Hva forskes det på?

forskning_-_web.jpgHva forskes det på i bibliotek- og informasjonsvitenskap for tida? Kan forskningen bidra til å utvikle og overskride praksisfeltets repertoar? Det er jo det som er alle profesjonsvitenskapers mål og eksistensberettigelse. Den beste måten å finne ut noe om dette på, er å se på hva som publiseres i de vitenskapelige tidsskriftene. Også i vårt fag er tidsskriftene den viktigste publiseringskanalen.

 

Av professor Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo, avd. JBI

piler-red.jpgHva forskes det på i bibliotek- og informasjonsvitenskap for tida? Kan forskningen bidra til å utvikle og overskride praksisfeltets repertoar? Det er jo det som er alle profesjonsvitenskapers mål og eksistensberettigelse. Den beste måten å finne ut noe om dette på, er å se på hva som publiseres i de vitenskapelige tidsskriftene. Også i vårt fag er tidsskriftene den viktigste publiseringskanalen.

 

Av professor Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo, avd. JBI

 

forskning_-_web.jpgLibrary and Information Science Research som utgis av Elsevier er et av tidsskriftene i elitedivisjonen på det bibliotek- og informasjonsvitenskapelige feltet. Samtidig er det sannsynligvis blant de tidsskriftene som dekker bibliotek- og informasjonsvitenskapen bredest.

    I 2009-årgangen kan vi finne artikler som spenner fra automatisk klassifikasjon til analyse av ulike meningsnivå i bildebøker for barn. Derfor kan et studium av LISR gi et bilde av hva forskningen på feltet totalt sett er opptatt av. Jeg har gått igjennom artiklene fra 2009-årgangen i tillegg til de to numrene fra 2010 som er tilgjengelig.

 

For meg er det interessant å se at det som er temaet for min egen forskning for tida - prosjektet PLACE som utforsker folkebiblioteket som møteplass og produsent av sosial kapital - plasserer seg inn i en forskning som åpenbart er i støtet. I nummer 2 for 2010 er dette temaet for en artikkel av den kanadiske forskeren Catherine Johnson. Hun har gjennomført en survey blant brukere av tre filialer i en amerikansk by omtrent på størrelse med Oslo og benyttet de vanlige målene for sosial kapital: Kan man stort sett stole på andre mennesker, har man tillit til de offentlige institusjonene? Har man tillit på tvers av kultur, etnisitet og religion? Tallene for bibliotekbrukerne sammenligner hun med en undersøkelse blant alle innbyggere i byen. De tre filialene ligger i bydeler som skiller seg fra hverandre med hensyn til sosioøkonomisk status og multikulturalisme.

     Hun finner at det ser ut til å være sammenhenger mellom bibliotekbruk og sosial kapital. En markant høyere andel av bibliotekbrukerne har for eksempel engasjert seg i lokalsamfunnsaktiviteter sammenlignet med innbyggerne i den aktuelle byen som helhet og en mindre andel av bibliotekbrukerne mener man ikke kan være forsiktig nok når man møter fremmede sammenlignet med tilsvarende tall for befolkningen som helhet. Bibliotekbrukerne har også markant høyere tillit til naboene sine enn befolkningen som helhet. Men de har langt høyere mistillit til politiet. Her er det resultatene fra den fattigste bydelen med 84 prosent afroamerikanere og lav medianinntekt som slår ut. Bibliotekets potensial med hensyn til å bygge sosial kapital, er i vår tid kan hende den viktigste av alle folkebibliotekets roller, sier Johnson.

    I nummeret før - nr. 1 for 2010 presenterer for øvrig våre hjemlige PLACE-forskere Svanhild Aabø, undertegnede og Andreas Vårheim sin forskning om samme tema med empiri fra Holmlia, Sagene og Røa i Oslo. Det er interessant å stille disse to opp mot hverandre. Hovedtendensen er den samme.

 

Men folkebibliotekinteresserte kan finne mer mat i de aktuelle numrene av LISR. I aprilnummeret i 2009 finner man to artikler av forskere fra Florida State University som begge bruker geografiske informasjonssystemer (GIS) til å forske på folkebibliotek. Christie M. Koontz ser på effekten av biblioteknedleggelser med utgangspunkt i at et biblioteks faktiske virkekrets utgjøres av en sirkel rundt biblioteket med en diameter på drøyt tre kilometer. Hennes forskning har jeg presentert i denne spalten tidligere. Hun kan anslå ganske nøyaktig hvor mange som har mistet bibliotektilbudet sitt på denne måten. Det hjelper ikke om det erstattes av et større og flottere dersom det ikke er innenfor denne faktiske virkekretsen.

    Hennes kollega fra samme universitet har brukt samme metodiske tilnærming - GIS - til en nitid kartlegging av hvordan brukerne faktisk orienterer og beveger seg i et folkebibliotek fra de kommer inn til de går ut. Kan man ved hjelp av et GIS identifisere bevegelsesmønstre som brukes spesielt hyppig og kan metoden og kunnskapen brukes av bibliotekarer i planlegging? Åpenbart viktig forskning av praktisk nytte for bibliotekarer når det fysiske grensesnittet som biblioteket representerer skal planlegges og forbedres.

