Vest-Finnmark kaller

8-19 Vest-Finnmark-Oppslag-side 8-9.JPGBli med på ferden og få et glimt av hva kollegene dine er opptatt av i Alta, Lakselv og Hammerfest. (Bildet: Utsikt mot Alta)

 

Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

8-19 Vest-Finnmark-Oppslag-side 8-9.JPGBli med på ferden og få et glimt av hva kollegene dine er opptatt av i Alta, Lakselv og Hammerfest. (Bildet: Utsikt mot Alta)

 

Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

 

Vi passerer polarsirkelen over Sverige omkring klokka 13. 9000 meter under oss er det skumring. Gradvis slipper sola flyvingene, vi forlater marshøyden og går inn for landing. Sørlig vind i Alta, snøbyger, 15 minus, ikke noe mot de 25 som hersket for noen dager siden, sier piloten. Han bremser, utvider vingene for å gi de bedre grep om lufta før landing, snart dunker det hult når hjulene felles ned. Vi er inn i skyene, snødrevet. Flyet synker i en mørk grøt, passasjerene ved vindusrekka ser etter et tegn fra jorda, gatelys, billys, gult flyplasslys. Men alt er svart. Plutselig ruser motorene opp, vingene trekker seg sammen igjen, det presser i ryggen. Snart er vi over skydekket. Flyet kretser noen runder før det setter stødig kurs mot den røde solranden i sør. Tromsø, sier en stemme bak meg. Snart bekrefter kapteinen det. På grunn av lavt skydekke og frostrøyk i Alta måtte vi bryte av landingen. I Tromsø får vi valget mellom å bli med flyet tilbake til Oslo for å gjøre et nytt forsøk i Alta med kveldsflyet - eller å ta buss til Alta. Buss, ja. Ingen tvil. Klokka 16.30 snegler vi oss ut av Tromsø. Kl 22 ankommer vi Alta. Det er stjerneklart med et svakt grønt belte av nordlys på himmelen.

 

  - - - -

 

8-19 Vest-Finnmark-Lakselv-side 10.JPG1. dag: Lakselv

Bygda Lakselv ligger innerst i Porsangerfjorden, den største av fjordene i Finnmark. Det er mørketid, men på grunn av klarvær ligger det et blått, mykt lys over landskapet. Det kommer ved nitida og forsvinner halv ett. Skal du ta bilder ute, er det da det skjer.

      Biblioteksjef Ann-Britt Svane loser meg fram den siste biten via mobiltelefonen. Hun har de siste dagene vært plaget av slem bihulebetennelse, og det var lenge et spørsmål om hun ville bli frisk til møtet vårt. Men nå har medisinene begynt å virke, det er bra, hun har mye å fortelle.

      Det siste viktige som har skjedd, er at Porsanger bibliotek har inngått avtale med Kvensk institutt og Samisk språk- og kultursenter, som begge ligger i kommunen. Disse to institusjonene har gått til innkjøp av Mikromarc biblioteksystem og registrerer nå sine bøker og andre medier i underkataloger i bibliotekets database.

      - Dermed har vi nå to "fagbibliotek" i vår folkebibliotekkatalog, sier Svane fornøyd.

      - Som du sikkert så på veien hit, er alle skilt i Porsanger på tre språk, norsk, kvensk og samisk, sier hun og forteller om bakgrunnen.

   Porsanger kommune ble i statsråd 6. juni i 2003 gitt nye trespråklige navn, og fikk dermed tre likestilte navneformer: Porsanger (norsk), Porsángu (samisk) og Porsanki (kvensk/finsk). Porsanger kommune ble dermed den første kommunen i Norge som offisielt har definert seg som trespråklig og trekulturell: norsk, samisk og kvensk.

      - Kommunen arbeider kontinuerlig med tiltak for å synliggjøre de tre kulturene. Vi er en av få kommuner som har påtatt oss en pådriverrolle for kvensk språk og kultur. Det setter et klart preg på biblioteket vårt, det gir biblioteket en helt spesiell profil, sier Svane, som selv er av samisk ætt. Hun lærte å snakke samisk som barn og har i voksen alder lært å lese og skrive språket, blant annet ved å ta grunnfag i samisk ved Universitetet i Tromsø.

