For alle(?)

47-49  Brukes pa 48-49.jpgpiler-red.jpgUniversell utforming: Er nettstedet ditt for alle? Hvem er alle? Betyr alle virkelig ALLE?

 

Av Gerd Berget, Høgskolen i Oslo, avd JBI, Hege Finnset Eidseter, Deichmanske bibliotek, Torshov filial og David Massey, Høgskolen i Oslo, avd JBI

47-49  Brukes pa 48-49.jpgpiler-red.jpgUniversell utforming: Er nettstedet ditt for alle? Hvem er alle? Betyr alle virkelig ALLE?

 

Av Gerd Berget, Høgskolen i Oslo, avd JBI, Hege Finnset Eidseter, Deichmanske bibliotek, Torshov filial og David Massey, Høgskolen i Oslo, avd JBI

 

"Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet." Dette er den første setningen i bibliotekloven fra 1986. Fire år senere utviklet den engelske forskeren Tim Berners-Lee et informasjonssystem som skulle endre den moderne verden. Berners-Lee sa om sin oppfinnelse:

    "Webens styrke er at den er universell. Tilgjengelighet for alle er essensielt, uavhengig av funksjonshemming."

    Folkebibliotek og web deler altså prinsippet om tilgang for alle. Men hvem er alle? Betyr alle virkelig ALLE?

 

Webhverdagen

I løpet av 20 år har weben blitt viktigere og viktigere i hverdagen vår. Vi bruker den til nettbank, bestilling av billetter, til å finne offentlig informasjon og holde kontakt med familie og venner. Vi kjøper varer, leser aviser og ser på tv. Bibliotekene har også mange webtjenester - vi kan søke i baser, reservere og fornye bøker, lese e-tidsskrifter og e-bøker, chatte med en bibliotekar osv. Weben gir oss tilgang til utallige tjenester som gjør at vi sparer tid og penger, og gir oss mulighet til å delta aktivt i samfunnet.

    Weben har med andre ord blitt en viktig del av hverdagen for "alle". Tenk å være utelukket fra mye av dette! Det er hverdagen for mange, både synshemmede, hørselshemmede, bevegelseshemmede, dyslektikere, eldre osv., som ofte ekskluderes fordi websidene ikke er tilgjengelige. Hva med ditt biblioteks webtjenester - er dere tilgjengelige for alle?

    Hvorfor utelukkes mange? Hvorfor er så mange utelukket fra weben når den i utgangspunktet har som styrke at den er universell?  Mange websider inneholder viktig informasjon i form av bilder, logoer, animasjoner eller lyd uten tekstlige alternativer. Andre har uleselige skrifttyper, alt for liten skrift eller dårlige kontraster mellom skriften og bakgrunnen. Et annet problem er ikoner som er små og vanskelige å treffe med musepekeren, uregjerlige nedtrekksmenyer og skjemaer med tidsbegrensning for utfylling. Dette er ting som gjør sidene utilgjengelige for noen og lite brukervennlige for de fleste.

 

Tilgjengelige websider - hva er det?

Websider er tilgjengelige når de kan brukes av alle. World Wide Web Consortium (som også har utviklet standarder for koding av websider) har utviklet egne retningslinjer kalt Web Content Accessibility Guidelines, som inneholder en rekke krav som må være tilfredsstilt for at en webside er tilgjengelig. Disse er koblet til beskrivelser og eksempler, og er enkle å følge. (Disse brukes også av norske myndigheter på norge.no for å evaluere tilgjengeligheten på offentlige websider.) Noen av punktene som påvirker en websides tilgjengelighet mest vil ikke påvirke utseendet i noen grad, men vil ekskludere mange om de ikke følges (se "Tre enkle skritt til tilgjengelige websider).

    Visste du at Google er både blind og døv? Visste du at tilgjengelige sider gir langt høyere rangering i søkemotorene? Søkemotoren kan ikke se bilder eller filmklipp, høre lydklipp osv. Den kan indeksere tekst, resten trenger den hjelp til. Fordi søkemotoren ikke har direkte tilgang til multimedieinnhold må den få hjelp til å tolke innholdet gjennom tekstlige alternativer. Disse er ofte de samme som gjør innholdet tilgjengelig for synshemmede og hørselshemmede.  For bildene blir det for eksempel den alternative teksten. Tilgjengelige websider gagner med andre ord også biblioteket selv, som blir mer synlig i trefflistene.

 

Vanlige myter

En vanlig feiloppfatning er at sidene blir kjedelige og triste hvis de skal være tilgjengelige. Design og farger er i utgangspunktet ikke noe problem hvis man har fulgt webstandardene for tilgjengelighet. Her er det kontrastene mellom for eksempel bakgrunnsfarge og skrift som er relevant.  Andre tror det blir dyrere å lage tilgjengelige sider, det er heldigvis også feil. Med enkle midler kan vi lage webtjenester slik at alle kan få lik tilgang. Det krever heller ikke stor teknologisk kompetanse.

