Viktig bok fra Danmark

30 Forskning - lite.JPG
Casper Hvenegaard Rasmussen (t.v.), Henrik Jochumsen og Jack Andersen har enda en gang gitt et spennende bidrag til hvordan vi bedre kan forstå den komplekse institusjonstypen som folkebibliotekene representerer. (Foto: Odd Letnes)
Danmarks bibliotekskole har vært noe av et lokomotiv i nordisk så vel som i europeisk bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskning og utdanning. Fagpersonalet har levert bidrag som ligger i den internasjonale fronten innen alle bibliotek- og informasjonsvitenskapens felter - kunnskapsorganisasjon og gjenfinning, bibliotek- og samfunn og litteratursosiologi og - formidling.

 

Tekst: Professor Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo, avd. JBI

 

Danmarks bibliotekskole har vært noe av et lokomotiv i nordisk så vel som i europeisk bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskning og utdanning. Fagpersonalet har levert bidrag som ligger i den internasjonale fronten innen alle bibliotek- og informasjonsvitenskapens felter - kunnskapsorganisasjon og gjenfinning, bibliotek- og samfunn og litteratursosiologi og - formidling.

 

Av professor Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo, avd. JBI

 

Nå er et nytt slikt bidrag kommet: "At forstå biblioteket - en introduktion til teoretiske perspektiver." Boka er redigert av Jack Andersen sammen med parhestene Henrik Jochumsen og Casper Hvenegaard Rasmussen. Den er en introduksjons- og lærebok som gir innføring i ulike teoretiske perspektiv som til sammen kan hjelpe oss til å forstå den komplekse institusjonstypen som folkebibliotekene representerer. Selv om boka er en introduksjons- og lærebok, bygger alle de ti forfatternes bidrag på egen, original forskning.

    Boka er delt inn i tre hoveddeler. Den første - Medier, tekst og brukere - trekker først og fremst på litteratur og medievitenskapelige tilnærminger. Bokas andre del har et samfunnsvitenskapelig perspektiv, mens bokas tredje og siste del har en historisk innfallsvinkel.

 

CLAUS SECHER GIR I SITT bidrag i den litteraturvitenskapelig orienterte delen en oversiktlig innføring i sjangerbegrepet - dets utvikling og hvordan det er forstått og brukt av ulike teoretikere. Han trekker særlig fram den danske filmteoretikeren Torben Grodal, som kategoriserer sjangre langs to dimensjoner: Identifikasjon versus distanse og passivitet versus aktivitet. Dimensjonen identifikasjon/distanse er knyttet til leseren - eller kanskje rettere filmpublikum - mens dimensjonen aktiv/passiv er knyttet til helten/heltinnen i verket. Poenget med å legge vekt på sjangerteori i bibliotek- og informasjonsvitenskap er, framholder Secher, den betydning den har i forbindelse med kjerneoppgaver som emneindeksering og formidling. "

    For en som ikke tilhører det litteraturvitenskapelige feltet må det imidlertid være tillatt å komme med et hjertesukk over det tekstbegrepet mange litteraturvitere anvender seg av. Det er så bredt og abstrakt at det langt på vei tømmes for mening. Hos Secher heter det innledningsvis at brev, reklamer, regninger, tidsskriftartikler og vitenskapelige avhandlinger kan betraktes som ulike tekstlige sjangre. Men har disse dokumenttypene noe meningsfylt til felles? En forskaling og en altertavle kan muligens begge kategoriseres under et felles begrep, for eksempel, trekonstruksjoner, og analyseres med utgangspunkt i trekonstruksjonsteori. Men er det særlig meningsfylt? Bør vi ikke overlate altertavla til kunsthistorikeren og forskalingen til bygningsingeniøren? Bør vi ikke på samme vis overlate regningene til økonomene, den matematiske avhandlingen til matematikerne og reklamebrosjyren til markedsføringsvitenskapen i stedet for å sause dem sammen i en meningsløs felleskategori som "tekster"?

    Men la det ligge. Dette er ikke det viktige ved Sechers bidrag. Hovedpoenget er at han på en prisverdig måte dokumenterer hvordan sjangerteorien kan bidra til å utvikle bibliotek- og informasjonsfaget som vitenskap og praksisfeltets repertoar på faglige kjerneområder.