 

8-19 Vest-Finnmark-Lakselv-side 12.JPGKulturmøter. Fram til 1750 var området utelukkende omtalt som et samisk område. Rundt 1750 ble de første kvenene registrert i kommunen. Nordmennene kom sent inn i området, og selv i folketellingen i 1910 var bare 261 av totalt 1926 innbyggere telt som norske.

   - I dag er fremdeles språkene samisk og kvensk levende i lokalsamfunnet. På kommunesenteret i Lakselv eller i andre bygder langs Porsangerfjorden, kan du høre språkene i bruk både i offentlig og privat sammenheng, sier Svane (bildet).

   - Hvordan er fordelingen mellom de tre språkene i biblioteket?

   - 90 prosent går til norsk litteratur, musikk og film, deretter følger samisk, så kvensk. Problemet er at det kommer ut svært lite på kvensk, men vi kjøper alt som utgis.

      - Når det gjelder samisk og kvensk, nytter det ikke å tenke samlingsutvikling ut fra teorier om omløpshastighet?

   -  Nei, vi skal bygge en samling for både nåtiden og ettertiden og må tenke dokumentasjon og opplysning. Vi kasserer aldri noe på kvensk eller samisk, i så fall må det være ødelagt, sier Svane og blir avbrutt av telefonen. Hun tar den og slår over på samisk og forteller etterpå at det var fra Samisk språk- og kultursenter, som lurte på om hun kunne komme og holde kurs i katalogisering i Mikromarc.

 

Trespråklig hyllemerking. I tråd med Porsanger kommunes trespråklige- og trekulturelle profil, har Porsanger bibliotek merket alle sine bibliotekhyller på de tre offisielle språkene i kommunen.

   - Emnemerkingen på tre språk er også en markering av å være med på en nasjonal dugnad for å synliggjøre det kvenske språket, sier Svane, som er leder for Norsk bibliotekforenings spesialgruppe for flerkulturelle bibliotektjenester - FlerKult.

   Arbeidet med trespråklig emnemerking er en historie for seg selv. Det startet i mars 2007. Biblioteket rettet da en forespørsel om oversetting av emnemerking til samisk. Språkkonsulenten i Porsanger kommune, Marit Olsen, ble spurt om hun kunne oversette emneord for biblioteket. Hun gjorde seg raskt ferdig med jobben og leverte de oversatte emneordene i mai 2007.

      Så kom turen til det kvenske språket. Forespørselen ble rettet til Kvensk institutt/Kainun institutti i Børselv i Porsanger. Instituttet svarte at de var villige til å påta seg arbeidet, men at det nok ville ta litt tid før de kunne levere noe fra seg.

      En særlig utfordring med kvensk, er at det i all hovedsak har vært et muntlig språk. Kvensk har ikke hjelpemidler som ordbøker og grammatikk, og normeringsarbeidet er i startfasen.

      - Det er viktig å skyte inn her at arbeidet med kvensk skriftspråk ikke har noe med det muntlige språket å gjøre. Det muntlige språket skal ikke normeres, det har vi ikke tradisjon for her i landet, uansett språk.

 

Eneste bibliotek. For Kvensk institutt, i samarbeid med Kvensk språkråd og Kvensk språkting, ble arbeidet med å oversette emneordene et nybrottsarbeid i å danne nye ord. I slutten av juni 2008 var arbeidet ferdig og listen ble overlevert til Porsanger bibliotek. Arbeidet med emnemerking på tre språk var sluttført i begynnelsen av november 2008. Med dette arbeidet er Porsanger kommune og Porsanger bibliotek sannsynligvis det eneste biblioteket i Norge som har emnemerket sine hyller på språkene norsk, samisk og kvensk.

      - Hva er den største utfordringen med å være et trespråklig bibliotek?

