Den viktigste bussen på Rennesøy

Den viktigste bussen på Rennesøy
Det er minibussen som kjører de eldste kvinnene i øykommunen utenfor Stavanger til og fra biblioteket annenhver onsdag. 19 prosent av kvinnene i Rennesøy kommune over 80 år benytter seg månedlig av tilbudet.

– Ingen av dem som bruker den har egen bil. Avstandene er store på Rennesøy og det er dårlig med bussforbindelse. Dette er den eneste muligheten de har til å komme seg ut og møte andre, sier Bjørg Kristin Helland Bø, biblioteksjef i Rennesøy kommune.

 

Bruker frivillige

Magne Hanasand (71) setter seg inn i den grå kommunale minibussen for å hente de tre siste pensjonistene denne onsdagen i april. Han har vært frivillig sjåfør for Rennesøy folkebibliotek de siste 10 årene. 

– Det er veldig givende, spesielt når jeg ser hvor takknemlig damene blir. Hvis de ikke hadde hatt denne bussen måtte de ha brukt taxi og det ville blitt dyrt, sier han.

Da Hanasand ble uføretrygdet for over 10 år siden etter å ha kjørt melkebil på øyene i 39 år, tok han kontakt med frivilligsentralen. 

– Jeg syntes så synd på kvinnene som ikke klarte å komme seg til biblioteket på egenhånd. Ingen gjør noe gratis i dag så derfor meldte jeg meg frivillig, sier han.

 

Åtte øyer

Rennesøy kommune består av åtte bosatte øyer.

– Før hadde øyene hver sin filial, men disse ble lagt ned i 1977. Avstanden til biblioteket ble stor for mange, spesielt de eldre. Derfor begynte jeg å kjøre rundt med min private personbil, en Renault 16, fullastet med bøker til de ulike gårdene og skolene, sier Helland Bø.

I 1992 ble kommunen knyttet sammen med bruer og undersjøiske tunneler. Det ble enklere å spre litteratur til innbyggerne, spesielt da de fikk en minibuss av Stavanger kommune. Den brukte de i åtte år før den en dag streiket i den ene tunnelen. 

– De siste årene har vi samarbeidet med Rennesøy bo- og rehabiliteringssenter om lån av deres kommunale bil. Frivilligsentralen hjelper oss med å skaffe sjåfør, mat og drikke, sier Helland Bø.

 

70-Terese-Torgersenbibliotekbusslite HANEN I HØNEFLOKKEN. Magne Hanasand trives med å være den ene hanen i høneflokken. Her har han akkurat sluppet av de første kvinnene, Anne Tove Larsen og Kari Sunnanå.

Eldste i kommunen

Tilbudet er for alle, men i dag er det 15 kvinner over 80 år som benytter seg av det fast. 

– Gjennomsnittsalderen er høy og flere er over 90 år. Jeg tror dette bidrar til at folk kan bo lenger hjemme, noe som er ønsket i dag. I tillegg skaper det leselyst, sier Helland Bø.

Noen dager i forveien ringer pensjonistene til biblioteksjefen for å gi beskjed at de vil være med den kommende onsdagen.

– Biblioteket er en viktig møteplass for dem og arrangementet er veldig sosialt. Det blir bare viktigere og viktigere å ha en slik plass. På Rennesøy er det ikke mange slike steder, sier hun.

 

To ulike ruter

Sjåføren har fordelt de åtte øyene inn i to ruter. Den første starter klokken 08.30 og kjører innom de fem første øyene før disse blir sluppet av i sentrum. Da har de en times tid til å gjøre ærend før resten av pensjonistene kommer.

En time senere starter Hanasand på rute to. Sju kilometer fra biblioteket stopper han utenfor døren til Jenny Øvrehus (83). Hun åpner døren så fort han har parkert og setter seg ved vinduet midt i bussen. Øvrehus har bare vært med et par ganger tidligere.

– Jeg ble med en gang for å låne bok og det var så kjekt at jeg bare fortsatte. Det er veldig flott for oss som ikke klarer å komme oss til biblioteket selv. Eller jeg klarer det selv, men da må jeg gå bort til busstoppet. Det er mye enklere når jeg blir hentet rett utenfor døren, sier hun.

