Ebøker og torpedoer

leder.jpgI disse dager klekker de norske forlagene ut politikken de skal legge seg på i forhold til ebøker. Hvordan skal de distribueres, hva skal de koste, hvordan skal forfatternes rettigheter og honorar sikres? Hvis alt går etter planen, får vi bransjens utspill i mars.

      Utfordringene fra ebøkene går direkte inn i folkebibliotekenes kjerne. Det vil i og for seg ikke være problematisk for bibliotekene å låne ut ebøker. Hvordan det praktisk skal skje, handler om å tilrettelegge teknologi. Men biblioteksektorens helligste prinsipp heter gratisprinsippet. Det kan skape et dilemma. Siden ebøker ikke har noen fysiske begrensninger, slik papirbøker har, vil enhver ebok i prinsippet kunne lånes ut et uendelig antall ganger. Konsekvensen av det kan bli at bibliotekene går bokbransjen rett i strupen. For hvorfor kjøpe en ebok, når den kan lånes gang på gang på gang - gratis, spør man seg nå i bokhandlerbransjen....(forts.)

 

leder.jpgI disse dager klekker de norske forlagene ut politikken de skal legge seg på i forhold til ebøker. Hvordan skal de distribueres, hva skal de koste, hvordan skal forfatternes rettigheter og honorar sikres? Hvis alt går etter planen, får vi bransjens utspill i mars.

      Utfordringene fra ebøkene går direkte inn i folkebibliotekenes kjerne. Det vil i og for seg ikke være problematisk for bibliotekene å låne ut ebøker. Hvordan det praktisk skal skje, handler om å tilrettelegge teknologi. Men biblioteksektorens helligste prinsipp heter gratisprinsippet. Det kan skape et dilemma. Siden ebøker ikke har noen fysiske begrensninger, slik papirbøker har, vil enhver ebok i prinsippet kunne lånes ut et uendelig antall ganger. Konsekvensen av det kan bli at bibliotekene går bokbransjen rett i strupen. For hvorfor kjøpe en ebok, når den kan lånes gang på gang på gang - gratis, spør man seg nå i bokhandlerbransjen.

 

Biblioteksektoren har to hovedvalg i denne saken. Det ene innebærer at man møter den digitale teknologien med blikket i bakspeilet hvor den analoge tiden lokker med overskuelig trygghet. Her viderefører man praksisen fra papirbøker med begrensning på antall eksemplarer. Man kjøper den siste bestselgeren av Jo Nesbø digitalt for X antall kroner, med en klausul om at fila kan kopieres (lånes ut) Y antall ganger. Ved hjelp av kunstig begrensning kan man videreføre dagens ordning med ventelister for å hindre at utviklingen løper løpsk. Når Y er nådd, stenges boka for utlån dersom ikke biblioteket utvider lisensen.

      Det andre valget handler om å ta konsekvensen av den nye teknologien: Kom til biblioteket og lån elektroniske bøker! Det finnes ikke lenger ventelister - alle får! Brukerne trenger ikke en gang å gå til biblioteket, men kan sitte hjemme og laste ned fra bibliotekets nettsider. Denne muligheten har vakt frykt i bokbransjen. I tidsskriftet Bok & samfunn, som eies av Den norske Bokhandlerforening, stiller redaktøren seg sterkt kritisk til det ABM-utvikling-støttede ebokprosjektet som går i regi av Buskerud fylkesbibliotek (se Bok og Biblitotek nr 6/09). Han kaller det en "urealistisk visjon" og mener at "Prosjektet E-lån ønsker en utlånspolitikk på e-bøker som i praksis vil undergrave bokmarkedet."

 

Temaet står allerede på dagsordenen i biblioteksektoren. Utfordringen blir tatt opp på Neptunseminaret i Bergen i februar og på Det 72. norske bibliotekmøtet i mars. Hva som kommer ut av diskusjonene, er det i skrivende stund (2.2.10) umulig å si. Jeg tror imidlertid at utfordringen fra ebøkene kan være den anledningen som gjør at biblioteksektoren virkelig blir nødt til å åpne opp for debatten om hva biblioteket skal være i framtiden. Debatten ble forsøkt satt i gang av Trond Andreassen og Liland gjennom en kronikk i Aftenposten (29.4.08). Reaksjonene fra biblioteksektoren den gang var temmelig avvisende og preget av arroganse. Det virket som om man ikke tålte at noen utenfor sektoren begynte å stille vanskelige spørsmål.

      I den debatten som kommer nå, er det viktig at de involverte partene legger an en analytisk holdning. Tradisjonelt har forlagene, bokhandlerne og bibliotekene til sammen dannet grunnmuren i det "litterære huset". Vil det fortsatt være slik? Eller vil det skje så store sprekkdannelser at hele bygningen kan rase sammen? Nå kommer debatten, og den blir heftig.

 

- Odd Letnes, redaktør