      - Vi har et innkjøpsbudsjett på ca 200 000 kroner. Det er ikke mye. Med knappe ressurser må man hele tiden velge. Samtidig har vi plikt til å bygge opp en best mulig samling på våre tre språk. Jeg må hele tiden ligge i forkant og følge med på hva som utgis. Dersom vi mener alvor med å gi minoritetskulturer i Norge livets rett, burde kanskje staten gått inn og støttet bokutgivelser på de pressede språkene og latt de komme inn under en innkjøpsordning, sier Ann-Britt Svane.

 

  - - - -

 

Kvenske utfordringer

 

Lakselv bibliotek er en viktig samarbeidspartner, sier fagansvarlig ved Kvensk institutt, Silja Skjelnes-Mattila.

 

- Hva er de største utfordringene knyttet til arbeidet med kvensk språk?

Skjelnes-Mattila: Kvensk språk er et muntlig språk og defineres som et døende språk. Utfordringene er derfor mange. Hvordan skal vi få tilvekst i antall språkbrukere, hvordan skal vi best ivareta restene av den enorme språkskatten vi holder på å miste og hvordan skal vi få språkbrukerne til å føle stolthet over sin bakgrunn? Den største utfordringen knyttet til kvensk, er nok at vi mister språkbrukere i en enorm fart og at vi ikke har god nok skriftlig dokumentasjon av de kvenske dialektene.

  - Hva bør det offentlige gøre?

 Skjelnes-Mattila: Heldigvis har vi flere instanser, både på institusjons- og organisasjonsnivå, som jobber for å styrke det kvenske. Definisjonen av satsingsområder varierer litt, men det virker som om de fleste satser på språklige og kulturelle tiltak blant barn og unge. Flere instanser har signalisert et sterkt ønske om at språkundervisningen i skolene må styrkes.

  - Hvorfor er det viktig å styrke kunnskapen om den kvenske kulturen?

  Skjelnes-Mattila: Kunnskap om kvensk er viktig for kvenene selv, men også for den øvrige befolkningen. Kunnskap om den kvenske kulturen er kunnskap om det flerkulturelle Norge. Økt kunnskap gir økt forståelse.

  - Hvilken rolle spiller Kvensk institutt - og hvilken betydning har Porsanger bibliotek?

 Skjelnes-Mattila: Hovedoppgaven til Kvensk institutt er å styrke kvensk som et skriftlig språk, slik at man har et redskap til å kunne samkjøre for eksempel læremiddelutviklingen i skoleverket. For at kvensaka skal få nye rom å virke i og at flere skal få vite om den flerkulturelle og flerspråklige kulturarven på Nordkalotten, så er det svært viktig med lokale støttespillere og frittstående institusjoner som jobber for å markedsføre og styrke det kvenske språkets stilling. Porsanger bibliotek er nettopp en slik samarbeidspartner. Forhåpentligvis vil flere følge opp tiltakene til Ann-Britt Svane og biblioteket. 

 

  - - - -

 

8-19 Vest-Finnmark-Hammerfest-side 14.JPG

2. dag - Hammerfest

Biblioteket i Hammerfest er ikke bare byens storstue, det er også en lun oase i vintermørket, med store, ekte bjørkefikentrær og en praktfull tre meter høy yuccapalme, kunst av lokale kunstnere, trehvitt inventar og myke sofaer å sitte i.

      Ja, biblioteksjef Randi Gustavsen og resten av de ansatte har god grunn til å være stolte av biblioteket. Hvis det går an å snakke om en perfekt beliggenhet for et bibliotek, må biblioteket i Hammerfest skåre høyt. Midt på kaia, godt synlig, med et kjøpesenter på den ene siden og hurtigrutekaia på den andre, lokalbåtene og busstasjonen like i nærheten. Da jeg nærmet meg den treetasjes bygningen, tenkte jeg "så heldige de er her, et flott nytt bygg på tre etasjer som i sin helhet er viet byens bibliotek og Finnmark fylkesbiblioteks Hammerfest-avdeling". Men der tok jeg feil.

      - Bygningen er et gammelt ombygd pakkhus, hvor vi flyttet inn i 1992. Det har fungert helt fint, men nå er tida i ferd med å løpe fra oss, forteller Gustavsen.