 

JACK ANDERSEN følger opp i sitt kapittel med å diskutere digitale bibliotek med utgangspunkt i teorier og begreper fra retorikk og moderne sjangerteori. Han knytter særlig an til retorikkforskeren Carolyn Miller og hennes begrep om sjangre som sosial og kommunikativ handling. Dette bruker han så til å analysere tre konkrete danske digitale bibliotekfunksjoner. Det er befriende med en bibliotek- og informasjonsforsker som nærmer seg digitale bibliotek med et slikt teoretisk arsenal framfor tekniske protokoller. Det gir et grunnlag for å forstå og forske på digitale bibliotek som det de skal være: en videreutvikling av bibliotek som samfunnsmessige institusjoner.

 

HANS DAM CHRISTENSEN ARGUMENTERER for at bibliotekene bør gi bilder og visualitet et økt fokus. Skriftbasert kunnskap har dominert på bekostning av visuell kunnskap, hevder han. Det skyldes blant annet at den vestlige verdens selvforståelse med dens vekt på logikk, rasjonalitet og systematikk har styrt bibliotekene. Hans teoretiske forankring er først og fremst semiotikken. Men når han skal formidle kunnskap til oss om hva det visuelle kan bety, må han gjøre det i form av en tekstlig og lineær argumentasjon. Er det et paradoks for en som vektlegger bildets potensial som kunnskapsformidler eller er det et uttrykk for at tekstlig argumentasjon må ha hegemoniet når vi skal formidle eksplisitt kunnskap?

 

GITTE BALLINGS TEMA er resepsjonsanalyse som vi kan si fokuserer på den meningsskaping som skjer i møtet mellom en tekst som en forfatter sender fra seg og mottakeren. Også hun er opptatt av hva denne teoretiske tilnærmingen kan bety for bibliotekfaglige kjerneoppgaver som for eksempel indeksering. Men også Balling legger til grunn et altomfattende tekstbegrep som denne anmelder ikke er fortrolig med. Og en ting til: Tilnærminger som må være beslektet med resepsjonsteori har siden slutten av 70-tallet stått helt sentralt i bibliotek- og informasjonsvitenskapen, for eksempel i form av Brenda Dervins sense making-teori. Få av dem som med bakgrunn fra det litteraturvitenskapelige feltet gjør bruk av resepsjonsteori, knytter an til denne tradisjonen. Det burde de. Det ville bringe resepsjonsteorien i dialog med hovedstrømmer i bibliotek- og informasjonsvitenskapen og slik sannsynligvis øke dens relevans og bidrag.

 

DEN SAMFUNNSVITENSKAPELIG orienterte delen av boka starter med Jochumsen og Hvenegaard Rasmussens gjennomgang av grunnbegreper hos Bourdieu - habitus, kulturell kapital, sosiale rom og sosiale felt. Forfatterne gir en presis og god oppsummering av Bourdieus teoretiske apparat, og siden de selv har levert fremragende forskning om folkebibliotek der de har gjort bruk av dette teoretiske apparatet, har de ingen problemer med å vise dets relevans for bibliotek og informasjonsfaglig forskning.

    De samme forfatterne følger opp med et kapittel om bibliotekene og det som de kaller opplevelsessamfunnet. Hva er en opplevelse? Det kan defineres som en definisjon ved et produkt eller en tjeneste som går ut over den konkrete nytteverdien og de materielle kvalitetene. Den danske statsviteren Torben Beck Jørgensen har definert kvalitet som det du ikke hadde savnet dersom det ikke hadde vært der, for eksempel bibliotekaren som i sin tjenesteyting går utover det man med rimelighet kan forvente- som gjør noe utover "å levere varene" som det heter i moderne språkbruk. Da vil vi gå fra biblioteket med en opplevelse.

    Men nå betyr også opplevelse noe annet og mer happening-preget. Barnebibliotekaren som driver litteraturformidling grundig, langsikt og med kvalitet, legger et grunnlag for varige litterære opplevelser. Men hennes barneavdeling er ikke noe opplevelsesbibliotek. Trekker hun derimot inn popartisten Marion Ravn i en formidlingshappening, vil det nærme seg noe. Men problemet er at det er en opplevelse man er fort ferdig med. Hva skal komme etterpå? Victoria Beckham? En ny happening, som man også er fort ferdig med og som krever en ny og enda mer spektakulær oppfølging?

    Jochumsen og Hvenegaard Rasmussen presenterer en del bibliotek i USA og Danmark som er designet som spektakulære opplevelsessentra. Problemet er sannsynligvis at etter tredje gangs besøk er det spektakulære blitt dagligdags. Da vil den opplevelsesnarkomane gå et annet sted. Det er et dilemma når en skal tilpasse seg opplevelsesøkonomien. Kanskje det stabile og langsiktige arbeidet preget av profesjonell kvalitet allikevel er det vi bør sette vår lit til.

