Frodig nordisk folkebibliotekforskning

professorn-11Hvilken rolle kan folkebibliotek spille i byutvikling? Hva slags effekt har nasjonale lesekampanjer, for eksempel nasjonale leseår? Hvordan kan skole og folkebibliotek samarbeide for å skape helhetlige læringsarenaer som kan stimulere til ekspansiv læring? Hvorfor har noen land valgt å satse mye på bibliotek, mens andre har satset lite? Hva med bibliotekene som arenaer for demokrati i 2.0-samfunnet? Hva karakteriserer menns lesing og leserkarrierer? Hva slags konkret innvirkning har bibliotekbruk på menneskers liv? Kan vi identifisere faktiske nyttevirkninger av bibliotekbruk og av hvilke slag er de?

Av professor Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo, avd. JBI

professorn-11Hvilken rolle kan folkebibliotek spille i byutvikling? Hva slags effekt har nasjonale lesekampanjer, for eksempel nasjonale leseår? Hvordan kan skole og folkebibliotek samarbeide for å skape helhetlige læringsarenaer som kan stimulere til ekspansiv læring? Hvorfor har noen land valgt å satse mye på bibliotek, mens andre har satset lite? Hva med bibliotekene som arenaer for demokrati i 2.0-samfunnet? Hva karakteriserer menns lesing og leserkarrierer? Hva slags konkret innvirkning har bibliotekbruk på menneskers liv? Kan vi identifisere faktiske nyttevirkninger av bibliotekbruk og av hvilke slag er de?

Av professor Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo, avd. JBI

Dette er eksempler på forskningsspørsmål som ble diskutert på konferansen om folkebibliotekforskning som gikk av stabelen på Høgskolen i Oslo den 8. desember i fjor. Konferansen markerte avslutningen på 70-årsjubileet for bibliotek- og informasjonsfaglig utdanning i Norge.

Samtidig representerte konferansen et første konkret tiltak innenfor rammene av en felles plattform for folkebibliotekforskning som de nordiske og baltiske forsknings- og utdanningsinstitusjonene på feltet ble enige om i 2008. Utgangspunktet for denne plattformen er at de nordiske landene i et sammenlignende internasjonalt perspektiv har satset mye på folkebibliotek og at folkebibliotekene har vært en integrert del av den nordiske velferdsmodellen. Nå er denne modellen under press. Hva betyr det for folkebibliotekene? I tillegg til politiske og ideologiske endringer, representerer både digitalisering og framveksten av det flerkulturelle samfunnet kraftige endringsimpulser for bibliotekene.

Forskningsbasert kunnskap og refleksjon er nødvendig om vi skal kunne håndtere de nye utfordringene på en adekvat måte. Den nordiske plattformen legger opp til å stimulere denne forskningen gjennom å arrangere årlige nettverkskonferanser og stimulere til samarbeid og felles prosjekt.

Oslo-konferansen i desember kan en altså si var det første tiltaket innenfor fellesplattformens rammer. 30 forskningsbidrag ble presentert og 36 nordiske forskere deltok supplert av en fra Tyskland og tre briter.

Forskningsbidragene som ble presentert, spente over et vidt felt: litteraturformidling, samarbeid skole og bibliotek, folkebibliotekenes historie, bibliotekbygg, bibliotekenes samfunnsmessige rolle og nytteverdi i tillegg til teori og metodegrunnlag. Kan man i dette mangfoldet peke på noen fellesnevner? Kanskje bibliotekenes rolle som sted og møteplass framstår som en slik fellesnevner. Det preget nøkkeltalen ved konferansens åpning der Dorte Skot-Hansen slo an tonen for dagen og det preget mange av bidragene i parallellsesjonene utover dagen.

”Nye roller og modeller for folkebiblioteket” – det var tittelen på Dorte Skot-Hansens innledningsforedrag. Der presenterte hun en modell hvor folkebibliotekene er knyttet til fire mål for brukere og samfunn: Opplevelse, myndiggjøring, deltakelse og innovasjon. For å realisere disse målene kan biblioteket forstås som summen avfire rom som griper over i hverandre: et inspirasjonsrom, et læringsrom, et møterom og et aktivitetsrom.