      - Vårt store prosjekt er nå å få til en modernisering av biblioteklokalene våre. Vi tok nåværende lokaler i bruk før internett og informasjonsteknologien slo til for fullt. Vi har veldig trivelige lokaler, og får mye skryt fra publikum for at det er så fin atmosfære her. Men lokalene, innredningen og infrastrukturen bærer preg av at de er 17 år gamle.

      - Dessuten har vi alt for mange medier i kompaktmagasin, og er nødt til å gjøre en større kassering. Vi ønsker å fjerne ca 1/3 med tanke på å få mer relevante og aktuelle samlinger, og ha dem tilgjengelig i åpne hyller. Og så ønsker vi å gjøre alle typer medier mer likestilte og skape et publikumsareal som er mer åpent og dynamisk, og med mer plass til aktiviteter. Magasinene i andre etasje skal bli åpne for publikum. I tillegg til å være et generelt folkebibliotek har biblioteket også et mål om å bli et kompetansebibliotek når det gjelder energi og miljø i arktiske strøk.

      Tidligere hadde Hammerfest bibliotek filialer ute på to av øyene. Men de ble for dyre i drift. Da sto de overfor valget - å legge ned eller tenke nytt. Løsningen ble bok i butikk.

      - Nei, ikke bok, men "bibliotek i butikk", føyer Gustavsen til. - På den måten kunne vi fortsette å gi brukerne på øyene et visst minimum av bibliotektjenester.

 

8-19 Vest-Finnmark-Hammerfest-side 15.JPGSpleiselag. Forfatterbesøk er populært blant brukerne. Men forfatterbesøk i Finnmark blir gjerne en dyr affære. Når det ikke finnes så mange forfattere i landsdelen, må de ofte hentes sørfra. Et besøk kan fort koste 10 000 kroner for reise, opplesning og overnatting, forteller Gustavsen (bildet).

      - Vi har allerede et samarbeid med Alta bibliotek om forfatterbesøk for å dele på utgiftene. Nå vil vi også inngå samarbeid med biblioteket i Måsøy, som ligger lenger nord i retning av Honningsvåg og Nordkapp. Det er en god måte å dele utgiftene på og kan gjøre det mulig med flere besøk enn om man var alene om det.

      På reiser rundt i landet har jeg ofte hørt fra bibliotekarer i distriktene at veien til sentrale strøk, hvor det ofte arrangeres konferanser og kurs, kan være lang. Å dra på en konferanse i Trondheim eller Oslo når man jobber på et bibliotek i Finnmark, kan bety at man blir borte i flere dager. Det betyr igjen at de små bibliotekene rett og slett må stenge, fordi de eller den som blir igjen ikke kan makte å holde biblioteket åpent.

      - Det er et dilemma, ja, mener Gustavsen. - Vi ønsker selvsagt å være med på konferanser og etterutdanningskurs og andre kompetansehevende tiltak, men hvem skal da steppe inn og overta jobben i mellomtiden? Det går ikke akkurat noen arbeidsledige bibliotekarer her i byen.

      - Hva om det hadde fantes et slags "vikarkorps" av fleksible bibliotekarer, som kunne trå til når man hadde behov for avløsning for å dra på kurs og konferanser?

      - Det hadde vært et godt tiltak, svarer Gustavsen på en måte som understreker behovet.

 

Festivalen. Den store hendelsen på litteraturområdet i Finnmark denne våren, er Finnmark internasjonale litteraturfestival, som er et ektefødt barn av Finnmark fylkesbibliotek. Den arrangeres for første gang i Alta 9.-12. mars. Festivalen skal være et møtested for litteraturarbeidere og for det natur- og litteraturinteresserte publikum. Fag- og skjønnlitterære forfattere fra Norge, Norden og Russland deltar, og det blir innslag av litteratur fra andre verdensdeler, forteller Marianne Lilleaas. Hun er engasjert som rådgiver ved Finnmarks fylkesbibliotek og har et viktig ansvar for at festivalen loses trygt i havn.