 

NANNA KANN-CHRISTENSEN tar for seg institusjonell teori som et perspektiv som kan hjelpe oss til å forstå bibliotek. Den institusjonelle teorien setter spørsmålstegn ved forestillingen om at vi styres av rasjonelle kalkyler. Vel så ofte styres vi av institusjonaliserte normer: Jeg er bibliotekar - hva er det riktig av en bibliotekar å gjøre i denne situasjonen. Flygeren som gikk to ganger gjennom flyet som hadde styrtet i Hudson-elva nylig for å forsikre seg om at alle passasjerer hadde kommet seg ut, ble ikke styrt av nytte-kostnadskalkyler men av normer om hva slags adferd som sømmer seg en flykaptein i en slik situasjon. Slike institusjonaliserte normer er viktige for at vi er villige til å stå på litt ekstra. Samtidig kan de ikke forandres vilkårlig. Det er det viktig å forstå for den som skal lede en endringsprosess. Kann-Christensen gir en god oppsummering av ulike retninger i institusjonell teori så vel som en god og fyldig oppsummering av nordisk bibliotekforskning som bruker slike perspektiver. Jeg vil imidlertid mene at skillet hennes mellom det hun kaller tradisjonell institusjonell teori med vekt på normer og verdier, og nyinstitusjonell teori som for eksempel vektlegger oversettelser av organisasjonsoppskrifter, er feilaktig. Den normative tilnærmingen til for eksempel James G. March og Johan P. Olsen er et nyinstitusjonelt perspektiv.

 

HANS ELBESHAUSEN OG CAMILLA MORING ser på biblioteket som en læringsarena i det flerkulturelle samfunnet blant annet med utgangspunkt i Laves og Wengers teori om praksisfellesskap. Å forstå bibliotekenes rolle i det flerkulturelle er en av de mest sentrale utfordringene folkebibliotekene i dag står overfor. Elbeshausens og Morings bidrag er svært viktig i så måte. Det bør studeres og diskuteres av folkebibliotekarer over det ganske land.

    Men artikkelen er preget av noen uklarheter: De skisserer to rammer for kulturell læring i biblioteket: På den ene side biblioteket som kulturelt frirom, der alle kulturer er likeverdige og der bibliotekaren fremmer likeverdig og brobyggende kommunikasjon, på den andre siden kontaktsoner som er preget av maktrelasjoner og ulik fordeling av kulturell og sosial kapital. Her vil den kulturelle læringsprosessen være annerledes. Så skisserer de to typer av lokalsamfunn: lokalsamfunn med mange etniske minoritetsgrupper, som de knytter til kontaktsonemodellen og lokalsamfunn preget av kulturelt mangfold, som de knytter til modellen med biblioteket som kulturelt frirom. For en leser er ikke forskjellen på lokalsamfunn med mange etniske minoriteter og kulturelt mangfoldige lokalsamfunn uten videre åpenbar. Heller ikke er forbindelsen mellom de to modellene for kulturell læring og de to ulike typene lokalsamfunnskontekst tydeliggjort.

 

BOKAS SISTE DEL tar for seg historiske innfallsvinkler til å studere biblioteket. Laura Skouvig ser på fruktbarheten av Foucaults diskursanalytiske apparat når man skal analysere forstå folkebibliotekene. Niels D. Lund ser på bibliotekhistorie i et bredt perspektiv: Historie som vitenskap, historie som institusjonshistorie (for eksempel i et profesjonsbyggende perspektiv) og historie som politikk, slik det kommer til uttrykk i de siste årenes opptatthet av kulturarvsprosjekter. Erindringspolitikk, som han tar opp i et avsnitt, kan gi folkebibliotekene viktige oppgaver - ikke minst i et flerkulturelt perspektiv. La hans konklusjon i norsk oversettelse oppsummere det hele:

    "Det synes sikkert at jo raskere nåtidsendringene er, jo mer uoversiktlig og usikker framtidshorisonten avtegner seg, jo mer trenger fortida seg på - som mulighet til flukt og trøst men like mye som en kilde til frigjøring og forståelse". Altså: Den historiske og verdimessige forankringen vi har som profesjon er en ressurs når vi skal møte og håndtere forandring.

    Enda en gang har forskere fra Danmarks bibliotekskole gitt oss et viktig og vektig bidrag til faglig refleksjon. Boka er herved anbefalt på det varmeste.

 

 

Les utdrag av boka:

 

Ikke bare til opplysning - Biblioteket i opplevelsessamfunnet  

 

Det digitale biblioteket som sosial og kommunikativ handling