Finanskrisa utfordrer biblioteksektoren

8 Finanskrise-oppslag.jpgFinanskrisa kan få både positive og negative følger for biblioteksektoren. Hos Biblioteksentralen har de allerede merket at ikke alt er helt som før.

 

Tekst: Merete Lindstad, frilansjournalist

8 Finanskrise-oppslag.jpgFinanskrisa kan få både positive og negative følger for biblioteksektoren. Hos Biblioteksentralen har de allerede merket at ikke alt er helt som før.

 

Tekst: Merete Lindstad, frilansjournalist

Foto: Odd Letnes

 

- 2008 var et spesielt år for oss, og de ti første månedene var strålende, sier Trine O. Schøning, salgs- og markedsdirektør i Biblioteksentralen.

     Men så endret situasjonen seg noe. Salget i november og desember ble ikke helt som forventet.

     - Mot slutten av året har vi som regel et godt salg. Da er det alltid noen bibliotek som har en pott igjen, penger som de bruker til nyinnkjøp, forteller Schøning. - Men nå fikk vi inntrykk av at det var færre som hadde penger igjen å bruke, og at det var flere enn normalt som hadde fått innkjøpsstopp på slutten av året.

     Hun mener tilstrammingen kan ha sammenheng med finanskrisa. Når rentene stiger og børsene faller, rammer det også folkebibliotekenes eiere - kommunene.

     - Renteøkningen gjennom hele 2008 påførte kommunene økte utgifter. I tillegg har fallende børskurser gjort at premien har gått opp på den kommunale pensjons- og forsikringsordningen i KLP.

 

INNKJØPSSTOPP. Folkebiblioteket i Tromsø er blant av dem som fikk innkjøpsstopp i oktober. Da var imidlertid budsjettet til bokkjøp allerede brukt opp, så biblioteket kuttet andre steder. For eksempel ble det ikke kjøpt inn nye datamaskiner til erstatning for ødelagte.

     - Årsaken til innkjøpsstoppen var overforbruk i andre enheter i kommunen. Men dette er del av en hverdag vi har levd med i mange år, sier biblioteksjef Paul Henrik Kielland.

     Han er ikke umiddelbart bekymret for trangere økonomi som følge av finanskrisa. I 2009 har Tromsø folkebibliotek fått bevilget det samme som i 2008, og med kompensasjon for lønns- og prisøkning.

     Men Kielland har sine tanker om hva som kan skje dersom det skulle bli merkbart større arbeidsledighet.

     - Hvis folk mister jobben og får dårligere råd, men mer tid, er det mulig at flere vil finne veien til biblioteket, sier Paul Henrik Kielland. - På den andre siden vil lavere skatteinntekter gi dårligere kommuneøkonomi.

 

FRA BUTIKK TIL BIBLIOTEK. Biblioteksjef Geirr Karlsen i Kongsberg ser for seg både positive og negative konsekvenser av finanskrisa. På kort sikt vil biblioteksektoren kunne oppleve økt publikumstilstrømming.

     - Det første folk kutter i hvis det kniper økonomisk, er småting som den boka eller cd-en som du egentlig kan klare deg uten. I media har det vært snakket om at folk har begynt å hoppe av kjøpespiralen, sier Karlsen.

     At flere vil finne veien til biblioteket er ikke utopisk. Det finnes i hvert fall tegn som tyder på at forbrukerne har kuttet noe ned i bokinnkjøpene. I midten av desember kunne dagsmediene fortelle om bokhandlere som strammet inn på pengebruken. Ifølge Aftenposten 11. desember hadde flere innført innkjøpsstopp. Årsaken var tregt salg og urovekkende statistikker for oktober og november.

     - Kanskje blir det sånn nå at folk ikke uten videre kjøper den nye boka til 398 kroner, men tenker seg om og låner den på biblioteket i stedet, sier Geirr Karlsen.

 

SATSER 110 PROSENT. På Kongsberg har folkebiblioteket ikke fått noe kutt i budsjettet fra 2008 til 2009, og biblioteksjefen ser ingen grunn til umiddelbar bekymring for økonomien.

     - Jeg sover godt om natta, forsikrer Karlsen. - Men på lang sikt kan det være grunn til å frykte at folkebibliotekene står i faresonen dersom eierne våre, kommunene, må begynne å spare penger. Det er verre å knipe på sykehjemmene enn i kultursektoren.

     På spørsmål om hvordan han ser for seg eventuelle nedskjæringer, skisserer Karlsen to alternativer. Det ene er å fortsette med samme åpningstider og samme antall filialer, men med et dårligere tilbud.

     - Det andre alternativet er å kutte åpningstider eller filialer, men kjøre på 110 prosent når det er åpent. Og det er bedre enn å ha et 70 prosent tilbud hele tiden, mener Geirr Karlsen.

 

UBESATTE STILLINGER. Ifølge direktør for ABM-utvikling, Leikny Haga Indergaard, er bibliotekledere rundt om i landet opptatt av den økonomiske uroen.

     - I møter med ledere for fylkesbiblioteker og større folkebiblioteker har jeg registrert en allmenn bekymring for kommuneøkonomien framover. Enkelte har derfor valgt å ikke utlyse ledige stillinger, opplyser Haga Indergaard.

     Hun føyer seg inn i rekken av dem som tror at flere vil oppsøke bibliotekene hvis folk får dårligere råd og det blir flere uten arbeid. For eksempel er både arbeidsledige og personer med innvandrerbakgrunn allerede storbrukere av bibliotektjenester.

     Leikny Haga Indergaard trekker fram flere mulige lyspunkter: - Når regjeringen sier den vil iverksette tiltak som for eksempel bygging av kulturbygg, vil det kunne komme biblioteksektoren til gode.

 

OPTIMISTISK. Også nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein har merket seg regjeringens signaler. Hun kan ikke se at finanskrisen vil ha noen umiddelbare negative konsekvenser for biblioteksektoren.

     - I den grad finanskrisen får konsekvenser for oss, vil det kunne være i en positiv retning, mener Moe Skarstein. Hun viser til regjeringens bebudede tiltakspakke rettet inn mot bygg- og anleggsbransjen.

     - Dette innebærer at Nasjonalbiblioteket kanskje kan få realisert byggeprosjekter på et tidligere tidspunkt enn planlagt. Regjeringen har også gitt signaler om sysselsettingspakker generelt. Det kan komme både Nasjonalbiblioteket og andre bibliotek til gode om vi har prosjekter hvor dette kan nyttes, sier Vigdis Moe Skarstein.

 

- - - - -

 

Intervjuene til denne artikkelen ble gjort i desember 2008. Siden da har finanskrisen rullet og gått med store redningsaksjoner både for finansvesenet og deler av næringslivet.

Har det skjedd noe i din kommune som kan få konsekvenser for bibliotekdriften? Får du noen signaler om at situsjonen kan stramme seg til?

Legg i så fall gjerne inn enn kommentar.