      Gjennomgangstema for festivalen er natur, i vid forstand. Naturen og naturkreftene er en selvfølgelig del av livsgrunnlaget for mennesker i nord, enten det gjelder råstoff, ressurser og klimaspørsmål, eller naturglede, identitet, myter og fortellinger.

      - Vi håper at et møte mellom natur og litteratur kan belyse noen av de store spørsmålene i tilværelsen, sier Lilleaas.

      - Hva er de typiske utfordringene ved å arrangere en litteraturfestival?

8-19 Vest-Finnmark-Hammerfest-side 16.JPG      - Vi har arrangert en masse konferanser og seminarer, men ikke festivaler, sier spesialbibliotekar Elisabeth Jæger ved fylkesbiblioteket. - Den største forskjellen er at ved en konferanse skal deltakerne stort sett gjøre det samme over en viss tid. Selv om festivalens sentrum er Rica Hotell i Alta, kan deltakerne "flyte" omkring og ta med seg et foredrag her, en diskusjon eller intervju der, få med seg en opplesning i biblioteket eller et musikalsk innslag på en av kafeene. Dette krever en helt annen planlegging. (På bildet: Jæger (t.v.) og Lilleaas)

      - Det har noe med forskjellige roller å gjøre. En konferansedeltaker er mer "passiv" og kjøper en pakke. En festivaldeltaker er mer "aktiv" og setter sammen pakken selv mens festivalen pågår, legger Lilleaas til.

      - Dere har satt sammen et imponerende program. Var det ikke vanskelig å få alt på plass?

      - Det har vært mye ringing og mailing, ja. Men det har også vært noe av det morsomme i prosessen. Vi er kjempefornøyd med programmet. Til alle dere som kunne tenke dere en spennende kulturopplevelse i mars, ta en tur til Alta. I tillegg til Finnmarks flotte natur og en spennende litteraturfestival, kan du oppleve Borealisfestivalen og starten på Finnmarksløpet i Alta sentrum, sier Lilleaas i en appell til slutt.

 

12 Finnmark - Sissel Jakola.jpgLang modning. Det første kornet til litteraturfestivalen ble sådd i 2004, forteller fylkesbiblioteksjefen i Finnmark, Sissel Jakola (bildet), på telefon fra Vadsø. Fylkesbiblioteket skulle da utarbeide strategiplan for de neste årene. Etter hvert modnet ideen og gikk inn i kulturplanen for Finnmarks fylkeskommune i 2007/08.

      - Vi bestemte tidspunktet for festivalen for to år siden og store deler av 2009 har gått med til forberedelsene. Nå teller vi dagene til åpningen og håper publikum vil komme, både fra regionen og andre steder i landet.

      - Kan du si litt om hva dere har å by på?

      - Masse spennende! Blant annet vil Hanne Ørstavik, Kjartan Fløgstad og islandske Einar Már Gudmundsson gi smakebiter fra forfatterskapene sine. Det vil også bli anledning til å stifte nye, spennende litterære bekjentskaper. Hver kveld klokken 22 blir det Nightspot med personlige forfattermøter.

 

 

- - - -


 

8-19 Vest-Finnmark-Alta-side 17.JPG

3. dag - Alta

På åpningskvelden for litteraturfestivalen i Finnmark skal Hanne Ørstavik ha opplesning i Alta bibliotek. Ikke i kjelleren på Postgården der biblioteket har holdt hus det siste året, men i et splittert nytt bibliotek i første etasje. Biblioteksjef Sonja-Kristin Granaas (bildet) gleder seg.

      - Tidligere holdt vi til i kjøpesenteret, sier hun og peker tvers over torget. - Av praktiske grunner ble vi nødt til å flytte, og fikk lokaler i byens gamle Posthus. Beliggenheten her er den beste du kan tenke deg, vegg i vegg med Kunnskapssenteret og godt synlig for alle som ferdes i Alta sentrum.

      Men det opprinnelige posthuset var jo ikke bygget for bibliotek. Det måtte store ombygginger til. I mellomtiden har biblioteket holdt til i kjelleren, hvor det ble plass til omtrent 1/3 av samlingen.

