Ebøker Danmark: Innholdet betyr alt

piler-red.jpgMange titler og stadig nye titler. Det er avgjørende for at e-boka skal bli en suksess, mener bibliotek-Danmark. Mens norske bibliotek fortsatt står i startgropa, har danskene vært på banen med e-bokutlån i over sju år.

 

Tekst: Merete Lindstad, frilansjournalist

piler-red.jpgMange titler og stadig nye titler. Det er avgjørende for at e-boka skal bli en suksess, mener bibliotek-Danmark. Mens norske bibliotek fortsatt står i startgropa, har danskene vært på banen med e-bokutlån i over sju år.

 

Tekst: Merete Lindstad, frilansjournalist

 

Mandag 6. mai 2002 kunne Randers Bibliotek lansere et unikt tilbud til leselystne dansker. Etter om lag halvannet års utviklingsarbeid, var det Danmarks-premiere på et utlånssystem for e-bøker. Tilbudet var magert: 11 danske og 120 svenske bøker. De mange svenske titlene skyldtes at utlånsordningen kom i stand gjennom et samarbeid med en svensk distributør av e-bøker. Samarbeidet var nødvendig fordi danskene manglet tilstrekkelig kompetanse.

      Premieren blir omtalt i avisa Berlingske Tidende. I en stor artikkel får leserne vite at alle dansker, ikke bare de som bor i Randers, kan bli e-boklånere. Randers Bibliotek har utviklet en spisskompetanse på feltet og er utnevnt til "Dansk Ressourcecenter for e-bøger". Det skal alle dansker nyte godt av.

      Tross det litt fattigslige innholdet, er interessen overveldende. Biblioteket "bestormes af lånere fra alle verdenshjørner," oppsummerer initiativtakerne.

 

Mer enn 2000. I dag er Randers Bibliotek ikke lenger alene om å låne ut e-bøker. Nå er ordningen innlemmet som en ordinær tjeneste ved over 80 av Danmarks innpå 100 folkebibliotek.

      - Det er et fantastisk tilbud, sier Pia Bechmann, bibliotekar ved Randers Bibliotek. Hun har vært sentral i arbeidet med e-bøker helt siden starten.

      - Du kan sitte i ditt eget hjem og når som helst på døgnet laste ned det du ønsker på din egen pc. Og så tar det jo nesten ikke plass.

      E-bøkene er ikke folkebibliotekenes eiendom, men leies fra eksterne leverandører. De viktigste er Ebib.dk og Ebogsbiblioteket.dk. Begge er direkte tilgjengelige fra folkebibliotekenes hjemmesider og inneholdt per 1. oktober 2009 til sammen 2 112 danske titler. Mesteparten - fire av fem bøker - er faglitteratur. Skjønnlitteraturen utgjør drøyt 400 titler.

      Ebib.dk har utelukkende danske bøker, mest faglitteratur og noe skjønnlitteratur. Utlånstiden er åtte dager, og bøkene kan lastes ned i Adobe Digital Edition. Hos Ebogsbiblioteket.dk er lånetiden 30 dager. Her er det mange svenske og noen engelske bøker i tillegg til de danske. Flesteparten av de danske titlene er skjønnlitteratur.

      Bøkene hos Ebogsbiblioteket.dk kan lastes ned i to ulike formater. Enten som Adobe Reader eller MobiPocket. MobiPocket kan leses på blant annet avanserte mobiltelefoner og PDA eller lommepcer, som er utbredt blant dansker.

 

Faglitteraturen. Stikk i strid med forventningene da e-boka ble introdusert, har interessen vært størst for skjønnlitteraturen, ifølge Pia Bechmanns erfaringer.

      - Vi antok at det ville bli mest utlån av fagbøker, fordi vi trodde romaner var noe folk ville sitte med i hånden, lese på sengen og "hygge" seg med - og dermed hode fast ved papirboka.

      En viktig grunn til at interessen for faglitteraturen ikke slo til, var at de første e-bøkene hadde formater der man ikke kunne gjøre notater. Men nå leveres fagbøkene i Adobe Digital Edition, der man kan skrive inn kommentarer og notater, lage bokmerker og liknende.

