Det gjærer i Danmark

Det gjærer i Danmark
Københavns bibliotek skal ruste seg for å møte framtiden og har fått overlevert en rapport fra en arbeidsgruppe med kompetanse innenfor forskning, bibliotek, medier og kommunikasjon.

Kort fortalt foreslår gruppa i rapporten «KØBENHAVNS BIBLIOTEKER – Scenarier for den fremtidige kerneopgave» at man spisser virksomheten og peker på tre mulige veivalg: Lesestimulering, lokal aktivitet eller nasjonalt nettbibliotek.

Dette er et utspill vi ikke må kimse av, men tvert i mot følge nøye med på. Københavns hovedbibliotek med sin innestengte plassering i indre by, har nådd grensen for utvidelse. De har gjort en imponerende jobb med å tilrettelegge og utvikle dagens lokaler, helt siden Pernille Schaltz innførte sine soner og startet den litterære feiden for snart ti år siden. Men nå er grensen for utnyttelse av den gamle bygården nådd. Uten utsikter til å få stablet opp et nytt hovedbibliotek av kaliber Nye Deichman i Bjørvika, er det forståelig at Københavns biblioteker forsøker å gå nye veier.

Rapporten består av tre scenarier for Københavns biblioteker, og bygger på en omverdensanalyse ført i pennen av Jens Thorhauge, som tidligere i en årrekke har vært direktør for Styrelsen for Bibliotek og Medier. Thorhauge har levert et godt stykke arbeid. Alle scenariene er godt beskrevet og logisk utredet. Naturlig nok vil ikke arbeidsgruppen konkludere, det blir opp til politikerne å beslutte hva slags bibliotek og hva slags bibliotekstrategi København skal ha de neste årene.

Jeg skal heller ikke forsøke å forskuttere noen beslutning eller legge noen fasit på bordet. Men det er viktig å ha i bakhodet, 
som et premiss i diskusjonen, at folkebiblioteket slik vi nå kjenner det, er cirka 200 år gammelt. 200 år er ingen lang periode i historisk fugleperspektiv. Om 50 år – kanskje tidligere, kanskje senere – vil biblioteket ganske sikkert se helt annerledes ut enn i dag. For ikke å miste tradisjonen helt av syne, er det enkelt å forsvare rapportens scenario A eller B – henholdsvis Aktiviteket (lokalsamfunnets møtested) og Litterateket (lesningens høyborg) eller en kombinasjon av dem, som framtidens bibliotek. Men hva med det siste, det mest dristige alternativet, det nasjonale Onlinebiblioteket/Det virtuelle bibliotek? Hvis vi ser hvor mye digitalisering har bredt seg i samfunnet de siste 20-30 år, og hvor digitale vi er blitt i vår hverdag, vil det ikke være usannsynlig at det nettopp er dette biblioteket en framtidig bruker vil foretrekke?

Men svarene er ikke gitt, heller ikke etter at man i løpet av høsten/vinteren har konkludert i København. Jeg ser på denne rapporten som et første utspill og et uttrykk for at noe er i gjære i Danmark, som en følge av at biblioteket er presset på en annen måte enn tidligere. Rapporten skal nå drøftes politisk og av bibliotekets personale, for så å danne utgangspunkt for Københavns kommende bibliotekstrategi.

All ære til Københavns biblioteker som tvinger oss til å se ut av «boksen» og rette et kritisk blikk framover.