      - Etter flyttingen ut av kjøpesenteret pakket vi bare opp igjen den nyeste og mest utlånte litteraturen. Vi har med andre ord hatt et typisk ferskvare-bibliotek.

      - Hvordan har det vært å bo i en kjeller?

      - Vi har bodd i et bomberom. For å være ærlig må jeg si at det har vært en nokså tøff periode. Lokalene egner seg absolutt ikke for bibliotekdrift, og det er ingen hemmelighet at besøk og utlån har gått ned det siste året. Men vi har visst at det er midlertidig og det har holdt motet oppe. Nå flytter vi straks inn i et helt nytt bibliotek, hvor vi bokstavelig talt har tømt lokalet og begynt å innrede på nytt.

 

Feng Shui. Det nye biblioteket har hentet inspirasjon fra både Danmark (Aalborg og Hjørring) og fjerne Østen. Fra de to bibliotekene i Danmark var det særlig de åpne lokalene og åpne magasinene som fenget.

      - Dere har lagt det såkalte Feng Shui-prinsippet til grunn for utformingen og innredningen av de nye lokalene. Det er ikke vanlig kost i norsk biblioteker?

      - Noen vi sikkert si at det er dristig. Men vi syntes det var spennende når arkitekten i februar 2008 presenterte det for oss i biblioteket. Etter å ha drøftet det, ga vi klarsignal til arkitekten for å gå videre. Neste runde var å få utbygger og sektorleder i kommunen med på det. Vi fikk tilsagn, men det ble noen runder i forbindelse med at en del av møblene måtte plassbygges og spesialproduseres.

      - Hovedtanken hele veien har vært at vi skal ha et sterkt fokus på formidling og møteplassfunksjonen. Den fysiske samlingen vil bli "slanket" og deler av den blir satt åpent i kjelleren, slik at vi skal ha plass til mer aktivitet, læring og arrangementer.

      Feng Shui er en eldgammel kinesisk praksis for å arrangere rom for å oppnå harmoni med miljøet. Blant annet er himmelretningenes kvaliteter viktig i Feng Shui, det samme gjelder farger, materialer og geometriske figurer.

      - På hvilken måte vil brukerne merke dette?

      - De får et bibliotek med en utradisjonell innredning. De geometriske formene er representert både i utsmykning på vegger og utforming av møbler. Bokhyllene er ordnet i halvsirkler, trekanter og rektangler og kvadrater. Plassering av enkelte møbler med tilhørende funksjoner er også gjort ut i fra hva som vil være gunstig i forhold til de ulike himmelretningene.

      - Vi ønsker at biblioteket skal være et sted hvor man kan stikke innom av flere grunner. Noen vil låne en bok, en cd eller en dvd, andre vil lese tidsskrifter og dagens aviser, noen tar med sin bærbare PC for å jobbe eller gjøre lekser, andre vil bruke bibliotekets PCer eller spille dataspill og så videre. Vi får også en egen amfiscene hvor vi kan arrangere teater, små konserter og liknende, sier Granaas gjennom bulder og brak fra ombyggingsarbeidet.

 

  - - - -

 

Tilbake. Jeg sitter i ventehallen på flyplassen og ser ut i mørket som ligger over rullbanen. Det har begynt å lave ned av snø. Flyet fra Oslo, som skulle ta oss hjem, kunne ikke lande og ble dirigert til Lakselv. Vi får vite at det vil gå fra Alta ca kl 17 - tre og en halv time forsinket. Det gjør ikke noe. Det er godt å sitte her og la inntrykkene fra Lakselv, Hammerfest og Alta synke inn. Hit skal jeg tilbake, tenker jeg, til litteraturfestivalen i mars. Jeg finner fram PCen og begynner å skrive den reportasjen du nå har lest:

      Vi passerer polarsirkelen over Sverige omkring klokka 13. 9000 meter under oss er det skumring. Gradvis slipper sola flyvingene, vi forlater marshøyden og går inn for landing...