Ta 2.0-spranget!

library_thing_web.jpgGoogle og bibliotekene har mye felles. Vi må ta opp konkurransen på de områdene hvor vi er sterkest!

 

Av Jannicke Røgler, bibliotekrådgiver, Buskerud fylkesbibliotek

 

Google og bibliotekene har mye felles. Vi må ta opp konkurransen på de områdene hvor vi er sterkest!

 

Av Jannicke Røgler, bibliotekrådgiver, Buskerud fylkesbibliotek

 

En teknologi som synes å endre seg med stadig større hastighet stiller store krav til oss. En gang var bibliotekene i forkant på teknologi, slik er det dessverre ikke lenger. Men, et vesentlig poeng med web 2.0 er at det nå er mye enklere å ta nye nettjenester i bruk. Vi må våge å ligge i forkant igjen og vi må komme på tilbudssiden med gode virtuelle tjenester. Bibliotekene scorer høyt på sin troverdighet og seriøsitet. Disse grunnleggende elementene er det viktig å ta med seg når vi utvikler tjenester for nettet.

    Lederen for folkebiblioteket i Delft spurte på årets Halmstadkonferanse om vi visste hva formålet til Google, vår viktigste konkurrent på nettet var. Det eneste svaret han fikk fra salen var å "tjene mest mulig penger". Det korrekte svaret er at de vil organisere verdens informasjon og gjøre den universelt tilgjengelig og nyttig. Dette minner etter min mening svært mye om bibliotekenes samfunnsoppdrag.

    Vi må kjenne våre viktigste konkurrenter, og vi må bli mye flinkere til hente erfaringer fra andre bransjer og aktører. Vi må måle og dokumentere de prosjektene vi gjør for å oppnå størst mulig læring. I dag er det for mye usystematisk og fragmentarisk jobbing. Er det lov å ønske seg en "beste praksis database" hos ABM-utvikling?

 

Det hybride bibliotek
Web 2.0 betyr for meg å tenke "det hybride bibliotek", hvor det fysiske og det virtuelle biblioteket avspeiler hverandre og ses i sammenheng. Det kan blant annet bety at et arrangement på biblioteket dokumenteres i form av en podcast og bildene legges ut på Flickr. Det fysiske rommet er det viktigste fortrinnet vi som bibliotekansatte har. De møtene som finner sted her er svært verdifulle i et samfunn hvor kjøpesenteret er opphøyd til å være den viktigste møteplassen.

    Forskning viser at vi kommuniserer på nettet med de samme personer som vi også har våre fysiske møter med. På nettstedet vil ungdom kunne laste opp ulike kunstuttrykk som musikk, tekst, foto, tegneserier etc. Disse kunstverkene vil så igjen kunne bli utstilt på det fysiske biblioteket. Brenner du en cd av egenprodusert musikk, vil denne kunne innlemmes i bibliotekkatalogen og være til ordinært utlån etter "demotekmodellen". Dette prosjektet ville ikke vært realiserbart uten de mulighetene som web 2.0 gir.

 

"23 ting"
De viktigste erfaringene jeg har gjort meg i rollen som kursholder for drøye 70 bibliotekansatte i Buskerud, er hvor viktig det er å fjerne angsten og usikkerheten som råder i forhold til web 2.0 som fenomen. Over 200 personer har vært kurset i de tre fylkene Buskerud, Vestfold og Østfold. Kursmetodikken ble utviklet av Heidi Ryan ved Østfold fylkesbibliotek etter en ide fra Australia.

    Læring gjennom lek har gitt den enkelte kursdeltager mestringsfølelse og selvtillit på at dette er noe de kan klare. Deltagerne begynte etter hvert å se at de ulike tjenestene lignet på hverandre i funksjonalitet og at ting hørte sammen. Mange som i utgangspunktet var skeptiske, har vist seg svært positive i etterkant av kursingen. Vi har også begynt å se konkrete resultater av kursingen. Særlig blogging og opplasting av bilder er tjenester som nå tas i bruk.

    Det har vært med både stolthet og glede jeg har fulgt hver enkelt deltagers blogg. Kursingen har styrket meg i troen på sektoren og dens mange kreative ansatte. Slipper vi denne kreativiteten til, er jeg overbevist om at nyskapingen vil kunne øke betydelig.

