Bibliotekene – folkets palass

Bibliotekene – folkets palass

(Leipzig 19. mars 2019) Jeg tenker at bibliotekene er folkets palass. Men hvert enkelt bibliotek er forskjellig, og vi må ta hensyn til byen eller universitetets historie og profil, mente Francine Houben som er en nederlandsk arkitekt som har spesialisert seg på bibliotek. På hennes CV står det nye folkebiblioteket i Birmingham, Martin Luther King-biblioteket i Washington, Delft tekniske universitetsbibliotek og biblioteket i Tilburg. 

Det var et absolutt høydepunkt på Den tyske bibliotekskongressen når Houben presenterte sine bibliotek og sine tanker om bibliotek. Birmingham bibliotek var et nybygg som ble åpnet av Niobels fredspris-vinner Malala i 2013. Det et er et eventyr av et bibliotek der både kjeller og tak er tatt i bruk. Bibliotek skal ha fokus på mennesker, mener Houben, bøkene og teknologien er der for menneskenes skyld. I Washington fikk hun oppdraget med å bygge om Martin Luther King-biblioteket som var tegnet av den kjente nederlandske bauhaus-arkitekten Mies van der Rohe. – Det var en katastrofe av et bibliotek, mente Houben. Bøkene sto i militært oppstilte hyller, plassene mellom hyllene ble okkupert av husløse som hver dag sto i kø utenfor når biblioteket åpnet. Innsyn til biblioteket var dekket av en mur rundt bygget. Hennes ombygging kalte hun likevel en hyllest til Mies og Martin. Muren ble revet, fasaden mot byen åpnet, på taket kom det en hage. – Hva er et bibliotek uten hage, spurte hun retorisk. Mid Manhattan Library fikk også hage og restaurant på taket, bøkene ble satt i en fløy av bygget og resten ble åpnet for menneskene. I Tillburg skulle hun innrede et bibliotek i et tidligere verksted for lokomotiver. Bygget har beholdt sitt industrielle særpreg med store stålkonstruksjoner. Tre store bord står på skinner på tog-understell, du kan skyve de tunge bordene med en finger, fortalte Houben. Du kan se intervju med Houben på Youtube: https://youtu.be/4R3rsSL2enI  Når skal hun lage sitt første norske bibliotek i Düsseldorf

Fra lager til bibliotek i Düsseldorf

Det ble også presentert andre bibliotek. En rekke tyske byer har fått nye bibliotek og universitetsbiblioteksbygg de siste åra. I Düsseldorf er de i gang med ombygging av det gamle lagerbygget til postvesenet ved hovedjernbanestasjonen. Det er et løft for kulturlivet, men også et viktig byutviklingsgrep, sa ordføreren når beslutningen om ombyggingen ble tatt. Nøkkelen skal overrekkes i desember 2021 og biblioteket åpnes i 2022. Det er et prosjekt som minner meg om bibliotekene på OsloMet. Vi skal i gang med å utrede framtidig bibliotekstruktur med spørsmål om å samle bibliotekene i Pilestredet i et bygg. I Düsseldorf var det gamle biblioteket fra 1986 på 7900 m2, et bibliotek bygd for boksamling og bokutlån, fortalte bibliotekdirektør Norbert Kamp. Biblioteket har kort åpningstid, lite rom for arrangementer, få grupperom, for få arbeidsplasser, ikke lesekafe, ikke ungdomsavdeling. Samfunnet har endret seg fra 80-åra: Bibliotekets informasjonsmonopol er brutt. Det er synkende utlånstall, men økende besøk, særlig blant den gruppe som biblioteket kaller «de lærende» - de mellom 16 og 30 år.  I det ombygde lagerbygget får biblioteket nesten 13.000 m2, fordelt på 3 etasjer. I tillegg skal det lokaliseres et teatersentrum med et teatermuseum i bygget i tillegg til et arkiv for dokumentasjon og forskning. Utfordringen er å få en million mennesker inn i 2. og 3. etasje. I tillegg er det lite naturlig lys, kun en vegg med vinduer. Vi skal også ha økte åpningstider, men ha samme antall ansatte, sa Kamp. De har utviklet et konsept for et åpent bibliotek med inndeling av etasjene i to: Hjerte og hjerne. I hjerte-etasjen er det aktivitet, arrangementer, skjønnlitteratur. I den øverste etasjen – hjerne-etasjen – er fagbøkene. Der skal de blant annet ha en gammeldags lesesal med teak-innredning. De bygger ikke selv, men blir leietaker med en kontrakt fram til 2050. Det var Kamp svært fornøyd med, sjøl om han var enig i at biblioteket trolig vil endre seg svært i løpet av de neste 30 årene. 

Nytt bibliotek er et organisasjonsutviklingsprosjekt. Erfaringer fra Marburg.

I Marburg åpnet det nye universitetsbiblioteket på begynnelsen av 2018. Biblioteket daterer sin historie tilbake til 1527. Universitetet er litt større enn OsloMet, men med en del flere ansatte. Det nye sentralbiblioteket på 18.000 m2 erstatter det gamle sentralbiblioteket og 9 seksjonsbibliotek. Også dette biblioteket var viktig som byutvikler, og byen stilte en del krav fordi biblioteket ble bygd tett på den historiske gamlebyen: Allmennheten måtte kunne passere gjennom biblioteket, av hensyn til tomta måtte det bli en langstrakt bygning som ikke bli høyere enn de gamle nabobyggene. Dessuten skulle det bygges sammen med en eldre vernet bygning. Biblioteksdirektør Ilona Rohde hadde en rekke lærdommer å videreformidle: 

  • Å bygge et nytt bibliotek er også et organisasjonsutviklingsprosjekt. Å slå sammen seksjonsbibliotek krever en ny organisasjonstruktur, ny ledelsestruktur samtidig som mange ansatte trengte videreutdanning for nye jobber som følge av endringene. 
  • Medarbeidernes engasjement er viktig. Det ble holdt mange workshoper der hele personalet kunne komme.
  • Kommunikasjon er viktig. Det siste året før åpning var det månedlige informasjonsmøter for alle ansatte. Det var også et eget prosjekt rettet mot forskerne som var bekymret for å miste sitt eget bibliotek. 

