Er bibliotekarutdanningen ved HiO/JBI en digital sinke?

62-63 Ine - utdanning.jpgI Norge kan du ikke fjernutdanne deg til bibliotekar. Men det kan du i Sverige. - Det ble redningen, forteller en norsk student. Er Høgskolen i Oslo i ferd med å sakke akterut?

 

Av Ine Marit Torsvik Bertelsen og Gunhild Blindheim Bergo,

Norsk bibliotekforening avd.Rogaland

Illustrasjonsfoto: Trond Isaksen

 

62-63 Ine - utdanning.jpgI Norge kan du ikke fjernutdanne deg til bibliotekar. Men det kan du i Sverige. - Det ble redningen, forteller en norsk student. Er Høgskolen i Oslo i ferd med å sakke akterut? (Illustrasjonsfoto: Trond Isaksen)

 

Av Ine Marit Torsvik Bertelsen og Gunhild Blindheim Bergo,

Norsk bibliotekforening avd.Rogaland

Illustrasjonsfoto: Trond Isaksen

 

"Min drøm om bibliotekarutdanning er i ferd med å gå i oppfyllelse takket være en svensk kollega som tipset meg om studiet i Borås. I skrivende stund er jeg halvveis, 60 studiepoeng oppnådd, 60 igjen. Hvis alt går etter planen, kan jeg om to år endelig rettmessig smykke meg med tittelen bibliotekar. For tre år siden trodde jeg ikke at dette var mulig, nå er jeg i ferd med å få det til takket være litt svensk drahjelp" sier Gunhild Blindheim Bergo, ansatt som skolebibliotekar ved Randaberg videregående skole.

 

Underskudd. Det er en mangel på bibliotekarer i Norge, ikke minst en mangel på bibliotekarer som ønsker ledende stillinger innenfor sektoren.  Vi vil mene at et aspekt ved dette er de begrensede mulighetene til å ta utdanningen som fjernstudie.

     Ikke alle har muligheten til å flytte på seg for å kunne ta en profesjonsutdanning og Høgskolen i Oslo tilbyr kun første studieår som fjernstudium. For å bli fagutdannet bibliotekar må man ha minimum første og andre studieår i en bachelorgrad. Det høgskolen tilbyr er bare halve veien til målet. Man får kunnskap, men ikke de nødvendige kvalifikasjonene.

     "Høsten 2007 sendte jeg forespørsler til høgskolen om muligheten for å lage fjernstudium av andre studieår. Svaret jeg fikk var at dette delvis var et spørsmål om ressurser og delvis mente de at andre studieår var for tungt og krevende til å passe som fjernstudium" sier Bergo som fant løsningen på drømmen om å bli bibliotekar i Sverige.

 

Fjernstudium i Borås. Det viser seg nå at det finnes muligheter for å bli bibliotekar også for oss bosatt i Rogaland uten å flytte til Oslo. Högskolan i Borås i Sverige utdanner bibliotekarer på heltid og ikke minst på deltid som fjernstudie.

     "Studiet i Sverige åpner opp for alle de bibliotekansatte rundt omkring i Norge som mangler et år av bibliotekarutdanningen og aldri får muligheten til å fullføre fordi det krever at de må bo et år i Oslo og bli heltidsstudenter. Kravet om en høyere andel utdannede i bibliotekene kan nås gjennom å la folk studere der de bor, samtidig som de kan fortsette å jobbe. Det blir sagt at bibliotekaryrket er et modningsyrke. La de som bestemmer seg for å bli bibliotekarer etter fylte 25 også få muligheten til å nå målet uten å måtte slutte i jobb og forlate familien for å oppnå det" sier Bergo.

 

Sverige - den digitale høyborg? Högskolan i Borås, Sverige, utdanner bibliotekarer på deltid. Studiet er lagt opp som et fjernstudium, med ca. fire treff i Borås hvert år. 120 studiepoeng tas på deltid over fire år, og gir tittelen kandidat i biblioteks- og informationsvetenskap. For å bli tatt opp på studiet kreves vitnemål fra videregående skole, med eksamen i svensk og engelsk. For norske studenter kan man istedenfor ha eksamen i norsk. I tillegg må man fra før ha 60 studiepoeng som ikke er bibliotekfag. Søknadsfristen er på høsten, og kurset starter opp i januar hvert år. Det er også mulig å etteranmelde seg så lenge det er ledige studieplasser og man er kvalifisert etter kravene.

     Studiet er lagt opp til en stor grad som et selvstudium. Man leser hjemme, men det betyr ikke at man sitter isolert hvert på sitt sted. Högskolan anvender læreplatformen Ping Pong, hvor studentene kan kommunisere både med hverandre og lærerne på kursene. På treffene i Borås blir det gitt forelesninger som introduksjoner til de ulike kursene, og så blir ytterligere forelesninger lagt ut som lydfiler i Ping Pong. Her finner også studentene alle dokumenter vedrørende studiet, det vil si læreplaner, boklister, power-point presentasjoner til forelesningene, diskusjonsforum, chat, anslagstavle for beskjeder, forelesninger på lydfiler og mye mer.

     "En utilsiktet konsekvens av mine studier i Borås, er at jeg har blitt kjent med mange hyggelige mennesker, og har fått venner som jeg gleder meg til å se igjen hver gang jeg drar til Sverige. Jeg er nå halvveis i studiet, og etter to år som deltidsstudent gleder jeg meg til å fortsette studiene. Högskolan i Borås har etter mitt syn vært flinke til å utnytte digitale medier i opplegget av studiet. De utnytter den teknologien som finnes til å tilby et studium for alle dem som ikke har mulighet til å studere på heltid eller å flytte til det studiestedet som tilbyr bibliotekarutdanning. På denne måten blir det utdannet flere bibliotekarer enn det ellers ville ha blitt, " utdyper Bergo.

 

Paradoksene står i kø. Til forskning.no 18.01 sier bibliotekprofessor Ragnar Audunson ansatt ved Høgskolen i Oslo at "bibliotekene må endre seg, skal de overleve i den digitale tidsalder. Den digitale revolusjonen har ført til store endringer i samfunnet - og ikke minst har den endret forutsetningene til bibliotekene slik vi kjenner dem i dag".

     Gjelder ikke dette også for bibliotekutdanningen ved Høgskolen i Oslo?

     Er det ikke naturlig å tenke at bibliotekarutdanningen burde være den første til å ta i bruk alle slike nye tekniske hjelpemidler all den tid det er en vesentlig del av studiet å kunne bruke disse? Hvorfor er det slik at i Sverige omfavner de tekniske hjelpemidler som kan lette studiene og muliggjøre studier hjemmefra, mens det i Norge fortsatt er studier "på stedet" som gjelder?

     Norge og Sverige godkjenner hverandres utdanninger. De blir regnet for så like at en bibliotekarutdanning fra Sverige automatisk blir godkjent i Norge. I Sverige har de utdannet bibliotekarer "på distans" siden 1989. De har til og med fjernstudenter på heltid som aldri kommer til Borås. Eller er det slik at Høgskolen i Oslo ikke henger med i den digitale utviklingen og er blitt en digital sinke?