 

Bloggosfæren
Tilbakemeldingene fra "23 ting" viste at blogging er det de fleste oppfatter som enklest og mest relevant å ta i bruk ved siden av å laste opp bilder på bildedelingssnettsteder som Flickr. Litteraturanmeldelser og anmeldelser av andre typer av medier som spillbloggen i Drammensbiblioteket, bør være realistisk for de som ønsker å komme i gang. Blogging har en lav brukerterskel for publisering. Den formidlingen du gjør på det fysiske biblioteket i form av utstillinger, bokprat og annen litteraturveiledning kan med fordel også formidles på en blogg. Igjen handler det om å speile biblioteket på nettet og omvendt.

    En dansk undersøkelse om bibliotekblogger har vist at en personlig tone i innleggene er et avgjørende kriterium for at bloggen skal bli lest. Vi må by på oss selv. Her kommer vi som bibliotekansatte fort i konflikt med våre egne holdninger om nøytralitet i vårt forhold til brukerne. Men brukerne ønsker å høre våre meninger. Dersom vi i større grad slipper til våre personlige meninger, vil vi alle kunne bli dyktige bloggere. En personlig stil er også viktig dersom man ønsker å få kommentarer på sine innlegg. I utgangspunktet er det ikke mange som kommenterer blogginnlegg, men dermed desto større grunn til å skrive i en tone som oppfordrer til kommentarer. Uansett er det et godt poeng å ha en blogg hvor man har mulighet til å se hvor mange som har lest det enkelte innlegg.

 

Gjøre det vi kan
Vi kan ikke forvente å klare å konkurrere med Google. Vi må spørre oss selv hva som er våre kjernetjenester. Det er denne kjernen vi må ta utgangspunkt i når vi utvikler nye tjenester. Vi kan formidling, har god kjennskap til våre brukere og kvaliteten på våre katalogdata holder generelt et godt nivå. For å kunne benytte disse fortrinnene på best mulig måte, må vi ha en tett dialog med våre systemleverandører. En av deltagerne på "23 ting" oppsummerte på denne måten sine ønsker: "Drømmen er at bibliotekkatalogen ikke bare skal være til gjenfinning, men også til inspirasjon og glede samt hjelpe brukeren videre".

    library_thing_web.jpgGode RSSer, webservices og tett integrering med våre publiseringsløsninger må på plass. Vi må frigjøre innholdet fra design og bygge gode tjenester rundt innholdet. Gode kilder til inspirasjon er LibraryThing og nettbokhandlere som Amazon. Brukerne koples i en felles interesse for litteratur. Diskusjonsgrupper, anmeldelser, kopling mellom forfatter og verk er bare noen av funksjonene. LibraryThing kommer stadig med nye funksjoner som er vel verdt å følge med på. Kartkoplingen med mulighet for å beskrive og kartfeste alle bibliotek samtidig som man kan legge til arrangement er en av mange nye funksjoner som nylig har kommet til.

    Kulturminister Trond Giske har varslet tre stortingsmeldinger som vil ha betydning for vårt felt: Bibliotekmeldingen, Digitaliseringsmeldingen og Språkmeldingen. Håpet er at meldingene og da særlig Bibliotekmeldingen vil gi klare føringer til sektoren og at Regjeringen ser behovet for en tilførsel av friske midler.

    Friske midler er helt nødvendig for å kunne tilby brukerne relevante virtuelle tjenester. Vi konkurrerer i et marked med tilbydere som har betydelig mer kapital til rådighet enn det vi har. De befinner seg i en økonomisk virkelighet som vi aldri vil kunne bli en del av. I stedet må vi prioritere hardere, jobbe smartere og benytte oss av de beste tjenestene som finnes innenfor web 2.0. Vi bør også la oss inspirere av miljøer som Biblioteklaboratoriet og Friprog. Begge er forkjempere for gode sluttbrukertjenester i et fri programvaremiljø.

 

 

Kilder
Googles forretningsmål. http://www.google.com/corporate/
Undersøkelse om danske bibliotekblogger http://www.bibliotekspressen.dk/artikel.asp?id=5805