Boksuksess i Frankfurt og her hjemme, og aldri har så mange vært på biblioteket

Boksuksess i Frankfurt og her hjemme, og aldri har så mange vært på biblioteket

- I over 20 år har denne dama snakka varmt om bibliotek, så dette er en dame som dere kan stole på når det gjelder engasjement for bibliotek. Slik presenterte nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre kulturminister Trine Skei Grande som åpnet Nasjonalbibliotekets lederkonferanse onsdag 23.10.2019. Grande kvitterte med at vi kunne stole på Myhres godord om henne. - For han stemmer ikke på meg, sa Grande. 

Bokmessa i Frankfurt er over og alle de viktige menneskene er kommet hjem og var klare til å fortelle om den norske suksessen på Nasjonalbibliotekets lederkonferanse. Konferansen arrangeres på Holmen fjordhotell i Asker onsdag og torsdag – for 10. gang. Konferansen er blitt et viktig møtested for bibliotekledere med en blanding av faglig innhold som gjelder bibliotek og inspirasjon og påfyll for ledere innen sektoren. 

At Norge har vært gjesteland på årets Frankfurt-bokmesse, har vært en suksess, sa kulturministeren. Det har ført en kraftig økning i interessen for norsk litteratur. Aldri har så mange norske bøker blitt oversatt, ikke bare til tysk, men også til engelsk og andre språk. I Tyskland kommer Norge på annenplass når det gjelder antallet oversatte bøker, med Frankrike på første plass. – Men viktigst er det å legge til rette for kulturell dialog som er en forutsetning for demokrati, sa Grande som mente at oversetterne fortjener en fredspris. Tidligere var det ingen bøker på norsk fra arabiske land. Det er oppskriften på å lage fiendebilder dersom vi ikke kan lese om hverandres virkelighet. Innsyn i hverandres liv er fredsskapende, sa Grande. 

Frankfurt-satsinga er fulgt opp av en betydelig bevilgning til Bokåret 2019 her hjemme. Bokåret markerer at det i år er 500 år siden første norske bok ble trykt. Det skulle markeres med 500 bokarrangement i norske bibliotek. Resultatet er blitt over 1000, kunne kulturministeren avsløre.

Sira Myhre åpnet konferansen med å si at 54% av befolkningen i fjor var på biblioteket. Han fortalte at når han var på møter med andre lands nasjonalbibliotekarer, var de alltid opptatt av å argumentere for bibliotekets berettigelse. Det trenger vi ikke lenger i Norge, mente Myhre. Skei Grande pekte på at hver norsk innbygger i gjennomsnitt er på biblioteket fem ganger i året. Det er en vekst på en halv million besøk fra 2017 til 2018. 

Bokårets leder Liv Gulbrandsen hadde selvsagt også vært i Frankfurt. Hun var dagens kulturinnslag med egenopplevde historier fra det slitsomme bokmesse-livet. 

Verdibasert ledelse basert på tillit

Konferansens hovedtaler var Karin Grønvall som er ny riksbibliotekar i Sverige. Hun kommer fra fagbibliotekene. Hennes tema var ledelse i en endringstid. Jeg fryktet at det skulle komme kvikke ledertips om hvordan lykkes i å begeistre de ansatte og de som bevilger penger. Det er sjeldent oppløftende for de som lever i nedskjæringstider. Men Grønvall snakket om verdibasert ledelse, om tillitsbasert ledelse som alternativ til New Public Management. Ledelsen må være basert på bibliotekets verdier som etter Grønvalls mening er brukerfokus, åpenhet, delegering og tillit, samarbeide og helhetssyn. Vi har kompetanse og verdier, det må omformes til den nye tidas utfordringer, sa hun. Vi må ikke gi slipp på bibliotekets grunnverdier og hoppe raskt på nye trender. Vi må satse på tradisjon og fornyelse, utdanning og kritisk tenking, transparens, integritet og inkludering. Vi må våge å stå for hva bibliotek er samtidig som vi stiller spørsmål ved egen praksis og våge oss inn på ukjent land, avsluttet Grønvall. 

