For mange og feil kvalifiserte bibliotekarer?

leder.jpg18. august strømmet de til Høgskolen i Oslo. De som skal bli morgendagens bibliotekarer, og de som etter hvert skal bli avhoppere og ende opp i andre hjørner av informasjonssektoren. Hovedsaken i Bok og Bibliotek nr 4/09 er bibliotekarisk kompetanse, først og fremst innenfor folkebiblioteksektoren.

      Ideen dukket opp etter at Jonas Arntzen og Øyvind Svaleng ved Drammensbiblioteket fyrte av en bredside mot sine egne. "Et av hovedproblemene med norske bibliotek er at det jobber for mange bibliotekarer der," hevdet de to.

 

leder.jpg18. august strømmet de til Høgskolen i Oslo. De som skal bli morgendagens bibliotekarer, og de som etter hvert skal bli avhoppere og ende opp i andre hjørner av informasjonssektoren. Hovedsaken i Bok og Bibliotek nr 4/09 er bibliotekarisk kompetanse, først og fremst innenfor folkebiblioteksektoren.

      Ideen dukket opp etter at Jonas Arntzen og Øyvind Svaleng ved Drammensbiblioteket fyrte av en bredside mot sine egne. "Et av hovedproblemene med norske bibliotek er at det jobber for mange bibliotekarer der," hevdet de to.

 

Ved Drammensbiblioteket er sjefen ikke bibliotekarutdannet. Hun snakker BI-språk. Hun sier ikke låntakere, men kunder. I stedet for formidling snakker hun om å selge. Da hun ble ansatt som sjef ble det rabalder, blant annet i Bibliotekarforbundet. Det er heller ikke rart, siden forbundet har som mål å få flest mulig bibliotekarer inn i bibliotekene. Det er tvert i mot for få bibliotekarer i norske bibliotek, mener Bibliotekarforbundets leder, Monica Deildok.

      Jeg tror det er viktig å myke opp bibliotekarenes hegemoni i bibliotekene. Bibliotekarstudiene i Oslo har hittil hatt monopol på å utdanne bibliotekarer. Det har vært, og er fortsatt, et mål for utdanningen å klekke ut all roundere som kan brukes til alt. Men alt grenser farlig nær opp mot ingen ting. Bibliotekarutdanningen har en tendens til konformitet, til å gjøre folk like, mener Paul Henrik Kielland, biblioteksjefen i Tromsø. Man lærer litt om veldig mye, men vi får ingen dyp kunnskap, mener Arntzen

 

Kanskje er det på tide å stille noen kritiske spørsmål omkring den norske all round-utdanningen, som skal gjøre bibliotekarene klare for alt fra katalogisering og annet arbeid bak kulissene til utadrettet formidling og ledelse. Hvorfor skal en biblioteksjef ha bibliotekarutdanning? Ledelse er et fag i seg selv, mener Kielland, som ikke har bibliotekarutdanning, noe som ikke var til hinder for at Tromsø bibliotek ble kåret til Norges beste tidligere i år.

      Enkelte funksjoner er personavhengige, for eksempel formidling. Hvorfor skal bibliotekarer på død og liv ha som oppgave å formidle litterære opplevelser, når jobben iblant kan gjøres bedre av folk med annen yrkesbakgrunn? Lærere, skuespillere, journalister, for å nevne noen.

      Hvorfor skal bibliotekarer leke webdesignere - med grunnkurs i HTML - når det finnes en stor skare av personer som er spesialutdannet til å utvikle og vedlikeholde websider?

 

Men midt i det hele er det selvsagt viktig å holde fast ved at det finnes en særegen bibliotekarkompetanse. Men hva inneholder den? Å skape orden i kaos, vil noen si. Men hva er det i dag hvor det vokser fram en rekke liknende organisasjoner som har det samme mål?

      Spørsmålene er mange, og de er for store til å feies under teppet. Bruk muligheten til å diskutere videre her på bokogbibliotek.no, hvor hovedartikkelen ligger ute og venter på kommentarer.

 

Les hovedartikkelen i nr 4/09 her.

 

- Odd Letnes, redaktør