Ebøker Tyskland: Berlinerbrettet

piler-red.jpgI en bakgård i Berlin pønsker netthoder ut sitt eget digitale leseverktøy. Blir txtr det helt store?

 

Tekst: Olav Anders Øvrebø, frilansjournalist

I en bakgård i Berlin pønsker netthoder ut sitt eget digitale leseverktøy. Blir txtr det helt store?

 

Tekst: Olav Anders Øvrebø, frilansjournalist

 

På utsiden tyder lite på at folkene bak lesebrettet og nett-tjenesten txtr står foran det avgjørende øyeblikket. Bortsett fra noen amerikanere på business-visitt er det musestille i lokalene i Prenzlauer Berg øst i Berlin. Egentlig perfekte forhold for å sette seg ned med en god bok. Eller ebok.

      Akkurat det er det Ronnie Vuine og de andre gründerne vil at vi skal gjøre - særlig hvis vi velger txtr. Når jeg møter Vuine i slutten av september er det bare et par uker til bokmessen i Frankfurt. Der skal lesebrettet hans ("Reader" på nytysk) presenteres for første gang. Vuine virker beundringsverdig avslappet; kanskje skyldes det at det ikke er mer å gjøre, siden første versjon av lesebrettet er satt i produksjon. Nå er det bare å vente og håpe.

 

DRM-kompromiss. Txtr-folkene kommer fra teknologimiljøer, flere av dem med bakgrunn fra open source-bevegelsen. Da faller det naturlig å velge mest mulig åpne løsninger på alle plan, forteller Vuine. Txtr Reader vil fungere med formatet Epub, som den tyske bokbransjen omfavner. Men pdf og andre tekstformater, som Word-dokumenter, vil også kunne leses med txtr.

      Epub-tekster kan utstyres med digital rettighetsadministrasjon (DRM), og det ser de fleste tyske forlag ut til å falle ned på. I txtr er de ikke glad for det, men villige til å inngå kompromiss.

      - Vi synes det er synd. Vi tror egentlig at ebok-systemet ville fungere bedre uten DRM. På lang sikt tror vi ganske sikkert at det ikke ville skade boksalget å tilby e-bøkene uten, sier Vuine.

      Tyske forlag ser ut til å velge en variant der utskrift av e-bøkene er sperret. Å låne bort eller videreselge e-boken til andre er ikke mulig. Epub med DRM innebærer at tekstene kan leses med flere maskiner - feks PC og lesebrett.

      Forståelsen for bokbransjens skeptiske nøling er imidlertid stor.

      - Forlagene beveger seg forsiktig inn i den digitale verdenen. De er, ikke ubegrunnet, redd for at folk ikke vil betale for innholdet deres, sier Vuine.

      Ulovlig deling av ebok-filer tror han ikke vil ta av på samme måten som med musikk, i hvert fall hvis den lovlige varianten via nettbokhandler blir mer brukervennlig enn fildelingsplattformene.

      - Det har å gjøre med hvordan bøker konsumeres. En bok leser vi en eller i høyden to ganger. Og vi velger ut hva vi skal lese med stort omhu, fordi det er en så stor investering i oppmerksomhet. I forhold til den hengivenheten man bringer med seg til en bok av en forfatter man liker, er prisen for en bok lav, og da betaler man den også gjerne, sier Vuine.

      Selv tror han jakten på en fungerende forretningsmodell vil ende i en etisk løsning. Brukerne må oppfatte det som en selvfølge at forfatterne skal få betalt, og handle deretter.

 

Leseopplevelsen. Som andre lesebrett (f.eks. Sonys Reader og Amazons Kindle) er txtr basert på elektronisk blekk-teknologien (eInk). Skjermen måler seks tommer og "brettet" veier 300 gram. Txtr kan kommunisere via trådløst internett og har modem for tilkobling til mobilnettet. I første omgang blir lesebrettet bare tilgjengelig i Tyskland.

      Da jeg var innom var alle prototyper ute av huset, men tyske medier rapporterer om en god leseopplevelse og praktisk navigasjon. Ikke minst skal txtr reagere lynraskt når man vil bla om til ny side. På det punktet har flere andre lesebrett fått stryk av anmeldere.

      For Vuine og medgründerne står leseopplevelsen i høysetet. Det elektroniske blekket blir en lise for øynene etter at vi i årevis har pint oss gjennom lengre tekster på lcd-skjermer, skal vi tro Vuine.

      - Det er jo som å stirre kontinuerlig rett inn i en lyspære, sier han om PC-lesing.

 

Integrerer med "tekstbase". Txtr er ikke bare et lesebrett. Nettstedet txtr.com har vært tilgjengelig en stund. Der kan innloggede brukere kjøpe og laste ned e-bøker. Mer originalt er at man kan innrette et eget område på txtr-serveren og laste opp eget tekstmateriale. Txtr.com er også tilrettelagt for at flere brukere kan samarbeide om tekster.

      Txtr-nettstedet må man altså ikke ha lesebrettet for å ha nytte av, men når det er på markedet tilføres en ekstra dimensjon. Ved tilkobling via trådløst nett eller en mobilleverandør, synkroniseres lesebrettet med innholdet i txtr-mappen. Det åpner for at lesebrettet ikke bare er laget for nytelse av fag- og skjønnlitteratur, men også kan inngå i brukerens egen kontinuerlige tekstproduksjon. Kanskje dette blir en integrert del av arbeidsprosessen for skribenter av mange slag: Først lage utkast på PC, så lese gjennom på lesebrettet i en setting som er tilpasset leseopplevelsen?

      En nettleser vil lesebrettet ikke inneholde. Det ville gi et dårligere produkt, mener txtr-folkene. For nettbruk på farten vil en iPhone eller en mini-PC (netbook) være overlegne.

 

Doctorow. Nettbakgrunn til tross, Ronnie Vuine mener nettmenigheten til tider gjør det litt for lett for seg i kritikken av en konservativ bokbransje. Ofte vises det til en suksesshistorie som Cory Doctorow, som lykkes med en blanding av gratis nedlasting av ebok-utgave og salg av papirbøker. Doctorow tilhører også dem som gjerne reiser rundt og gjør PR for egne bøker med foredrag og opptredener.

      - Forfattere som skriver fordi de vil lage litteratur er ikke typen som trives med å skulle begeistre folk hele tiden. Å forlange av forfattere flest at de på bred front skal markedsføre seg på nett, skrive blogg osv - det er urettferdig, sier han.

 

Generasjonsspørsmål. Om noen skal klare å bygge bro over kløften mellom fildelings- og papirbok-generasjonen, så må det kanskje bli slike som Vuine & co. Troverdigheten de har i nettmiljøer forsøker de å vedlikeholde ved å gjøre txtr-løsningen mest mulig åpen. For eksempel skal det legges til rette for at eksterne utviklere kan programmere tjenester til txtr-plattformen. Samtidig aksepterer de DRM-begrensningene forlagene foreløpig ikke vil gi slipp på.

      - Når man beveger seg utenfor internettmenigheten, er det mange kunder som sier at de ikke bryr seg om DRM, sier Vuine.

      - Men når det gjelder folk under 30, så er løpet kjørt for DRM allerede. Personlig tror jeg DRM på lengre sikt vil forsvinne.