at tiden går. Konsentrasjonen er så intens at man ikke har mental energi til å tenke på andre ting enn det man arbeider med. For å kunne oppnå en slik tilstand må man, ifølge teorien, oppleve at ens ferdigheter er tilstrekkelige for å overkomme de utfordringene man har foran seg, samtidig som oppgavene også må være såpass utfordrende at man ikke vil kjede seg. 

Den andre hovedmotivasjonen for wiki-arbeidet mener vi å finne i de positive aspektene forbundet med å lage produkter som er tilgjengelig for offentligheten. Gjennom å produsere wiki-artikler vil man kunne kjenne på en tilfredsstillelse ved å se ens produkt bli offentlig tilgjengelig. Publisering av wiki-artikler representerer slik en form for selv-eksternalisering. Informanter fortalte om gleden de kunne oppleve ved å se sine egne artikler på wiki’en. 

Det ble i det hele tatt tydelig for oss gjennom undersøkelsen at disse entusiastene ikke ville skrevet artiklene uten wiki’en som en tilgjengelig plattform for publisering. De var ikke interessert i å skrive lokalhistoriske tekster for sin egen harddisk, og mange ønsket ikke å skrive bøker, siden det tar så lang tid. På wiki’en kan det de produserer bli offentlig tilgjengelig umiddelbart.

Lokalhistoriewiki evner å vekke stort engasjement blant bidragsyterne. Samtidig er ikke plattformen spesielt sosial, da bidragsyterne hadde liten kontakt med hverandre og det var få diskusjoner om innholdet i artiklene. Dette i motsetning til Wikipedia, hvor kranglene på det digitale bakrommet er både mange og lange. Noen av våre informanter har tidligere vært aktive på norske Wikipedia, men foretrekker nå lokalhistoriewiki, siden det her er lite krangling om innholdet i artiklene, det er rom for å skrive om smalere temaer, og man kan publisere egen forskning. På grunn av den manglende sosiale interaksjonen ytret flere et ønske om at Norsk lokalhistorisk institutt tok initiativ til møter hvor brukerne kunne treffes ansikt til ansikt. Den digitale offentligheten ledet til et ønske om å møte de andre aktive bidragsyterne i et fysisk rom. Lokalhistoriewiki er i dag en vellykket digital publiseringsplattform for lokalhistorie-, slektsgransknings- og Wikipedia-entusiaster, med potensiale til å generere mer interaksjon mellom bidragsyterne, enten dette skjer i et digitalt eller fysisk rom.

AV:

Håkon Larsen, professor

Fakultet for samfunnsvitenskap, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, Oslo Met

Erik Henningsen, forskningsleder

Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, Velferd, demokrati og offentlig forvaltning, Oslo Met