 

Alle kjenner alle

Noen minutter senere stopper vi foran en hvitmalt enebolig. Signy Bjerga (81) har besøk av hjemmehjelpen og bussen må vente til hun er klar.

– Jeg får så dårlig samvittighet når jeg sitter og ser på at andre vasker for meg, sier hun mens hun setter seg ved siden av Øvrehus.

Hun har brukt bussen i flere år, men er egentlig ikke en person som verken leser eller er opptatt av biblioteket.

– Jeg synes det er hyggelig å komme meg ut av huset og møte andre. Da ektemannen min døde fant jeg ut at jeg ikke bare kunne gå hjemme og snakke med meg selv så da bestemte jeg meg for å bli med. Nå har jeg gjort det en stund og trives veldig godt, sier hun.

En halv kilometer fra biblioteket svinger bussen innom sykehjemmet for å hente den siste og eldste kvinnen som benytter seg av tilbudet, Sigrid Finnesand (94). Hun har vært med siden starten.

– Jeg har det veldig kjekt. Det er en koselig dag der jeg får møte andre. Jeg liker godt å lese bøker og benytter alltid muligheten til å låne nye med meg hjem. Jeg hadde aldri klart å komme meg til biblioteket alene, sier hun.

Kvinnene ler og prater mens bussen kjører de siste hundre meterne til biblioteket.

 

Sosialt møtested

Inne på biblioteket møter Bjerga, Finnesand og Øvrehus de seks andre kvinnene i biblioteksalongen. Den første timen bruker de til å oppdaterte hverandre på hva som har skjedd siden sist, mens Bjørg Vestbø, leder av Frivilligsentralen deler ut kaffe og hjemmelaget muffins.

– Jeg elsker biblioteket, sier Kirsten Finnesand.

Hun hadde ansvar for en filial på en av øyene for mange år siden og syntes det var hardt å miste den.

– Nå har jeg blitt vant til det og trives veldig godt her. Vi har en flink sjåfør og det er mange koselige folk her. Da jeg arbeidet på biblioteket var jeg vant til å være blant folk, men nå blir det ikke så mye av det. Da er det kjekt å komme hit og være sosiale, sier hun.

 

Usikker fremtid

Denne onsdagen er det forfatter Svein Sæter som skal snakke om boken «Kongen av Spitsbergen.» Den handler om en ukjent helt fra kommunen. 

– Det er ikke hver gang vi har så flotte foredrag. Noen ganger forteller jeg om de nyeste bøkene, andre ganger har vi besøk av lokalfolk som holder foredrag og forteller om det som skjer i bygda. Jeg hjelper dem også med å finne bøker, sier Helland Bø.

Hanasand har tre onsdager igjen før han takker for seg. 

– Jeg har fått streng beskjed at jeg ikke får slutte, sier han.

Hvert år må han fornye sertifikatet sitt for å kunne kjøre minibussen og han er usikker på om han orker å gjøre det en gang til. Hvem som tar over jobben etter sommeren er foreløpig usikkert.

– Vi må fortsette uansett. Jeg vet ikke helt hvordan vi skal gjøre det, men bussen er så viktig for disse kvinnene. Det er den eneste møteplassen de har, sier Helland Bø. 

 

 

Bjørgs tips
Gjør det så enkelt og rimelig som mulig. Har dere ikke en egen buss kan dere gå sammen med for eksempel frivilligsentralen eller det lokale sykehjemmet og låne buss av dem.
Bruk frivilligsentralen til å skaffe sjåfør, mat og drikke.
Spør om lokale foreninger eller andre personer i kommunen kan holde foredrag så slipper dere å dekke reisekostnader.

 

 

 

Rennesøy kommune
er en del av Ryfylke som ligger på grensen mellom Nordsjøen og indre Ryfylke. 
Den har åtte bosatte øyer som har vært knyttet sammen med bruer og undersjøiske tunneler siden 1992. 
Ifølge tall fra SSB var det 4 849 personer bosatt i kommunen i 2017.