En felles nordisk forskningsplattform

piler-red.jpgDen nordiske modellen med sjenerøse universelle velferdsordninger, mindre lønnsforskjeller enn det man finner i de fleste andre land og et relativt høyt skattenivå, skal ifølge konvensjonell økonomisk teori i liten grad stimulere til innovasjon og økonomisk vekst. Men det har den vist seg å gjøre. Den nordiske modellen har gitt langt bedre resultater enn de oppskriftene som Det internasjonale pengefondet og Chicagoskolen anbefaler - og til langt lavere kostnader i form av sosiale konflikter.

 

Av professor Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo, avd. JBI

piler-red.jpgDen nordiske modellen med sjenerøse universelle velferdsordninger, mindre lønnsforskjeller enn det man finner i de fleste andre land og et relativt høyt skattenivå, skal ifølge konvensjonell økonomisk teori i liten grad stimulere til innovasjon og økonomisk vekst. Men det har den vist seg å gjøre. Den nordiske modellen har gitt langt bedre resultater enn de oppskriftene som Det internasjonale pengefondet og Chicagoskolen anbefaler - og til langt lavere kostnader i form av sosiale konflikter.

 

- Av professor Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo, avd. JBI 


 

INVESTERINGER. Kan vi også snakke om en nordisk folkebibliotekmodell? Det spørsmålet har de 12 bibliotek- og informasjonsvitenskapelige instituttene ved nordiske universitet og høgskoler stilt seg. Det har resultert i at man har utviklet en felles plattform for forskning om folkebibliotek. I tillegg til de nordiske institusjonene deltar også de baltiske landa i dette samarbeidet.

   Utgangspunktet er at de nordiske landa har investert til dels betydelig mer enn de aller fleste andre - om ikke alle andre - vestlige land. Danmark, Finland og Sverige ligger milevidt foran alle andre land i Europa med hensyn til bevilgninger pr. innbyger til folkebibliotek. Men også Norge - selv om vi ligger langt bak våre nordiske naboer - ligger nær den europeiske toppen.

   Nordiske folkebibliotek framstår åpenbart som relevante for befolkningen. Andelen som er brukere, er høy. Bibliotekene har vært sett på som instrumentelle med hensyn til å utjevne ulikheter i tilgangen til utdanning, kunnskap og kultur. Samtidig kan det synes som om folkebibliotekenes historiske og verdimessige røtter i større grad enn i mange andre land har vært påvirket av demokratiske og folkelige bevegelser. Eksempler er arbeiderbevegelsen og avholdsbevegelsen i Sverige, høyskolebevegelsen og bøndenes samvirkebevegelse i Danmark og bevegelser som har representert periferien i Norge, for eksempel målbevegelsen - bevegelser som også har vært sentrale aktører i utformingen av de nordiske velferdsstatene.

 

1. MENINGSFULLT? Forskningsplattformen er delt i tre satsingsområder. Den første ser på folkebibliotekenes situasjon med utgangspunkt i de mer overordnede utfordringene som de nordiske velferdsstatene står overfor. Her pekes det på konkrete forskningsutfordringer som for eksempel: Begrepet "Den nordiske folkebibliotekmodellen" er en konstruksjon. Er det en meningsfull konstruksjon? Hva er det i så tilfelle som konstituerer den og hvordan har den vokst fram?

   Markedsliberalismens dominans utfordrer det tradisjonelle verdigrunnlaget folkebibliotekene har bygd på. I sosialdemokratiets glansdager kunne folkebibliotekfeltet si til makthaverne: Vi har et prosjekt som passer som hånd i hanske til deres mål om å fremme likhet. Slik er det ikke nødvendigvis lenger. Hvordan bør folkebibliotekfeltet reagere? Ved å tute med de uglene som er i mosen og tilpasse seg nye ideologiske trender? Ved å være fakkelbærere for de gamle verdiene? Ved å tilpasse det etablerte verdigrunnlaget til nye utfordringer? Forskning kan hjelpe feltet til å reflektere over slike utfordringer og plattformen ønsker å bidra til det.

   Men man må være villig til å stille enda mer fundamentale spørsmål. Har bibliotekene en funksjon i det postmoderne samfunnet? Hva var bibliotekenes funksjon i den velferdsstaten som industrisamfunnet skapte? Er den funksjonen relevant nå?

   Hva med det multikulturelle samfunnets utfordringer. Det er nå et mål å legge til rette for og stimulere til kulturelt mangfold. Samtidig forutsetter demokratiet at vi kan snakke sammen på tvers av kulturell tilhørighet. Det forutsetter et kritisk minimum av verdimessig fellesskap. Kan bibliotekene, som brukes av alle grupper og som er arenaer som synliggjør de ulike kulturelle uttrykkene, spille en rolle i å løse denne spenningen mellom mangfold og fellesskap, dvs. samfunn?

 

2. LÆRINGSARENA. Plattformens andre område ser på folkebiblioteket som læringsarena, først og fremst i forhold til informasjonskompetanse, og arbeidsdeling og samarbeid mellom skole og bibliotek. Her er det formulert tre konkrete spørsmål og delprosjekter:

   Hvilke holdninger har bibliotekarer og lærere når det gjelder ulike aspekter knyttet til informasjonskompetanse og læring og hvilke holdninger har en til samarbeid og rollefordeling mellom de to profesjonene?

   Studier av "best practice" med hensyn til å integrere informasjonskompetanse i læreplaner i grunn- og videregående skoler.

   Hva framstår som "best practice" med hensyn til å integrere undervisning i informasjonskompetanse i klasseromsundervisningen i de enkelte fag?

   Ambisjonene er store. "The project aims at theoretical breakthroughs in information literacy education and expanding collaboration between information seeking and learning research".

 

3. DIGITALISERINGEN. Det tredje satsingsområdet skal ta for seg folkebibliotekene og digitaliseringen. Her er det formulert forskningsspørsmål som for eksempel:

   Hvordan influere endringer i medialandskapet folkebibliotekenes tjenester og bruken av dem?

   Hva slags nye digitale tjenester leverer folkebibliotekene?

   Hvordan fungerer folkebibliotektjenester sammenlignet med konkurrenter, for eksempel søkemotorer?

   Er det mulig å utvikle et fullt ut digitalt folkebibliotek?

Hvordan er forholdet mellom digitalisering av den kulturelle og litterære arven og folkebibliotekenes tradisjonelle kjerneverdier som lik og gratis tilgang, transparens og åpenhet og stabilitet og permanens? Understøttes eller utfordres kjerneverdiene?

   Hvilke endringer i bildene av hva folkebibliotek er leder digitaliseringen til?

 

100-ÅRINGER. Bibliotekforeningene i Finland, Norge og Sverige står alle foran 100-årsmarkeringer. Det gjør en slik felles satsing på forskning om den nordiske folkebibliotekmodellen - dens røtter og potensial i det flerkulturelle og digitale samfunnet - ekstra relevant. Forhåpentligvis kan plattformen også være et utgangspunkt for et forskningssamarbeid fram mot disse 100-årsmakeringene mellom forskningsinstitusjonene og foreningene.

   En slagkraftig bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskning i Norden forutsetter samarbeid. Institusjonene i hvert enkelt land er for små til å utvikle et tilstrekkelig miljø alene. Vi har etter hvert utviklet gode tradisjoner for et slikt samarbeid, ikke minst når det gjelder forskerutdanning der vi har en felles forskerskole som det nettopp er vedtatt å videreføre. Plattformen for folkebibliotekforskning er et nytt eksempel på dette samarbeidet.