Et viktig premiss i planleggingen var at de ikke skulle ha rom som ikke ble brukt hver dag. Det skulle heller ikke gå an å reservere rom for mer enn noen få timer. Rohde understreket viktig av hva møblene signaliserte: Er dette et rom for aktivitet eller for stillhet? Det signaliseres gjennom møbler og innredning. I biblioteket er det en rekke grupperom, lounge og kafe, teknifiserte arbeidsplasser som filmstudier, et eget mediesenter, små arbeidsrom til 1 person, og rom der studenter kan ta med barn. ter var godt forberedt med informasjon internt og eksternt, i tillegg til guidete turer gikk også personalet gjennom hele bygget noen ganger om dagen for å se hva som fungerte. Det første til at mange små ting ble rettet i løpet av det første halve året. 

God morgen endring!

Goodmorning transformation, var overskriften da forlaget Wiley presenterte seg. De har skjønt at Open access er framtida. Nå har de inngått avtale med Max Planck Digital Library omdi en overgang til åpen publisering. Max Planck digital library opptrer på vegne av bibliotekene som har slått seg sammen i DEAL-samarbeidet om åpen publisering. Det betyr at avtalen omfatter 700 universiteter og forskningsinstitusjoner. – Denne avtalen er den første av sitt slag i verden, sa forlagets talsmann og la til: I tillegg til avtalene som vi har inngått med Ungarn og Norge! 

I den tyske avtalen legges det opp til et tett samarbeid framover. DEAL-prosjektets 6 arbeidsgrupper har nå ukentlige møter med Wiley. Avtalen legger også opp til at det enkelte bibliotek må jobbe tettere på forskerne fordi biblioteket får en viktig rolle i å identifisere forskerne. Det var storbekymring for at avtalen medførte en prisøkning på 8% som inkluderer gratis publisering av 9500 artikler. Wileys representant visste derimot ikke hvorfor norske bibliotek får en prisøkning på hele 12%. 

 

Det er en enorm bransjeutstillingpå konferansen: Digitale løsninger, bibliotekutstyr, innredning. Jeg falt for to leverandører der den ene hadde en stol der du lukket et tak over deg, og der du kunne nyte film i fred og ro. Den andre leverandøren hadde åpne stoler med innebygde høyttalere. Uten å forstyrre andre fikk du følelsen av å sitte inne i høyttaleren der du kjente bassen riste.

Posterutstilling var erstattet av digitale klipp der du kunne se filmer på ca 90 sekunder og møte de som sto bak prosjektet. Ofte var det prosjekter der biblioteksbrukerne var invitert med som medprodusenter. 

Ledelse for endring

Å fremme endring gjennom ledelse med sikkerhetsnett var tema for Eliane Blumer fra det sveitsiske teknologi-instituttet i Lausanne. Stadig etterutdanning og opplæring gjør ansatte trygge på endring, var hennes budskap. De organiserte intern-opplæring med 5 timers intense sesjoner. Hvordan frir vi bibliotekene fra de gamle strukturenes korsett, spurte Roland Dicke fra bybiblioteket i Paderborn. Han pekte også på etterutdanning, men sa at mens man tidligere la vekt på smile- og servicekurs ble kommunale bibliotekarer nå opplært i bibliotekspedagogikk. 

Kjære kolleger og kollegerinnen

I Norge bruker vi det vi mener er kjønnsnøytrale betegnelser på yrker, sjøl om det ofte dreier seg om betegnelser basert på menn. I Tyskland er det korrekt å bruke både mannlig og kvinnelige og mannlige betegnelser. Det kan bli litt omstendelig. Du kan ikke nevne yrket bibliotekar uten samtidig å si bibliotekarinnen. Alle innlegg begynner med: kjære kolleger og kollegerinnen,og noen sier også: Kjære medarbeidere og medarbeiderinnen, og sjefer og sjefinner. Det kan bli litt omstendelig..

Kongressfest i bunkeren til Angela Merkel

For meg ble kvelden avrundet med en mottakelse i rådhuset hvor det var en mottakelse for utenlandske gjester invitert av borgermesteren for kultur. Deretter gikk vi til kongressfesten i Moritzbastei, som er en gammel bunker fra andre verdenskrig som studenter på 70-tallet gravde ut og tok i bruk som studentpub. Det var et prosjekt som Angela Merkel som ung fysikkstudent i Leipzig var med på.

Norge som gjesteland?

I år ble Nederland markert som gjesteland på konferansen. Det er et samarbeid mellom den tyske og den nederlandske bibliotekforeningen som skal vare i 3 år. Inntil nå var det USA som var gjesteland. Almuth Gastringer fra NTNU mener at etter Nederland bør det være Norge som er gjesteland. Almuth er opprinnelig tysker. På mottakelsen i rådhuset hadde vi en samtale med president Lorentzen i BID – den tyske bibliotekforeningen. Lorenzen er fra Flensburg så han følte seg nesten som skandinav og var dessuten begeistret for Norge. Han mente forslaget var interessant, men at den norske og den tyske bibliotekforeningen i så fall måtte ta noen samtaler om hvordan de kan samarbeide. Det bør vi absolutt gjøre.

Lars Egeland er direktør for Universitetsbiblioteket  OsloMet  - storbyuniversitetet, og skriver i Bok og Bibliotek på egne vegne.