Leder: ”Funksjonelt og samfunnsmessig perspektiv”


Statlige utvalg er organisert på en måte som gir offentlige myndigheter - regjering og departementer - stor kontroll. Myndighetene oppretter og nedlegger utvalg, og de har en eksklusiv rett til å utforme mandatene. Selv om organisasjonene har sine pressmidler, gir denne initiativretten myndighetene et overtak.
Trond Nordby i en rapport til Maktutredningen


ABM-utvikling har fått i oppdrag av Kultur-og kirkedepartementet å lede arbeidet med en ny bibliotekutredning. Med på lasset følger en referansegruppe hvis sammensetning allerede har skapt kraftige reaksjoner, før arbeidet har kommet ordentlig i gang.

Ser man nøye og velvillig på det er ett av elleve medlemmer i gruppen knyttet til folkebibliotek, og han er fylkesbiblioteksjef. At kabalen går opp ved hjelp av utnevnelsen av en kommunalsjef og en skoleelev forandrer ikke på dette inntrykket. De som jobber på gulvet i bibliotekene glimrer med sitt fravær. Dette gjør naturligvis ikke jobben enklere for ABMu, som er avhengig av et godt forhold til en hardt prøvet sektor. Hvis ikke denne utredningen skal bli nok et topptungt prosjekt uten legitimitet er det derfor viktig at ABMu evner å opprette alternative kanaler for impulser, innspill og engasjement fra de som jobber ute i felten.

Utredningens mandat som departementet har utarbeidet er, i all sin korrekte og samvittighetsfulle velvillighet, proppet med detaljerte føringer og ferdigtygde konklusjoner: ”overordna strategidokument som skisserer ein plan for heilskapleg utvikling av ein samla biblioteksektor”, ”ein samla analyse av heile det norske biblioteklandskapet i eit funksjonelt og samfunnsmessig perspektiv”, ”Det skal leggjast særleg vekt på å gjennomgå og gjera ei samla vurdering av ulike typar av politisk-administrative verkemiddel på biblioteksektoren, både organisatoriske, informative, økonomiske og legale, og kva rolle ulike verkemiddel kan spela i eit strategisk utviklingsperspektiv”.

”No må dokker bærre læs,” sier mannen i badstua etter at lyset har gått!

At bibliotekene må eksistere i sin samtid, være teknologisk oppdaterte, være læringsarenaer osv. er alle enige om. Men hvor ble det av bibliotekenes klassiske kjernevirksomhet: Litteraturformidlingen (nevnes ikke med ett ord!)? Eller den tilfeldige opplevelsen? Det kan jo hende at noen fortsatt går rådløst inn i et bibliotek eller for den sakens skyld et museum på leting etter noe og vakler lykkelig ut derfra igjen tre timer seinere med noe helt annet. Hvordan har departementet tenkt å inkorporere dette i et ”funksjonellt og samfunnsmessig perspektiv”?

Lyset gikk også for bibliotekaren fra Buenos Aires, Jorge Luis Borges. Han hadde sansen for det han kalte Guds ironi da han fikk tildelt råderetten over 800.000 bøker samtidig som han ble blind. Les om han i dette nummeret. Han kan minne oss om hva et bibliotek også kan være.


Chris Erichsen

Les også om bibliotekutredningen på side 10