I Snorres badevann

piler-red.jpgBadevannet til Snorre Sturlason er fremdeles varmt. På Reykholt nord for Reykjavik kan man besøke stedet der Snorres gamle gård lå, beskue hans restaurerte badebasseng og få bedre kunnskap om nordisk middelalder ved å ta en tur innom Snorrastofa.

 

Av Benedikte Nes, rådgiver i Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB)

piler-red.jpgBadevannet til Snorre Sturlason er fremdeles varmt. På Reykholt nord for Reykjavik kan man besøke stedet der Snorres gamle gård lå, beskue hans restaurerte badebasseng og få bedre kunnskap om nordisk middelalder ved å ta en tur innom Snorrastofa.

 

Av Benedikte Nes, rådgiver i Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB)

 

Islendingene sliter økonomisk for tiden, men ingen kan ta fra dem en usedvanlig rik litterær arv. Sagaskrivningen ble utført av både anonyme og kjente forfattere, og forbindes vel først og fremst med navnet Snorre Sturlason. Snorres skrifter er vår fremste kilde til kunnskap om den norrøne mytologien og middelalderhistorien i de nordiske landene, spesielt i Norge.

     Snorres gamle gård lå på Reykholt, omtrent en times kjøring nord for Reykjavik, og man regner med at han skrev de fleste av verkene sine der. Han slo seg ned på Reykholt i 1206, og det var her han ble myrdet 23. september 1241. I Snorres dager fungerte Reykholt som et senter for skriftkultur i kontakt med lignende sentre andre steder i Europa. I dag viderefører kultur- og middelaldersenteret Snorrastofa interessen for skriftkultur på Reykholt.

 

Norske konger

Snorre var opptatt av norske konger, og beskrev deres råd og dåd i Heimskringla. I nyere tid har norske kongelige vist sin verdsettelse av Snorres litterære innsats. I 1947 besøkte daværende kronprins Olav Reykholt og avduket et norsk tegn på takknemlighet i form av en Snorre-statue laget av Gustav Vigeland. Kong Olav reiste etter eget ønske tilbake til Reykholt på 1980-tallet, og illustrerte Snorres betydning for vårt lands historie ved å uttale at "det er takket være Snorre jeg vet at jeg er nummer fem". Den formelle åpningen av senteret Snorrastofa den 29. juli 2000 ble foretatt av kong Harald, og senere har også kronprinsparet Haakon og Mette-Marit besøkt Reykholt.

 

Norsk prosjektleder

Norske Evy Tveter er ansatt som prosjektleder ved Snorrastofa. Hun har bodd på Reykholt siden 2005 sammen med mann og tre barn, og snakker flytende islandsk. Evy har en mastergrad i nordisk lingvistikk, og koordinerer forskningsarbeidet ved senteret i tillegg til å være involvert i det generelle formidlingsarbeidet. Snorrastofa har daglig åpent for turister og andre gjester. En informativ utstilling forteller om Snorres liv og verk og den tiden han levde i. I museumsbutikken selges islandske kvalitetsprodukter, bøker og postkort. Snorrastofa arrangerer forelesninger, kurs og konferanser, og stiller en gjesteleilighet til disposisjon for forskere.

 

Bibliotek og forskning

En av dem som ivaretar interessen for skriftkultur på Reykholt, er bibliotekar Gíslína Jensdóttir. Hun har ansvar for et rikholdig forskningsbibliotek, i tillegg til en samling som fungerer som folkebibliotek for nærområdet. Stiftelsen Snorrastofa startet sitt regelmessige virke i 1998, men opphavet kan spores tilbake til 1930 da flere utgaver av Snorres skrifter ble donert Reykholt av nordmannen Einar Hilsen. Han uttrykte ønske om etablering av et bibliotek dedikert Snorre Sturlasons minne, og håpet at flere ville følge hans eksempel og donere sine samlinger. Hans ønske er siden gått i oppfyllelse, og senteret besitter nå flere betydelige boksamlinger etter privatpersoner.  Snorrastofa har stått bak utgivelsen av flere akademiske publikasjoner som er beskrevet på senterets hjemmeside. En av forskerne som er tilknyttet Snorrastofa, Oskar Gudmundsson, utgir i disse dager en ny biografi om Snorre. Biografien utkommer også på norsk.  

 

Fremtidsplaner for fortiden

De ansatte ved Snorrastofa har ambisiøse planer for fremtiden, og i mange retninger. På forskningssiden planlegges blant annet et større oppslagsverk om mytologi i samarbeid med et internasjonalt nettverk av forskere. Når det gjelder formidlingen av Reykholt som historisk sted foreligger det konkrete planer om utvidelser og oppgradering.

     Siden 2000 har Snorrastofa holdt til i en særegen bygning tegnet av arkitekt Gardar Halldórson, et bygg som også huser Reykholts nye kirke. Halldórson har tegnet forslag til utbygging som på en unik og miljøvennlig måte forener ny teknologi med stedets historiske atmosfære. Utstillingsarealet blir betydelig utvidet, og man ønsker å lage et overbygg til ruinene av middelaldergården som er gravet frem i senere tid. Denne gården regner man ganske sikkert må ha tilhørt Snorre på grunn av dateringer og fordi det er funnet en tunnel fra kjelleren på gårdshuset og ut til Snorrebadet, eller "Snorralaug". Badet er omtalt flere ganger i Sturlungasaga, hvor det blir beskrevet hvordan Snorre og de andre høvdingene satt i bassenget og diskuterte saker.

 

Usikkert

Det er usikkert når de planlagte utvidelsene lar seg realisere ut fra dagens økonomiske situasjon. Men i mellomtiden er Snorrastofa verdt et besøk for alle med sans for nordisk historie og litteratur, og på Reykholt fortsetter dampen å stige fra de varme kildene som sikret Snorre en behagelig badetemperatur for 800 år siden.

 

 

Les mer:

http://www.snorrastofa.is