Frivillig drahjelp i Steinkjer

24 Frivillighet i biblioteket.jpgDe frivilliges arbeid bidrar til at bibliotekene blir levende kulturhus. Også for de som ikke er interessert i å låne bøker.

 

Sprek pensjonist. Søstrene Meriem og Rogia Al-Kofi får leksehjelp av den pensjonerte læreren Sigrun Austmo. – Det er både lærerikt og hyggelig å få hjelpe til på leksehjelpen, sier Austmo. (Foto: Hallfrid Skimmeli) 

 

Av Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist

24 Frivillighet i biblioteket.jpgDe frivilliges arbeid bidrar til at bibliotekene blir levende kulturhus. Også for de som ikke er interessert i å låne bøker.

 

Sprek pensjonist. Søstrene Meriem og Rogia Al-Kofi får leksehjelp av den pensjonerte læreren Sigrun Austmo. – Det er både lærerikt og hyggelig å få hjelpe til på leksehjelpen, sier Austmo. (Foto: Hallfrid Skimmeli)

 

Av Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist

 

- Vi som bibliotek skal avspeile lokalsamfunnet. Dermed er det naturlig for oss å vise fram det som skjer i Steinkjer. For å få til det, må vi ha lokale samarbeidspartnere, sier biblioteksjef i Steinkjer, Hallfrid Skimmeli.

     For henne er de frivilliges innsats en berikelse for biblioteket. Hun ser at arbeidet deres trekker folk, også brukergrupper som ellers ikke ville besøkt dem.

 

24 Frivillighet i biblioteket-1.jpgLivskraftig leksehjelp. - Mange frivillige tiltak dør ut. De blir en flopp. Men leksehjelpen har vi hatt i mange år, forteller Skimmeli (bildet). Hun synes for øvrig det er viktig å gi de besøkende opplevelser og overraskelser, slik som skiftende salgsutstillinger av malerier.

     Leksehjelpen på biblioteket i Steinkjer foregår i samarbeid med Røde Kors. - Da de skulle starte tilbudet med leksehjelp, ønsket de ikke å ha det på skolen. Da var det naturlig for dem å spørre oss, smiler Skimmeli fornøyd.

     Biblioteket sørger for lokalene. Leksehjelpen arrangeres ikke i egne lukkede rom, men mellom bokreolene. Det må derfor en del ommøblering til, med flytting av stoler og bord, den dagen det er leksehjelp. Biblioteket sørger også for innkjøp av yoghurt til elevene. Utgiften til yoghurten dekkes imidlertid av Røde Kors.

     Tilbudet om leksehjelp var i utgangspunktet tenkt for dem med innvandrerbakgrunn. Men tilbudet er åpent for alle. Av de som benytter seg av leksehjelpen i Steinkjer, har rundt 10% fremmedspråklig bakgrunn.

     Leksehjelp arrangeres en gang i uka. Leksehjelperne, som hovedsaklig er pensjonerte lærere, tar på seg en vakt i måneden. Oppmøtet er godt. Rundt 30-40 unger i 10-12 årsalderen møter opp hver tirsdag, noe som stanger mot bibliotekets kapasitetsgrense.

     Biblioteket hjelper leksehjelperne med å holde orden på barna, men det er leksehjelperne som har kontrollen. De møter barna i døra og skriver hver og en av dem opp på liste. Oppfører noen av dem seg dårlig, kan leksehjelperen gi beskjed til skolen eller foreldrene.

     Mange av barna blir igjen på biblioteket etter at leksehjelpen er over. - Det er en god måte å få ungene til å bli kjent med biblioteket på. Blant annet kan vi hjelpe dem med å finne stoff og bøker til skoleoppgavene, forteller Skimmeli.

 

Galleri- Men de frivilliges bruk av biblioteket begrenser seg ikke til leksehjelp. Helt siden folkebiblioteket i Steinkjer flyttet inn i de nåværende lokalene i Dampsaga kulturhus i 1992, har det hatt tilbud om å leie utstillingsareal. Det har vært så populært at utstillingsarealet ble utvidet i fjor.

     - Vi har stort sett bortbestilt utstillingsplassen ut 2010, kan Skimmeli fortelle.

     Det er utstilleren som lager selve utstillingen, henger opp bilder og står for vernissasje. Bibliotekets viktigste oppgave er å ta i mot bestilling på kjøp av bilder. Til det formålet, har de giroer liggende i bibliotekets skranke. Navn på kjøper, og hvilket bilde som er solgt, skrives ned. Oransje lapper klistres på veggen for å markere at bildet er solgt. Deretter videreformidles dette til kunstneren.

     - Vi har altså en slags sekretærfunksjon. Utenom det, passer vi selvfølgelig på utstillingen. Og vi markedsfører den på nettsidene våre, sier hun.

     Galleridriften er ikke noen stor utgiftspost. Og noe av dette dekkes inn av utleieprisen.

     - Slike tilbud er viktige å få inn i biblioteket. Det gir brukerne våre nye opplevelser og overraskelser. Det er også en fordel for utstilleren. Vi er lett tilgjengelige. For i motsetning til mange privatgallerier, har vi lang åpningstid, sier hun.

     Brorparten av utstillerne er lokale kunstnere. Men de begrenser seg ikke til rene kunstutstillinger. Blant annet har de hatt en utstilling om Anne Frank på utlån fra Amsterdam. Lokale kulturfestivaler bruker også utstillingsarealene. De er lokalisert like innenfor bibliotekets inngang, og er derfor praktiske å ty til når resten av kulturhuset er fullt.

 

Møter og foredrag. Støtteforeningen Bibliotekets venner, er en annen aktiv gruppe. De godt voksne medlemmene har møter på biblioteket siste lørdag i måneden. De arrangerer ulike aktiviteter, blant annet foredrag. Biblioteket stiller med lokaler, samt markedsføring av arrangementene, blant annet ved å henge opp plakater.

     Biblioteket tilbyr også gratis møtelokaler for lag og foreninger. Disse møtelokalene kan også lånes etter bibliotekets stengetid.

 

Krever lite. Biblioteket i Steinkjer tilbyr altså langt mer enn utlån av bøker. Ved enkel innsats, hovedsaklig i form av å tilby lokaler, skapes det liv og røre blant bøkene. Tilbud som ikke hadde vært mulig uten de frivilliges innsats.

     Ifølge Skimmeli er personalet positive til dette. Også de ser at det er viktig å være utadvendt. Dessuten mener Skimmeli at det er ressursbesparende å drive tiltak sammen med de frivillige. - Det er utopisk å tro at vi ville fått ekstramidler til å drive med leksehjelp uten de frivillige i Røde Kors, slår hun fast.