    Status i biblioteksektoren. Hvor skal biblioteket begynne for å sjekke om bibliotekets websider kan brukes av alle? I 2008 kom ABM-skrift #50, "På nett? Tilgjengelighet og web i ABM-sektoren", et viktig dokument for alle som har ansvar for eller arbeider med webtjenester i biblioteksektoren. I rapporten gjennomgikk man et utvalg websider for å se om de var tilgjengelige for alle. Konklusjonen var at websidene i sektoren har et godt stykke igjen til tilgjengelighet, og at mange av manglene kan rettes opp med beskjeden ressursbruk.

 

Lovpålagt tilgjengelighet

I USA har tilgjengelige websider vært lovpålagt gjennom lovparagrafen Section 508 siden 1998. Man har jobbet med tilsvarende paragrafer i EU og Norge. Det kommer snart en ny forskrift til Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som mest sannsynlig vil omfatte krav om at offentlige websider skal være tilgjengelige.  Det er antydet at den vil tre i kraft allerede i juli 2011.

    Mange gode grunner til tilgjengelige websider! Det er ofte lite som skal til for å gjøre en webside tilgjengelig, det krever ikke stor teknologisk kompetanse og er ikke kostbart. Det er viktig for å sikre informasjonstilgang og gjøre det mulig for alle å delta. Gevinstene med tilgjengelige websider gir også mer brukervennlige sider for alle og en bedre plassering i søkemotorenes trefflister. I tillegg vil det være i tråd med signalene fra myndighetene om en strengere lovgivning på feltet.

 

Kilder:

norge.no sine kriterier for tilgjengelighet:

http://kvalitet.difi.no/category/kriteriesett1

Tilgjengelighet og web i ABM-sektoren:

http://www.abm-utvikling.no/publisert/abm-skrift-50

Web Content Accessibility Guidelines:

http://www.w3.org/TR/WCAG20/

 

- - - -

 

Tre enkle skritt til mer tilgjengelige websider

 

Overskrifter

Dette punktet dreier seg om struktur. Når man lager en webside finnes det et eget element for overskrifter, kalt h (for heading) fulgt av et tall som sier noe om hvilket nivå overskriften skal være på. h1 vil være den første overskriften, h2 er et underkapittel av h1 osv. Styrken med disse elementene er at man enkelt kan få et inntrykk av sidens struktur dersom de er brukt hierarkisk riktig. Synshemmede som møter en lang tekst vil kunne trekke ut alle overskriftelementene i en egen overskriftliste, og får dermed enkelt oversikt og navigasjonsmuligheter på websiden uten å måtte jobbe seg gjennom hele teksten. Overskriftene kan stiles som man vil, med tanke på skriftstørrelse, -type, -farge osv., og de vil dermed ikke påvirke sidenes utseende. Det er en vanlig misforståelse at man f.eks. begynner rett på h2, fordi man synes teksten blir for stor med h1. At man har en gjennomtenkt og oversiktlig struktur på en stor webside vil også øke brukervennligheten for alle brukere. Det kan også være til hjelp for søkemotoren som indekserer siden.

 

Alternativ tekst til bilder og annen grafikk

Til bilder og annen grafikk er det mulig å gjøre innholdet tilgjengelig for dem som ikke kan se innholdet i et attributt kalt "alt" (for alternate).  Enkelt forklart er dette et felt som gjør det mulig å lage et tekstlig alternativ til multimedieinnhold. Her beskriver man kort hva for eksempel et bilde viser, slik at illustrasjonen vil være forståelig også for dem som ikke kan se den. Det er viktig at beskrivelsen gir samme informasjon som bildet, særlig dersom det henvises til illustrasjonen i teksten eller den er en viktig del av innholdet. På dette området syndes det ofte ved at det legges inn helt andre opplysninger i feltet, for eksempel hvem som har opphavsrett eller er fotograf. I mange tilfeller droppes dessverre hele attributtet. Den alternative teksten vil vises på skjermen, leses opp eller gjøres om til punktskrift avhengig av hva slags hjelpemidler brukeren benytter.

 

47-49 bilde2.jpgKlikk her!

Lenketekstene er den klikkbare teksten som fører oss videre til en annen side. Denne bør gi mening også når den tas ut av konteksten, noe de dessverre ofte ikke gjør. For enklere å navigere på websider, bruker synshemmede og dyslektikere gjerne funksjoner som samler alle lenkene fra en side i en egen lenkeliste (se bildet). Da kommer man ikke særlig langt med en liste bestående av utallige "klikk her", "her" og "les mer". Noen søkemotorer anser lenkene for å være av det viktigste innholdet på en webside når de indekserer. Derfor vil det også ha betydning for dem hva som står i den klikkbare teksten.