 

Informasjonsadferd er et annet hovedtema blant artiklene jeg har sett på. Den finske forskeren Reijo Savolainen sammenligner Elfrida Chatmans begrep små verdener med Karen Fishers begrep om informasjonsbanker. Chatmans Small Worlds representerer et informasjonsmiljø der menneskene har liten kontakt utover det umiddelbare sosiale miljøet de lever i, for eksempel et nabolag.

     Fokuset er på hverdagsinformasjon. Fishers begrep informasjonsbanker er ikke en metafor hentet fra finansnæringen men fra fiskerinæringen. Hun ser på hvordan arenaer en oppsøker med andre formål enn å finne informasjon - en frisørsalong eller en fotklinikk for eldre for å ta to av hennes eksempler - kan fungere som banker der en kan fiske informasjon en trenger i dagliglivet. Hverdagslivsinformasjon står i altså fokus i begge tilnærmingene, men mens Chatman er opptatt av arenaer med tette bånd og sterke normer der medlemmene tilbringer hele sin tid, er informasjonsbankene til Fisher arenaer en går ut og inn av og hvor båndene er svake. Mens GIS-forskerne fra Florida er svært praktiske og anvendte, er Savolainens bidrag mer grunnforskning. Det er for øvrig imponerende å se hvor godt representere finske forskere er i dette høyt rangerte tidsskriftet. I de seks numrene jeg har sett på i forbindelse med denne artikkelen, er det tre artikler av finske bibliotek og informasjonsvitenskapelige forskere. Vi finner finske forskere også i de andre topptidsskriftene og vi finner dem der år etter år.

     I det aller siste nummeret av LISR presenterer Karen Fisher selv sitt siste prosjekt der hun ser på hvordan sosiale nettverkstjenester på mobiltelefon kan fungere som informasjonsbanker. Karen Fisher har studert brukere av tjenesten Slam. Men i 2009-årgangen av LISR kan vi også sette oss inn i hva som særmerker eldres informasjonsbehov og hvordan eldre ter seg for å få fatt i informasjonen de trenger - det har Kirsty Williamson og Terryl Asia fra Australia studert og vi kan fordype oss i hvordan forskere fra ulike fagdisipliner bruker tidsskrifter på ulik måter. Og vi kan sette oss inn i hva som særpreger informasjonsadferden til eldre mennesker og til barn i 5. og 6. klasse i grunnskolen.

 

Bibliotek 2.0 er et tredje tema som flere av artiklene er opptatt av. Noa Aharony fra Israel har for eksempel analysert 30 bibliotek- og informasjonsfaglige blogger. De er ikke bare uformelle arenaer for personlig posering, men inneholder betydelige mengder oppdatert faglig informasjon, konkluderer han.

     Samme forfatter har også sett på hva som karakteriserer de bibliotekarene som er aktive Web 2.0-brukere, mens Besiki Stvilia, Abdullah Al-Faraj og Yong Jeong Yi fra Florida State University sammenligner arabiske, engelske og koreanske wikipediasamfunn. Er det ulike måter å evaluere kvalitet på i disse ulike samfunnene, spør de. Svaret trekker i retning av ja.

     Og hvilke kompetansebehov har bibliotekarer stilt overfor alt dette nye? Det er temaet for tre artikler. Lili Luo har for eksempel sett på hvordan trening for dem som skal dyktiggjøre seg til å arbeide med chattetjenester bør organiseres. Det framstår som et paradoks at de som skal læres opp til å formidle kunnskap og informasjon via nettet så entydig svarer at lærer og student i opplæringssituasjonen bør møtes ansikt til ansikt. De ønsker ikke opplæring via det nettet de skal formidle kunnskap og informasjon gjennom. Tror de ikke på det, siden de selv ikke ønsker å benytte seg av det?

 

Litteratursosiologisk forskning er det mindre av. Men den forekommer. Truer andre media lesing? Det hevder en rapport publisert av en amerikansk institusjon som heter National Endowment for the Arts.  Andelen amerikanere som oppgir å ha lest en bok, siste år sank fra 61 til 57 prosent fra 1992 til 2002., i følge rapporten. Hva tenker bibliotekarer om dette? Yunfel Du fra University of North Texas har gjennomført en Delphi-studie blant en gruppe bibliotekfaglige eksperter fra praksisfelt og utdanning. Deres konklusjon er noe mer optimistisk enn den NEA kom fram til og artikkelen retter også grunnleggende metodekritiske spørsmål til NEA-artikkelen.

    Det er mye næring å hente her, ikke bare for forskere men også for praksisfeltet. Og leser man artikler fra LISR vet man at det er kvalitetssikret forskning.