      Konsekvensen er at utlånet av fagbøker har tatt seg opp. I september lånte Randers Bibliotek ut 55 faglitterære og 26 skjønnlitterære e-bøker.

      - Det økte utlånet av fagbøker skyldes også at det er blitt mange flere bøker, påpeker Bechmann. - Mye innhold og stadig nytt innhold er helt avgjørende for at e-bøkene skal bli en suksess.

 

Glem lesebrettet. Samlet månedlig utlån av e-bøker fra Ebib.dk og Ebogsbiblioteket.dk anslås pr 1. oktober å ligge på 2 000 bøker. Det er lavt i forhold til en annen digital nykommer i bibliotekets utlånsportefølje; e-lydboka.

      E-lydboka - eller nettlydboka - ble introdusert i 2004, blant annet med støtte fra Blindebiblioteket i Danmark. Satsingen skyldtes i stor grad at arbeidet med e-bøkene sto på stedet hvil fordi det kom så få nye titler fra forlagene. I en rapport fra ressurssenteret for e-bøker i 2004, beskrives situasjonen: "De tekniske muligheder er klar, bibliotekerne er klar, nu venter vi bare på indholdet."

      - I begynnelsen var vi mest opptatt av hardware, av ulike typer lesebrett og e-boklesere. Vi trodde lesebrettet var framtiden, men interessen forsvant fort, forteller Pia Bechmann.

      Hun tror lesebrettet har begrenset betydning for e-boka.

      - Glem lesebrettet. Folk ønsker ikke så mange apparater. De har en bærbar pc, en stasjonær pc, en lommepc eller en avansert mobiltelefon. Og det holder både til e-bøker og e-lydbøker.

 

Kostbar suksess. I april 2008 ble utlånsportalen Netlydbog.dk åpnet som en ordinær utlånstjeneste for bibliotekene. Før året var omme var utlånet oppe i 10 000 nettlydbøker i måneden.

      Høsten 2009 har Netlydbok.dk noe over 500 titler til utlån. I september lånte Randers Bibliotek ut 329 nettlydbøker. Det var tre ganger så mange som utlånet av e-bøker.

      - Den største suksessen er e-lydbøkene, sier Pia Bechmann. - Men suksessen koster penger. Mye penger.

      Årsaken at bibliotekene betaler per utlån. I motsetning til trykte bøker, cd-er og dvd-er kan ikke bibliotekene kjøpe en e-bok eller nettlydbok som et produkt til odel og eie, og som så kan lånes ut så mye man ønsker. I stedet betaler biblioteket en avgift hver gang en fil med e-bok eller lydbok lastes ned.

      Avgiften for e-bøkene ligger på cirka ti prosent av bokas utsalgspris. I snitt viser det seg å være 16 kroner. Nettlydbøkene er noe dyrere. Bibliotekene betaler også en engangsavgift for å bli med på utlånsordningen.

      Ettersom utgiftene øker med suksessen, gjelder det å ta grep for at kostnadene ikke skal komme helt ut av kontroll. Det viktigste til nå har vært å sette tak på antall månedlige utlån per bruker.

      - En av våre viktigste erfaringer er at dette koster. Man må sette av et eget budsjett til dette, sier Pia Bechmann. - Utlån av e-bøker og e-lydbøker har dermed en negativ side ved at det fort kan bli for dyrt for de små bibliotekene.

 

I boks

Buskerud tester lesebrett

Buskerud Fylkesbibliotek fikk senvinteren 2009 350 000 kroner fra ABM-utvikling til utvikling av en nasjonal portal for utlån av e-bøker. På nettstedet http://ebok.dbib.no/ ligger informasjon om arbeidet med prosjektet.

      I begynnelsen av oktober startet biblioteket uttesting av lesebrett. Et utvalg brukere fikk utdelt lesebrett med ferdig installerte bøker. De skal etter hvert gi tilbakemelding med synspunkter og erfaringer.

 

Bok og Bibliotek kommer tilbake med reportasje om Buskerud-prosjektet i nr 6/09 (desember).