Tonen som Skot-Hansen slo an, ble fulgt opp i flere av sesjonene. I en av sesjonene om litteraturformidling, presenterte Carolynn Rankin fra Leeds effektene av det britiske leseåret slik: ”..et sted blir et midtpunkt og nav i lokalsamfunnet dersom det utvikler seg til et sted der innbyggerne blir vant til at det på regulær basis foregår spennende og verdifulle litteraturformidlingstiltak, workshops og festivaler. Mitt håp er at det skal bli resultatet av det nasjonale leseåret”. Her snakker hun om så vel inspirasjonsrommet som lærings- og aktivitetsrommet i Skot-Hansens modell. Casper Hvenegaard Rasmussen og Henrik Jochumsen fulgte opp i sitt prosjekt om bibliotekets rolle i byutvikling. Her er de blant annet opptatt av bibliotekets rolle som ”placemaker” – dvs. institusjoner som:

- Bidrar til revitalisering av byers sentrumsområder, tidligere industriområder og til utvikling av nye byområder

- Bidrar til urbant mangfold

- Skaper nye offentlige domener og nye opplevelsesarenaer.

Joron Pihl og Thomas Eri fra Lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo presenterte forskning der de ser på hvordan det kan skapes et rom mellom den lokale skolen og det lokale folkebiblioteket – også forskning som fylte ut anslaget fra nøkkelforedraget.

La oss gå litt nærmere inn på ett spennende prosjekt: Hvilken nytte har egentlig mennesker av å bruke folkebiblioteket? Det er emnet for et prosjekt som ledes av Pertti Vakkari fra Finland. Et nasjonalt, representativt utvalg på 1000 personer ble spurt om hvilke konkret nytte på ulike livsområder de kan huske å ha opplevd som et resultat av å bruke folkebiblioteket. At den kategorien av effekter som nevnes hyppigst, er knyttet til å finne skjønnlitteratur (70 prosent) og faglitteratur (67 prosent), er knapt overraskende. Den neste gruppen av opplevd nytte var knyttet til ferie og fritid (45 prosent), utvikling av jobbferdigheter (44 prosent), helse (43 prosent), kulturelle aktiviteter (42 prosent), formell utdanning (40 prosent), løsing av konkrete oppgaver i forbindelse med jobb (37 prosent) og anskaffelse av bolig. (37 prosent). Nyttevirkninger knyttet til for eksempel omsorg for barn, husholdningsspørsmål, utendørsaktiviteter og sport og forbrukerspørsmål, ble sjeldnere nevnt.

De i alt 22 nyttevariablene ble gjennom en faktoranalyse redusert til tre kategorier av nyttevirkninger: Nytte knyttet til hverdagslivsaktiviteter (for eksempel omsorg for barn, husholdningsspørsmål og forbrukerspørsmål), nyttet knyttet til kulturelle interesser og nytte knyttet til karriere og utdanning. Analysen viste videre at hva slags nyttevirkninger folk opplever, avhenger av utdanning. De med høy utdanning opplever oftere enn de med lav utdanning nyttevirkninger knyttet til karriere og kulturelle interesser, mens de med lavere utdanning oftere opplever nyttevirkninger knyttet til hverdagslivsproblemer. Forskerne konkluderer slik:

”It seems that less educated people use the public library more for getting help in everyday activities, whereas people with higher education use its services more for receiving support in cultural interests and career”.

Om vi knyttet disse resultatene til Dorte Skot-Hansens undersøkelse: Er det rimelig å si at for dem med lavere utdanning som altså opplever nytte knyttet til hverdagslivsproblemer, bidrar bibliotekbruken til empowerment og myndiggjøring – for dem med høyere utdanning er opplevelsesrommet viktigere?

Ett konkret resultat av desemberkonferansen var at det både I Sverige og Norge skal gjennomføres undersøkelser der en bruker instrumentet fra Finland til å male hvordan man i de to landene opplever nyttevirkninger av folkebiblioteket. Det vil gi grunnlag for spennende sammenligninger på tvers av nordiske land.

Drøyt 20 fra praksisfeltet deltok på konferansen. Til alle som ikke kunne komme denne gangen: det blir nye muligheter til å følge den frodige nordiske folkebibliotekforskningen på nært hold – for eksempel når prosjektet PLACE arrangerer sin avslutningskonferanse om et års tid.