Har vi dem nå?

I stedet for lange innledninger satset Nasjonalbiblioteket denne gangen på to panelsamtaler om tema knyttet til den nye nasjonale bibliotekstrategien. Den første samtalen var om formidling til barn og unge. I panelet var Steffen Sørum som er barnebokforfatter og som jobber med forfatterutdanning, Susanne Kaluza som også er forfatter og leder av Litteraturhuset i Oslo, samt Merete Lie som er leder for nye Deichmann i Bjørvika. Samtalen ble ledet av Silje Tretvold fra Foreningen Les. Skurken i debatten var smart-telefonen som bombarderer barn og unge med inntrykk. Lesing krever fordyping. Samtidig sa alle at leserviljen er der hvis formidlingen er god og hvis det legges til rette for fordyping. Steffen Sørum var opptatt av at bøker ofte leses for å bekrefte egen identitet. Han etterlyste derfor bøker der helten er gutt – ungdomslitteraturen er for kvinnedominert, mente han. 

Å jobbe med språket er nøkkelen til god forskningsformidling

Nina Kristiansen fra forskning.no var hentet inn for å snakke om forskningsformidling. Hun fortalte at hun hadde vokst opp med bibliotek, men at hun nå bare leste digitalt – fortrinnsvis på mobiltelefon. En sommerdag gikk hun til folkebiblioteket i Eiker for å få nett-tilgang. De hadde sommeråpningstid og skulle stenge 20 minutter etter. Men vet dere hva? Jeg ble oppgradert og fikk adgang til å sitte i biblioteket hver dag til kl 22! Der sitter jeg aleine eller sammen med en somalisk familie eller noen ungdommer. Så nå er jeg kommet tilbake til biblioteket.

Kristiansen viste en rekke eksempler på fagspråk som sto i veien for god forskningsformidling. Vi som har utdanning vet hvilke begreper vi kan hoppe over i teksten hvis vi ikke forstår dem, eller bare forstår dem delvis. Men de med mindre utdanning, de forlater teksten, sa hun. Derfor må vi ikke bruke begreper som algoritme, kognitiv eller fysiologi – uten å forklare dem.  Kristiansen pekte på at deres artikler ofte har lang levetid og blir brukt som kilder lenge etter at de er publisert. Hun sa også at deres lesere er villig til å lese lange artikler på nett. 

Bibliotekets rolle som medieprodusent

Neste paneldebatt handlet om bibliotekets rolle som medieprodusent. Der deltok jeg selv så jeg skal unnlate å gi noe referat. Men utgangspunktet var at mange bibliotek går inn på områder som før var avisenes eller forlagenes ved å gi ut blader, bøker, podkaster, slik som Anne Toril Stensberg fra Sølvberget kunne fortelle om. De har fått penger fra Nasjonalbiblioteket til å utvikle Sølvberget Medieproduksjon. 

La de 1000 bibliotek blomstre

Avrundingen av første dag handlet om Bokåret. Over 1000 arrangementer, som har vært helt ulike, sa Aslak Sira Myhre, Marit Fidje og Nina Stenbro presenterte prosjektet «Børning – fra hei til hav» fra Aust og Vest-Agder. Det var inspirerende å høre om tre uker med turne med bokarrangementer til bibliotek i Agder. Men det var også vemodig. Begge Agder-fylkene hadde bokbusser fram til 2004, med over 200 stopp. Nå viste det seg at Vest-Agders bokbuss var tatt vare på av Veteranbussforeningen. Nå fikk de låne den tilbake. Også bokbilsjåføren Arvid som hadde kjørt bussen i 24 år, stilte opp som sjåfør. Når turneen ble en suksess, er det trist å tenke på at ikke bokbussen fortsatt kunne kjørt i Agder!

Av Lars Egeland, bibliotekdirektør Universitetsbiblioteket OsloMet